Transport-gründer: – Norge burde vært verdensledende på digitale løsninger 

Johan C. Haveland er gjest i denne ukens podcast sammen med inkubatorleder Ådne Iden Høiland. 

– Gjennom å innovere i samarbeid med private selskaper kan man gjøre ting billigere i mange sammenhenger, det kan bidra til bedre løsninger og man kan bidra til eksportrettet næring. Det er som et kinderegg, sier Haveland. 

I stedet ser han det er en utstrakt bruk av konsulenter i det offentlige, der ulike etater og offentlige selskaper hyrer konsulenter for å lage sine skreddersydde løsninger. 

Han trekker frem Entur og Ruter som eksempler.  

Selskapet Entur har utviklet appen Entur, som er en nasjonal reiseplanlegger på tvers av kollektiveselskaper. Entur eies av Samferdselsdepartementet. 

Prislappen for appen og tilhørende tilbud er 5,6 milliarder kroner. 

Riksrevisjonen har gjennomgått arbeidet til Entur og funnet ut at arbeidet ikke er tilfredsstillende, og trekker blant annet frem at «samferdselsmyndighetene ikke har lykkes med å samle alle kollektivreiser i en reiseapp som blir brukt, 10 år etter at Stortinget ba om å få det». Riksrevisjonen konkluderer også med at den i liten grad blir brukt, mangler billetter og prisinformasjon. Kun tre prosent av dem som kjøper togbillet bruker Entur-appen. 

Brukte en halv milliard på utvikling

– I 2023 brukte Entur 463 millioner kroner på digital tjenesteutvikling. Entur hadde 119 ansatte og 89 konsulenter. Hvorfor benyttet ikke staten eksisterende teknologi i stedet for å lage sin egen reiseplanlegger, spør Johan C. Haveland. 

Haveland er en av gjestene i Shifters podcast denne uken, sammen med direktør Ådne Iden Høiland i helseinkabatoren Eitri. 

Haveland mener ikke at det er sløsing med penger, men mener pengene burde vært brukt på en annen måte. 

Haveland viser til at da Entur startet opp var bergenselskapet Datagrafikk et av de ledende selskapene i Europa på reiseplanlegging. 

– Gjennom å bruke 5,6 milliarder i Entur får man så lite ut av pengene at det er helt nifst. Entur burde i det minste satt av ti prosent av beløpet til samarbeid med oppstartsselskaper.  Etter hva jeg kjenner til samarbeider ikke Entur med et eneste oppstartsselskap, sier Haveland. 

– Vårt selskap er en av brukerne av data fra Entur, men vi får ikke engang svar på forespørsler om å møte for å diskutere samarbeid. Og jeg kjenner flere selskaper som har prøvd. Vi er et software-selskap, men Entur vil visst bare ha konsulenter, sier Haveland. 

Stiller spørsmål om intern konkurranse 

Haveland stiller også spørsmål til hvorfor Ruter oppretter egne selskaper som ser ut til å skulle ta opp konkurransen med nasjonale Entur. Ruters selskap TetDigital AS - vil selge teknologiske tjenester til mobilitetsselskaper. 

– Selskapet har som uttalt mål å selge sine løsniner til de andre norske byene. Og på linje med Entur, så er heller ikke Ruter spesielt flinke til å jobbe med eksisternede software-selskaper som Asistobe, sier Haveland. 

TetDigital har 70 ansatte og 250 konsulenter. 

– Her vil staten konkurrere mot staten, og det vil koste langt over en halv milliard i året. Hvorfor gjør vi ikke denne type utvikling i private selskaper i stedet? Det TetDigital utvikler er veldig smart, men det er kritikkverdig hvordan det er organisert, sier Haveland. 

Han mener løsningen på å utvikle globale løsninger ved hjelp av offentlig eide selskaper ikke hører hjemme på 2000-tallet. 

– Jeg er overbevist om at hvis Entur og Ruter brukte de samme midlene på innovative løsninger ville vi ha tusenvis av arbeidsplasser og massiv eksport, i stedet for å skape arbeidsplasser til circa 350 konsulenter. 

Haveland har bakgrunn både som konsulent, leder for Vestlandets innovasjonselskap og som leder og innkjøper i offentlig eide Bybanen i Bergen. 

Nå er han gründer og leder i Asistobe, selskapet hjelper byer å optimalisere kollektivtrafikk med data og maskinlæring.

– Burde vært det største fortrinnet 

Han mener at den store offentlige sektoren i Norge burde være det aller største  konkurransefortrinnet for norske oppstartsselskaper, men ender i stedet opp med å bli noe som trekker ned. 

– Den største hindringen kan bli innkjøpsansvarlige som er så redde for å gjøre feil. I stedet velges dynamiske innkjøpsordninger, som oppfattes som enkelt og trygt. Denne ordningen er rigget for å anskaffe konsulenter, ikke løsninger. Der må selskaper være pre-kvalifisert, og selskaper som vårt har jo ingen ansatte som kan leies ut for å sitte hos kunden og utvikle spesialprodukter for dem, sier Haveland og legger til: 

– Ideen bak Asistobe er jo at alle mobilitetsselskaper i verden trenger de samme løsningene, og at de aller fleste av dem ikke har økonomi til å la konsulenter bygge spesialløsninger. Men i Norge, så har tydeligvis offentlig sektor så god råd at Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger lager egne løsninger på det samme problemet. Det er jo nærmest parodisk når nå Ruters nye selskap Tet Digital AS bla. lager produkter som er direkte i konkurranse med Entur. Begge bygget av eksterne konsulenter. 

– Som et kinderegg 

Han ser både hindringer og muligheter fremover, i møte mellom private leverandører og potensielle offentlige kjøpere. 

– Det største problemet er at offentlige kjøpere ikke vil tilpasse eksisterende produkter, men vil lage nye produkter ved hjelp av konsulenter. Det kan bli veldig dyrt og er risikabelt. Det som er veldig positivt er at  det offentlige ønsker innovasjon, sier Haveland. 

Han mener det er mulig å innovere på en annen måte. 

– Norge er tidlig ute med innovasjon i offentlig sektor, de løsningene som de nå bygger selv er det ofte behov for i resten av verden. Med vår store offentlige sektor, så burde vi være verdensledende i eksport av digitale løsninger. Det norske hjemmemarkedet er ekstremt interessant, og det burde ligge til rette for å software-giganter ala Spotify. Men da må vi jo tenke smartere enn at hver etat eller by bruker konsulenter til å lage spesialløsninger. 

Retningslinjer for hyllevare-kjøp

Sondre Eftedal Blom, direktør for teknologi og strategi i Ruter svarer på kritikken mot Ruter. 

– TetDigital har interne retningslinjer som sier at dersom et utviklingsarbeid ikke har stor kompleksitet eller kan kjøpes billigere som hyllevare, så skal TetDigital gjøre det fremfor å utvikle seg. 
Han forteller også at Ruter og Entur løser ulike oppgaver. 
– Ruters plattform blant annet er laget for å kunne planlegge og bestille bestillingstransport, eksempelvis TT, aldersvennlig transport, pasientreiser eller Hent, som Ruter nylig lanserte dynamisk og i sanntid. På sikt tror vi dette systemet vil kunne gi oss mulighet til å styre den totale lokale kjøretøyflåten mer bærekraftig og mer kostnadseffektivt. Så langt har Entur i all hovedsak konsentrert seg om reiseplanlegging og billett og betaling, sier Blom. 

– Fantes ikke eksisterende tilbud 

Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund i Samferdselsdepartementet svarer på kritikken mot Entur. 

– Da Entur ble etablert, var det ingen selskap i Norge som tilbød en digital infrastruktur for både buss og tog i hele landet. Siden oppstarten har selskapet inngått en rekke ulike samarbeid med forskjellige partnere, både oppstartsbedrifter og mer etablerte selskap. Entur har flere gode samarbeidsrelasjoner der samarbeidspartnerne sparer hverandre for unødige kostnader ved at det utvikles løsninger som kan gjenbrukes i samarbeidet.

Hun trekker frem et eksempel på samarbeid: 

–Samarbeidet med Ryde og AtB i Trondheim som går ut på å utvikle støtte for integrasjon av delemobilitetsaktører  gjør det enklere og langt rimeligere for private aktører å tilby tjenester sammen med en kollektivtilbyder. Entur samarbeider også med flere startup og og scale-ups som for eksempel Kobla og Disruptive Engineering. 

Kroglund avviser at 5,6 milliarder er brukt til utvikling av én app. 

– Dette er driftskostnader gjennom hele levetiden på åtte år. Arbeidet med Entur-appen er en mindre del av hva selskapet driver med, sier Kroglund. 

Omdiskutert anbudsgrense:
– Bør femdobles