Svenske myndigheter skal kontrollere bud som leverer mat. Skattetaten i Norge følger utviklingen nøye

Det svenske Skatteverket skal kontrollere bransjen for levering av mat i år, etter at en pilotstudie viste omfattende juks og feil blant budene som leverer for de store plattformselskapene som Foodora og Bolt.

Den norske Skatteetaten har i lengre tid også fulgt bransjen nøye.

– Skatteetaten er svært godt kjent med de skattemessige problemstillingene knyttet til forretningsmodeller der arbeider jobber gjennom digitale plattformer, også omtalt som GIG-økonomi, sier Stig Flesland i Skatteetaten.

– Vi har jobbet aktivt for å skaffe oss innsikt i denne delen av økonomien, legger hun til, og viser til at de løftet problemstillingen under Arendalsuka i fjor.

Svenske skattemyndigheter mistenker omfattende juks innen matlevering

Under sommer-arrangementet presenterte Skatteetaten er kunnskapsnotat for gig-økonomi, som Shifter har fått tilsendt, hvor det heter at «økt bruk av digitale plattformer og betalingsløsninger vil svekke Skatteetatens oversikt og tilgang til betalingsinformasjon».

Etaten konkluderer med at det vil gjøre det mer utfordrende å beskatte korrekt.

I det mest sannsynlige scenarioet anslås det at Skatteetaten vil være på etterskudd, fordi press på etatens ressurser skaper handlingsrom for trusselaktører.

Siden det norske skattesystemet er bygget opp rundt tilgang på gode tredjepartsopplysninger, og at det er meget sannsynlig, ifølge etaten, at det i årene frem mot 2023 vil være flere som ikke får hele etter deler av sin inntekt rapportert gjennom tredjepartsopplysninger, og, igjen ifølge etaten, at det er lite sannsynlig at nasjonal og internasjonal lovregulering vil være i forkant av trusselbildet knyttet til gig-økonomien, er det sannsynlig at trusselaktører vil utnytte det uregulerte handlingsrommet.

Mens Oda-sjefen vil bygge opp egen logistikksatsing i Europa, drømmer andre om en norsk versjon av Amazon Prime

– Vi jobber kontinuerlig for å få et best mulig kunnskapsgrunnlag om de ulike forretningsmodellene. Denne kunnskapen brukes til å jobbe både med forebyggende tiltak og til å gi mer tilpasset veiledning. Vårt utgangspunkt er at vi ønsker å gjøre det lettest mulig for aktørene å gjøre rett skattemessig, sier Flesland.

– På generelt grunnlag er det den skattepliktige som har ansvar for å innrapportere inntektene til Skatteetaten i tråd med regelverket. Opplysningsplikten for skattepliktige og tredjeparter overfor Skatteetaten gjelder også for denne type selskaper og forretningsmodeller. De som ikke følger regelverket, løper alltid en risiko for å bli kontrollert og fulgt opp. Det gjelder også for disse foretakene, avslutter han.