Studentene brukte pandemien til å starte droneselskap for frakt av biologiske prøver: Nå skal de fly utenfor landets grenser
Aviant-gründerne er knapt ferdig med studiene, men selskapet deres flyr høyt, og har allerede flere betalende kunder.
Publisert
Sist oppdatert
Det begynte med at de tre masterstudentene på NTNU var på utveksling på prestisjeuniversitetet MIT i Boston i 2019. Der hadde de noen av verdens ledende droneeksperter som forelesere. Samtidig så de i de amerikanske mediene hvordan Google hadde begynt å levere mat hjem via droner.
- Vi tenkte at nå skjer det. Hvis selskaper som dette begynner å gjøre det, vil reguleringen komme på plass. Leveringsdroner kommer til å komme, så hvorfor skulle ikke vi være de første som gjør det i Norge, sier administrerende direktør og gründer Lars Erik Fagernæs i Aviant.
Etter oppholdet i Boston har det gått fort fremover. Gründerne fikk raskt et forskningssamarbeid med St. Olavs Hospital om å frakte biologiske prøver mellom Røros og Trondheim. I august starter de frakt av medisinsk materiale i kommunene Jämtland og Västerbotten i Sverige, samtidig som kontrakten med St. Olavs har blitt utvidet til en betalende avtale. I tillegg til de tre kontraktene de allerede har, har de fått henvendelser fra ytterligere fem aktører.
Sabla nerdeteam
Alle tre i gründerteamet er sivilingeniører fra NTNU, Herman Øie Kolden innen fysikk og matematikk, Bernhard Paus Græsdal innen kybernetikk og robotikk, Lars Erik Fagernæs innen datavitenskap.
- Vi er noen sabla nerder og kjempeglade i teknologi. Så vi har en veldig interesse for feltet, forteller Fagernæs om hvorfor det ble akkurat droner.
Tidligere har han vært med å starte story-startupen Gobi. Han har også vært praktikant i Lockheed Martin, men det var ikke særlig fristende å gå videre med å utvikle droner for militært bruk.
- Jo eldre du blir, jo mindre lyst har du til å gjøre noe militært. Tanken på å bygge noe som er laget for å destruere, gir meg veldig lite. Her flipper vi det heller andre veien, vi bygger noe som gjør en forskjell, noe som forhåpentligvis kan redde liv og bidra til samfunnet. Det er skikkelig givende og motiverende.
Valgte helse
Aviant-gründerne har fått rett i sine antagelser om at reguleringene ville komme.
- Det kom helt nye dronereguleringer i 2021 i hele EU som åpner opp for mye mer komplekse operasjoner. Dette gjør det faktisk lovlig å levere tjenesten vi ønsker, sier Fagernæs.
Det var ikke gitt at de skulle begi seg inn i helsesektoren, men selskapet ble offisielt startet i begynnelsen av koronapandemien, og da var de ikke lenger i tvil.
- Veldig mange svakheter i dagens helselogistikk kom frem. Et eksempel var frakt av biologiske prøver. Det ble derfor naturlig at vi starter med å fokusere på dronetransport mellom sykehus.
Byråkrati som utfordringer
Det høres kanskje ut som en lek, men hvis du som gründer er allergisk mot byråkrati og papirarbeid, er dronetransport ikke det du skal gi deg i kast med. Til tross for at selskapet fortsatt er ungt, og gründerne leverer masteroppgavene sine først i sommer, har de en ansatt som jobber fulltid med reguleringsspørsmål.
- Regelverket er veldig strengt, så dette er en kjempestor del av det vi gjør, forteller Fagernæs.
Aviant har utarbeidet et dokument på over 120 sider som i detalj beskriver nærmest hver centimeter av driften og hvordan de går frem. Alt handler om hvordan man minimerer risikoen for skade på mennesker og bygninger når man ikke har visuell kontakt med dronen, annet enn gjennom kameraet på farkosten.
Lavtflyvende
I forskningssamarbeidet gründerne har med St. Olavs Hospital, flyr de en 120 kilometer lang teststrekning mellom Røros og Trondheim, og første flytur ble gjennomført i februar. Dronen er koblet opp via 4G og følger terrenget 120 meter over bakken, i et sjikt det ikke er fare for å treffe helikoptre eller fly, samtidig som det er langt nok unna bakken.
Underveis har de flere landingssteder der de kan ta dronen trygt ned manuelt, dersom det skulle oppstå noe uforutsett.
- Har dere fått noen reaksjoner på flyvningene?
- Ingen direkte, men vi har jo snakket med mange bønder i forbindelse med at vi skulle finne landingssteder. De har jo sett og hørt oss. Men når vi sier hva vi skal gjøre, og at det er for å forbedre logistikken for medisinske prøver, da støtter de veldig opp om det.
Businessmodellen
Forretningsmodellen de legger opp til, er enkel: Kunden betaler en fast sum i måneden, for et predefinert antall leveranser mellom to punkter.
- Transporten er automatisert, men en dronepilot følger den hele veien via skjerm, i tilfelle noe galt skulle skje. Planen er vel å effektivisere dette?
- Ja, uten tvil. Businessmodellen går opp fordi en drone kan ta over for en person. Hvis du skal ha en pilot per drone, kan du like godt ha en som kjører en bil på strekningen. Så planen er å ha en operatør som kan følge mange droner samtidig, og ta over kontrollen dersom det skulle skje noe.
Samtidig er det på svingete og bratte norske veier en absolutt forbedring av reisevei. Dronen bruker bare halvparten av tiden en bil gjør på strekningen mellom Røros og Trondheim.
Så langt har de kjøpt inn ferdigbygde droner, får så å ta ut det meste av elektronikken og sette inn sine egne komponenter, alt fra 4G-modemet, mer avanserte sensorer og en bedre strømmåler.
- Vi skreddersyr en drone som allerede fungerer godt. Det er ikke noe poeng å bygge noe hvis vi kan kjøpe det i markedet. Så selv om vi er nerder, og har lyst til å bygge dem selv, må vi være pragmatiske, sier Fagernæs.
Investorer og konkurrenter
Nå venter en runde med finansiering om ikke så lenge, rett og slett for å holde tritt med de mange forespørslene som har kommet inn.
Nylig fikk de tildelt et kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge på 1,5 millioner kroner. I tillegg har de fått en million kroner fra Forskningsrådets StudEnt-ordning og hentet 1 million i investorkapital. Målet i den nye runden er å hente inn til sammen seks millioner kroner, inkludert støtten fra de offentlige aktørene. Det skal blant annet gå til å øke antall ansatte fra fem til ni personer i løpet av sommeren.
Aviant er ikke helt uten konkurrenter på området, og flere andre norske aktører er i gang med lignende prosjekter, ifølge en artikkel i Dronemagasinet som skrev om gründernes prosjekt i mai.
Blant annet har Oslo Universitetssykehus gjennomført en testflygning sammen med selskapet Senseloop.
– Konkurransen viser at det fins et marked, og den gjør at man bygger hverandre bedre. Jeg tror uansett ikke at konkurransen først og fremst er norsk, den er internasjonal. Jeg tenker at man heller bør samarbeide i Norge, og se på konkurransen som et VM, hvor de største konkurrentene er de internasjonale aktørene, sa Fagernæs til Dronemagasinet den gangen.