Last mile

Mens Oda-sjefen vil bygge opp egen logistikksatsing i Europa, drømmer andre om en norsk versjon av Amazon Prime

Enhetsøkonomi blir avgjørende i kampen om å levere varer og mat hjem til folk.

Carl Munthe-Kaas i Oda og Bjarne K. Lie i Verdane Capital.
Publisert Sist oppdatert

Kortversjonen

  • Hva er saken? Hvem vinner i racet til dørstokken? Hva det faktisk koster å gjennomføre en levering varierer mye mellom de mange aktørene som er med i kampen. Mens enkelte kilder peker på 65 kroner per levering, vil andre hevde at tallet er mindre viktig, så lenge de går i pluss og øker volumet mer enn konkurrentene.
  • Hva er interessant? Det har utviklet seg noen erkemodeller for levering. "Superraskt av det viktigste", med lokale huber, mot "sentrale lagre med større lastekapasitet per bud". En siste versjon er Porterbuddy som samler bestillinger fra flere tilbydere og jobber for å gjøre tjenesten så karbonfri som mulig.

I en rekke saker har Shifter satt søkelyset på selskapene som kjemper om å ta markedet for levering og trendene som gir dem vind i ryggen.

Når internasjonale leveringsgiganter bygger opp logistikksentre og et nettverk av lagre eller «dark stores» med dagligvarer, er målet å utkonkurrere den lille butikken på hjørnet. Samtidig jakter andre på den norske versjonen av Amazon Prime.

Oda vil ikke samarbeide med europeiske quick-commerce-aktører

Oda har nylig utvidet fra hjemmemarkedet på Østlandet, til hovedstadsområdene i Finland og Tyskland. Hos nabolandet i øst er selskapet allerede ute av beta og i full gang, mens den tyske virksomheten fortsatt jobber med å få infrastrukturen på bena.

Med den europeiske ekspansjonen, dukker det også opp langt flere konkurrenter. Særlig i Tyskland er det mange tilgrensende konsepter til det Oda har, anført av oppstartsselskapet Gorillas - som lover å levere dagligvarer innen 10 minutter etter bestilling.

Partnerskap med disse er likevel ingen farbar vei for det norske selskapet, forteller gründer og daglig leder Karl Munthe-Kaas. Hovedårsaken til det, ligger i ulikhetene i logistikken.

– Mange av de andre har kortere kjørevei, ja, men de har også færre leveranser enn oss per time, sier han til Shifter.

– Vi foretrekker å ha full kontroll på egen infrastruktur, slik at vi kan gjøre den så effektiv som mulig. – Det er så vanvittig forskjellig logistikk.

Munthe-Kaas peker på to «erkemodeller»

– Frem og tilbake til restaurant eller butikk, slik Foodora gjør. Og oss, som kjører litt lenger til den første kunden, men så har kort avstand til de neste kundene.

Mens den første modellen, gjerne omtalt som quick-commerce, baserer seg på mange turer frem og tilbake mellom kunden og et nærliggende utleveringssted, er Odas modell basert på færre, men større lagre lenger unna. Men fordi Oda-bilene kan ta flere bestillinger av gangen enn et sykkelbud, er tanken at det blir kortere avstand fra kunde til kunde når de først har kommet frem til et nabolag med flere bestillinger.

– Hos oss er hver ordre også veldig stor. Vi gjør typisk mellom 4-5 leveringer per time, med kurver på 1200 kroner, sier Munthe-Kaas.

Quick commerce er veldig praktisk for å få varer veldig fort, men det vil ikke ta massemarkedet. Gorillas sa at dette var fremtiden for dagligvare, men jeg tror de har undervurdert hva pris betyr. Vi vil alltid ligge 25 prosent under, slår Oda-sjefen fast.

Tror ikke på en «holy grail»

Bjarne K. Lie, managing partner i Verdane, tror ikke markedet for last mile kommer til å bli dominert av én stor løsning, en slags «holy grail».

– Jeg ser for meg at markedet kommer til å være ganske annerledes enn slik det er organisert i dag. Hele kostnadsbildet og brukervennligheten for pakke i butikk er ganske håpløs, så henteskap og levering på dør kommer til å ta store markedsandeler, sier han.

I Verdane tror de på integrerte løsninger.

– Jeg tror det ligger store fordeler for konsumentene i å ha flere alternativer å spille på. Det blir mer effektivt og man kan skape den beste kundeopplevelsen, sier Lie.

Et annet selskap i Verdanes portefølje er nettapoteket Farmasiet. Lie peker på at hvis man legger inn bestillingen sin hos dem før kl. 12, så får man leveringen samme dag via Porterbuddy - sammen med varer fra andre e-handlere som er tilknyttet Komplett. I Oslo-området er allerede leveransen karbonfri, og den vil snart være det nasjonalt.

– Da har vi plutselig fullgode og mer miljøvennlige alternativer til Amazon Prime i Norge. Og så kan tjenesten kombineres med levering i skapene til Instabox for å bli enda mer brukervennlige, sier han.

65 kroner for en levering

En Breakit-artikkel om tematikken viser til anonyme kilder i last mile-markedet som sier at prisen for en levering ligger på minst 65 kroner - noe som tilsier at enhetsøkonomien for mange av selskapene som driver med levering, kanskje ikke er like god som man har kommunisert utad.

Lie ønsker ikke å kommentere tallet, men sier at Instabox og Porterbuddy er lønnsomme på enhetsbasis. Han mener det er store kostnadsforskjeller mellom leverandørene, og at dette antagelig ikke gjelder alle aktører i markedet.

Deler verden mellom seg

I bakspeilet ser 2021 innen last mile nokså kaotisk ut. Selskapene hentet titalls milliarder kroner i en rekke rekord-emisjoner, men brenner penger og konkurrerer hverandre i senk. Planen er å vokse innen quick-commerce ved å tilby stadig flere varer.

De mest sentrale spillerne innen quick-commerce, amerikanske Doordash og europeiske Delivery Hero, som begge eier en rekke leveringsselskaper rundt om i verden, kjempet om å investere i de samme europeiske selskapene, men endte til slutt med å dele dem mellom seg.

Finske Wolt ble solgt til amerikanske Doordash som allerede har 55 prosent av matleveringsmarkedet i USA, for 69 milliarder kroner. Tyske Flink, som har innledet et samarbeid med supermarkedkjeden Rewe, gikk også til Doordash for å hente penger.

Gorillas som fikk penger fra Delivery Hero, riktig nok etter å ha innledet samtaler med konkurrenten først, har en flåte på 1200 elsykler og over 140 lagre og forsøker å fremstå som mer arbeidervennlig, med anstendig betaling, bonus, forsikring, pensjonsopptjening og betalt ferie. Doordash skal ha stilt som betingelse at Gorillas måtte vente med å vokse for raskt i USA.

Ifølge Financial Times operer Doordash nå 74 lagre i USA, opp fra 22 i april 2021. Doordash tilbyr abonnement på levering til 9.99 dollar i måneden. Abonnementet gir ikke helt gratis levering, men lavere variable kostnader.

Leverte egg, melk brød på 11 minutter

Tyrkiske Getir blir ofte pekt på som den aktøren med de laveste prisene og den raskeste leveringen. Nettsiden MyLondon gjorde nylig en uformell test av flere av tilbudene i London. Alle tjeneste ble gitt omtrent samme bestilling av melk, egg og loff. Mens de fleste leverte innen 20 minutter og til en pris på rundt 80 til 100 kroner totalt, leverte Getir på 11 minutter, og med lavest pris.

Andre som er med i racet er Gopuff som hentet over en milliard dollar i 2021 og Uber Eats som økte omsetningen med 78 prosent det siste året, og for første gang kunne vise til positiv lønnsomhet på kjernedriften (justert EBITDA).

Det er få som forventer at alle vil overleve. Oppkjøp eller sammenslåing har blitt diskutert av flere av partene, men samtidig nærmer modellen seg lønnsomhet.

Tallene som Doordash presenterte denne uken, var sterkere enn ventet. Omsetningen økte med 34 prosent til 1,3 milliarder dollar. Også Delivery Hero har røde tall som følge av sterk vekst, men hintet tidligere i år om at matlevering er nær ved å bli lønnsomt i flere markeder.

Får ikke bygge flere lagre

Men en viktig byggestein i quick-commerce-modellen, de små lokale lagrene som gjerne omtales «dark stores», har en bakside. De er et støymoment i nabolaget.

Nylig innførte Rotterdam og Amsterdam ettårig stopp på opprettelsen av flere «dark stores» etter klager fra befolkningen på plagsom trafikk fra budene som bruker lagrene mellom hver levering. Smertepunktet for Amsterdam ble nådd ved rett over 30 stykker.

Reuters sammenligner det med bråket rundt Airbnb-turisme og alle e-scooterne som oversvømmet europeiske byer de siste årene.

– Forretningsmodellen baserer seg på å være tilgjengelig i nabolaget. Det er nettopp der de også skaper støy og forstyrrer, uttalte viseborgermester i Amsterdam til Reuters.

Flat lønnsstruktur hindrer modellen fra å få fotfeste i Norge

Bjarne K. Lie levner quick-commerce få sjanser i det norske markedet.

– Det går mye i øl og potetgull på kveldstid så langt, og modellen har utfordringer på kostnadssiden. Vår flate lønnsstruktur, som jeg forøvrig mener er et av våre globale konkurransefortrinn, gjør det vanskelig med ekstremt arbeidsintensive tjenester av denne typen. Et annet problem er at aktiviteten er svært ujevn gjennom uken og døgnet, med store volum på for eksempel lørdag kveld. Det gjør det svært utfordrende å drive kostnadseffektivt.

Da Instabox valgte Porterbuddy, hadde de allerede studert det mest annet som fantes der ute.

– De mener Porterbuddy har den desidert beste tekniske løsningen de har sett i Europa. Porterbuddys techteam er bra, og kundeopplevelsen er veldig god, sier Lie.

Men det er fortsatt et race.

Vinnerne blir de som først får et betydelig volum, som igjen gjør det mulig å levere med kvalitet til stadig lavere kostnad. Vi vokser svært raskt, er allerede lønnsomme på enhetsbasis, og vi kan fortsette å investere tungt i teknologi for å redusere kostnader og styrke kundeopplevelsen ytterligere, sier han.