Tre enkle grep som sikrer din startup Skattefunn

Tidligere i høst kom det en uttalelse fra ESA, EFTAs overvåkningsorgan, som tvinger norske myndigheter til å justere sin tolkning av regelverket knyttet til den populære Skattefunn-ordningen. Endringene (faktaboks nederst i saken) påvirker flertallet av norske gründerselskaper som driver med forskning og utvikling.

Advokat Daniel Høgtun i Advokatfirmaet Selmer var blant de som ropte varsko, men pekte samtidig på tre muligheter gründere kunne vurdere for å sikre støtten.

Konsulentene i Front Innovation spesialiserer seg på å bistå bedrifter med ulike statlige støtteordninger, og har gjort stor business av å hjelpe sine kunder med å nå frem med søknader og rådgivning for å imøtekomme regelverk. Selskapet, som tar en prosentandel av hver søknad som fører til større, omsatte i 2019 for 30 millioner kroner og gikk med to millioner i pluss, og opplyser at veksten har fortsatt i år. Selskapet består nå av 22 ansatte med ulik ekspertise og bakgrunn fra en rekke bransjer, inkludert finans, jus, revisjon og statlige organ som tidligere har delt ut støtte.

Gründer Atle Johannessen og Business Controller Harald Amdal deler bekymringen for hvordan den nye regelfortolkningen vil slå ut, forteller de til Shifter, men mener samtidig at det er flere regnskapsmessige ruter oppstartsbedrifter kan gå opp, for å sikre Skattefunn-støtte fremover.

– Ragnarok-beskrivelsen passer om man ikke tilpasser seg. Da kommer det til å slå hardt ut, sier Amdal, og viser til følgende tre tiltak, som ifølge duoen er både «lavthengende og kraftfulle».

Den norske Revisorforening ved administrerende direktør Per Hanstad har gått gjennom forslagene under, og gir grønt lys.

Redusere overkurs mot akkumulert tap

Det er den tegnede egenkapitalen som fremvises i selskapets regnskap, som er styrende for vurderingene som gjøres. Regnskapet er regulert av regnskapsloven, som har et relativt løst forhold til hvordan man disponerer og fremviser overkurs. Faktisk har man adgang til å redusere overkurs direkte mot akkumulerte tap. Grepet vil føre til at man gjennom å redusere overkurs også reduserer tegnet egenkapital, og med det også behovet for egenkapital.

Dette grepet vil langt på vei nøytralisere overkurs som et hinder for å oppnå statsstøtte. Hovedfordelen ved dette, er fleksibiliteten, da det i seg selv ikke krever at det er formelt besluttet av noen overordnede organ, ettersom det er en fremvisningsform av egenkapitalen som en regnskapsfører i årsregnskapet i praksis står fritt frem til å bestemme.

Grepet kan også, gitt at det dreier seg om fremførbart underskudd fra tidligere år, gjøres med en begrenset tilbakevirkende kraft, så fremt regnskapet posteringen skal gjøres i enda ikke er avlagt.

Dette grepet fremstår gjerne som «for godt til å være sant», fordi det er så enkelt å gjennomføre. Dette er også, etter vår kjennskap, årsaken til at Finansdepartementet i utgangspunktet var innstilt på å utelate overkurs i beregningene. Årsaken til at grepet lar seg gjøre, er rett og slett at overkurs i Norge er og har vært definert som fri egenkapital siden 2013, i motsetning til bundet kapital som det er definert som i majoriteten av medlemslandene i EU/EØS.

Overkurs vil i landene som regulerer dette som bundet kapital nærmest være sidestilt med aksjekapital, og dermed vil det også være mer naturlig å inkludere det i beregningen i disse landene.

Kapitalnedsettelse

I tilfeller hvor selskapet har skutt inn kapital som bundet kapital gjennom aksjekapital, vil kapitalnedsettelse kunne være relevant. Kapitalnedsettelse (redusere aksjekapital for dekning av akkumulerte tap) ligner langt på vei på overnevnte grep, men det er betydelig mye mer inngripende for selskapet. Det positive, som er verd å nevne, er at kapitalnedsettelsen tar effekt i årsregnskapet fra den dato det er besluttet i generalforsamling å gjennomføre kapitalnedsettelsen. Ergo trenger man ikke å vente til den er registrert i Brønnøysundregistrene (Brreg) for at det skal inngå i vurderingen av selskaper-i-vansker. Der hvor Brregs garantifrister for 2020 stort sett har løpt ut i skrivende stund, er det altså ikke for sent å aktivt søke grep gjennom å avholde generalforsamling innen den 31. desember i år, og på denne måten sikre seg muligheten for å kunne søke og motta statlig støtte i fremtiden.

Emisjon

Emisjon, øke aksjekapital (ev. også overkurs). Her skytes det inn verdier fra investorer. Tar effekt i årsregnskapet fra dato det er besluttet i generalforsamling å gjennomføre emisjonen. I likhet med punkt to, trenger altså heller ikke dette å være registrert i Brreg før nyttår.

Et vesentlig poeng her er fordelen med å tegne kapitalen gjennom overkursfond fremfor aksjekapital. Dette vil muliggjøre at man for senere år enklere vil kunne benytte seg av tiltak én, hvilket er det åpenbart foretrukne alternativ.

Viktig timing

Et annet viktig poeng, er timingen på grepene, ifølge Front Innovation.

Hovedregelen er at vurderingen av hvorvidt et selskap er i finansielle vansker, til enhver tid tuftes på forrige avlagte årsregnskap. Om dette ikke tilfredsstiller egenkapitalkravene, åpnes det også opp for at man kan vise til en mellombalanse, etter sist avlagte årsregnskap, men før godkjenning av prosjektet.

Denne mellombalansen må ikke være revisorgodkjent i skattefunnsøyemed, men andre instanser, som eksempelvis Innovasjon Norge og ENOVA, krever derimot som oftest at en slik mellombalanse må være revisorgodkjent.

– Vi vil derfor på det aller sterkeste anbefale alle selskaper til å passe på at balansen imøtekommer balansekravene ved nyttår. Dersom bedriften ikke gjør det, og selskapet ønsker å søke offentlige midler ut over Skattefunn, kan det påføre betydelig med merkostnader tilknyttet revisjon av en eventuell mellombalanse, ifølge Johannessen.

– Vi mener at man langt på vei, med tiltakene skissert ovenfor kombinert med de nevnt i artiklene, vil ha en tilstrekkelig utrustet verktøykasse til å kunne møte kravene som blir stilt fra 2021, supplerer Amdal.

Ny tolkning av Skattefunn-reglene

• Skattefunn og foretak i økonomiske vansker: Etter EU-reglene er det forbudt å gi offentlig støtte til «foretak i vanskeligheter». Dette omfatter bl.a. selskaper som har tapt mer enn halvparten av den tegnede kapitalen som følge av akkumulerte tap.
  
  Vurderingen av om foretaket er i økonomiske vansker skal skje på det tidspunktet Norges Forskningsråd godkjenner søknaden. I utgangspunktet legges sist avlagte regnskap til grunn ved vurderingen, men det er adgang til å legge til grunn en mellombalanse med balansedato før godkjenningen.
• Konsern: Vurderingen av om foretaket oppfyller kriteriene for å anses å være i vanskeligheter skal i utgangspunktet foretas på gruppenivå (konsernnivå), men at den samme vurderingen også må gjøres for det enkelte selskap som søker om støtte.
  
  Det betyr at dersom selskapet (og ikke konsernet) er i økonomiske vansker, kan konsernet tilføre selskapet tilstrekkelig kapital for å rette opp i forholdene.
  
  Finansdepartementet legger til grunn at en slik oppretting fra konsernet må være gjennomført senest på det tidspunktet Norges Forskningsråd godkjenner søknaden.
• Overkurs regnes med: I forordningen står det at overkurs (share premium) skal tas med «hvor relevant» («where relevant»). I uttalelsen 26. februar 2020 la departementet til grunn at aksjekapital ikke omfatter overkurs.
  
  I en uttalelse til Nærings- og fiskeridepartementet har imidlertid ESA lagt til grunn at overkurs skal medregnes på samme måte som aksjekapital. Med overkurs menes overkurs som fremkommer fra det avlagte årsregnskapet, skriver Finansdepartementet.
• Corona-unntak: I forbindelse med korona-pandemien har EU/ESA fastsatt en midlertidig regel om at foretak som ikke var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019, likevel kan motta støtte. Dette får virkning for søknader om Skattefunnstøtte som er godkjent etter 31. desember 2019.
  
  (Kilde: Revisorforeningen/FIN/NFD)
  

En mengde norske startups får denne statlige millionstøtten, men neste år skjerpes kravene