Storbanken Citi rigger seg til for å ta imot små selskaper i kundeporteføljen.
Storbanken Citi gjør seg lekker for de norske, små: «Bare et spørsmål om tid før vi investerer»
Den internasjonale venturesjefen til Citi har fått øynene opp for teknologiutviklingen i Norge.
Verdens største tilbyder av finansielle tjenester, Citigroup, har over tre tiår med erfaring fra Norden og Norge. Hittil har de imidlertid hovedsakelig vært en aktør for de store konsernene.
Nå er det i ferd med å endre seg, ifølge Pål Rokke. Han leder stobankens norske avdeling. Selskapet har etablert en egen divisjon for små- og mellomstore bedrifter, som de nå skal styrke.
– Omstillingen av den norske økonomien skjer nå. Mer fornybart, mer ny teknologi. Vi vil i større grad knytte oss til det, med kunnskap, med kapital, og med vårt globale fotavtrykk, sier Rokke.
Samtidig som de lokale avdelingene til Citi i Norden har rigget for vekst gjennom mindre selskaper som kunder, har gruppens venturearm, Citi Ventures, funnet veien hit. Før pandemien frekventerte venturesjef Ornit Shinar de skandinaviske landene, og Oslo spesielt.
– Det er bare et spørsmål om tid før vi gjør vår første investering her, sier hun til Shifter.
Den riktige muligheten
Investeringsselsakpet forvalter ifølge Crunchbase omkring 40 milliarder kroner i investert og kommitert kapital. I porteføljen har de selskaper som Square og Docusign.
I Norge har Citi blant annet inngått et partnerskap med fintech-inkubatoren The Factory, og opplyser at de har tett kontakt med andre huber, inkludert blant andre Finstart Nordic.
– Vi må finne det riktige selskapet, på rett utviklingsstadium. Vi har ikke gjort noen investeringer i Norge ennå, men vi forventer å gjøre det snart. Og ettersom markedet modnes, vil det bli flere muligheter, sier Shinar.
Hun legger til at riktig utviklingsstadium betyr ulike ting i ulike marked for Citi. I Norge, hvor selskapets venturevirksomhet er helt fersk, vil det være snakk om mer modne selskaper, gjerne en A-runde godt over 10 millioner kroner. I markeder hvor de har mer erfaring, går de inn tidligere. I London, for eksempel, er de godt kjent, og i Sverige mer enn i Norge.
– Men det handler mer om å finne den riktige muligheten. Derfor jobber vi også tett med de lokale ventureinvestorene, ifølge Shinar.
Det ufravikelige kravet
Et ufravikelig krav er imidlertid at investeringene Citi gjør, skal være av strategisk art. Det betyr at banken ikke bare vil ha solid gevinst ved exit, men dra nytte av teknologien.
– Vil den første nordiske ventureinvesteringen vår være i Norge? Kanskje. Det handler mer om den rette muligheten byr seg, derfor knytter vi sterke bånd i hvert enkelt av de nordiske landene.
– Hvorfor er nå riktig tidspunkt for å gå inn i Norge?
– Dere har forandret dere i Norge. Myndighetene bruker mer offentlige penger på å utvikle økosystemet. Man kan se et tydelig skifte. Det er et vippepunkt mellom uinteressant og spennende. Nå begynner det å vokse frem såpass mange gode selskaper som gjør det bra, og da blir det interessant. Norge har stadig flere gode selskaper som gjør det bra, noe som gjør det enda mer interessant.
Internasjonale penger
Det er også én annen viktig faktor som gjør Norge langt mer attraktiv for Citis ventureavdeling nå: internasjonal kapital er både til stede og aktiv i økosystemet. Softbanks nylige milliardinvestering i Kahoot er det seneste i rekken av flere store VC-selskap som har viet norske selskaper oppmerksomhet.
– Vi har sterke bånd med de store investorene. De er i vår bakgård, og nå er de i deres. Så snart de begynner å investere, indikerer det at selskaper har gjør fremskritt, og at større runder sannsynligvis er underveis, sier Shinar og legger til:
– Dessuten liker investorer å gå til steder som kan vise til suksess. Alle ungene mine bruker Kahoot.
