exit-skatt
Tysk gründer i Norge om exit-skatt:
– Hadde endringene kommet for to år siden, hadde jeg heller startet opp i Sverige eller noe
– Ingen internasjonale talenter kommer til Norge nå, sier gründer i Masterchannel Simon Hestermann.
Tom Stræte «Matoma» Lagergren (f.v.), Simon Hestermann og Christian Ringstad Schultz.
Foto: Andreas Turau / techshot.no
Masterchannel-gründer Simon Hestermann tar et kraftig oppgjør med forslaget til ny exit-skatt (se faktaboks).
Hestermann jobbet i teknologisektoren i Tyskland og Storbritannia. En av teknologiene han utviklet der, ble plukket opp av Christian Ringstad Schultz i Norge som da var en kunde og som så et potensial innen musikk-industrien. Senere kom også Tom «Matoma» Sætre inn som tredje co-founder i selskapet.
Til Shifter sier han at det har tatt tid å bygge selskapet, som startet opp under pandemien i 2021.
– Det er vanskelig å bygge selskaper fra Norge. Folk her har ikke så mye erfaring med global forretningsvirksomhet.
I et innlegg på Linkedin skriver han at han så Norge som et gründerland med stort potensial da han tok skrittet og flyttet hit fra London.
De foreslåtte endringene i exit-skatten som nå er på høring, opplever han som «et slag i trynet».
«Som følge av endringen kan jeg ikke lenger flytte utenlands for å støtte selskapets vekst uten å risikere å måtte betale skatt jeg ikke har råd til», skriver han og utdyper til Shifter:
Dette er «exit-skatten»:
Før 29. november 2022:
Gevinstene på eiendelene ble skattefrie dersom man bodde fem år i utlandet.
Skatten måtte kun betales ved realisasjon, for eksempel ved salg av eiendeler.
Etter 29. november 2022:
Det ble endret slik at man kun måtte betale skatten ved realisasjon, men det var ikke lenger en skattefrihet etter fem år i utlandet.
Regjeringens nye forslag:
Man skal skatte uansett om man velger å realisere gevinsten eller ikke, dersom man flytter til utlandet.
Kun verdiendringen som har skjedd mens man har bodd i Norge skal beskattes.
Verdiendringer som skjer etter at man har flyttet ut vil dermed ikke være med i beregningen, ei heller verdiendringer som har skjedd før man har flyttet til Norge.
Dermed vil ikke eventuelle verdifall eller verdiøkninger etter utflytting telle med i utregningen av skatten.
Skatten skal betales innen 12 år fra utflyttingen – enten ved å betale hele beløpet etter 12 år med renter eller gjennom 12 rentefrie avdrag.
Dersom man flytter tilbake til Norge innen disse 12 årene frafaller skattekravet og man får tilbake det man har betalt.
Regjeringen foreslår videre at endringene skal gjelde fra 20. mars 2024.
– Vi har mange kunder i USA og når vi eventuelt får en stor amerikansk investor, så må vi bygge opp en filial av selskapet der også. Det er vanlig at en gründer reiser ut for å støtte selskapet, men nå må vi ha en veldig god plan hvis det skal skje.
Et annet problem for Hestermann er at skatten må betales på ikke-realiserte gevinster og selv om selskapet går konkurs. Han frykter at det kan føre til at han må selge aksjene sine til en kunstig lav pris i et tynt marked med få kjøpere fordi han kommer i en likviditetsskvis.
– Ingen talenter til Norge
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
For Hestermann er likevel ikke dette det største problemet med forslaget. Enda verre for ham er muligheten for selskapet til å hente internasjonale talenter til Norge.
– Hvis man vil ansette flinke folk med unik kompetanse fra andre land, og som allerede eier andeler i andre utenlandske selskaper, så risikerer de å måtte betale norsk exit skatt når de flytter tilbake for verdiutviklingen i disse selskapene mens de var i Norge, sier han.
Hestermann frykter at det i kombinasjon med det han beskriver som et allerede relativt lavt lønnsnivå i Norge, vil bety at svært få vil komme hit.
– Det blir mye vanskeligere for oss å tiltrekke oss folk. Kanskje blir det umulig, sier han.
– Vurderer du å flytte?
– Nei, jeg må bo her til vi har en plan for selskapet. Men hvis disse endringene hadde kommet for to år siden, så hadde jeg ikke kommet hit. Da hadde jeg blitt i EU, og kanskje bedt medgründerne mine møte meg i Sverige eller noe.
– Mange andre land har exit-skatt. Hvorfor reagerer alle så sterkt på den norske?
– Det handler ikke om exit-skatt eller ikke. Man må se det store bildet her, Norge skal forsøke å bevege seg fra en ressurs-økonomi til en digital økonomi. Da er det behov for masse innovasjon og flinke folk. De samme folkene vil nå i større grad søke seg til andre steder. Det er trist.
