«Ukjent» og skyhøy exit-skatt på amerikansk pensjon: – Mange kjenner ikke regelverket når de kommer hit

Det er i utgangspunktet ikke exit-skatt eller formuesskatt på pensjonskapital, men norske skatteregler behandler ikke all pensjon som er oppspart i utlandet likt. 

For de hjemvendte amerikafarerne Eivind Morris Bakke og Ole Landmark Bjørnstad blir det exit-skatt på økningen i pensjonsformuen de bygget opp «over there» hvis de flytter tilbake til USA igjen. 

I mellomtiden må de betale formuesskatt på pensjonskapitalen til Norge. I et regnestykke går det frem at Landmark Bjørnstad må tappe pensjonskontoen med 20 prosent for å betjene skatt dersom han flytter fra Norge nå. 

Se regnestykket lenger ned i saken.

Gjorde karriere i Google

Eivind Morris Bakke studerte i USA i 2012 og fikk etter hvert en jobb i Googles avdeling for skytjenester hvor han steg i gradene. Mens han studerte i USA traff han også kona si. 

I 2021 flyttet familien, som snart økte til tre personer, til Kristiansand. Han beskriver valget om å flytte til Norge som naturlig for en barnefamilie på jakt etter nærhet til familie, barnehage, og en velfungerende velferdsstat. 

– Vi er utrolige heldige med alt av velferdsgoder vi har her, sier han. 

Lokalt næringsliv på Sørlandet tok dem imot med åpne armer. Dette var den type høykompetent arbeidskraft man sårt trengte i distriktet.

Skatt på pensjonskapital

Fra tiden i USA og Google bygget Morris Bakke seg opp betydelig pensjonskapital. Kapital spart opp til pensjon er i utgangspunktet ikke en del for formuen som man betaler skatt på i Norge. Men det gjelder bare dersom norske myndigheter anser pensjonssparingen som lik den vi har her.

USA har flere forskjellige ordninger for pensjonssparing (Individual Retirement Account, IRA), men den vanligste er den såkalte 401-K, hvor arbeidsgiver setter av en del av lønnen (før skatt) på en pensjonskonto. Noen arbeidsgivere matcher beløpet som settes av. Deretter forvaltes kapitalen til den skal tas ut, helst ved pensjonsalder. Skatten forfaller ved uttak.

Slik ligner ordningen en vanlig norsk innskuddspensjon hvor arbeidsgiver setter av en prosentandel av lønnen før skatt, og så forfaller skatten ved uttak. Men ordningen er forskjellig fra den norske i at man kan velge å ta ut alt på en gang så fort man har passert pensjonsalder. 

Den amerikanske ordningen åpner også for at man kan ta ut kapitalen før man blir pensjonist mot å betale en straffeskatt. 

Det er dette siste punktet om mulighet for tidlig uttak som gjør at norske myndigheter ikke anser det som ekte pensjonssparing på linje med de norske ordningene.

Dermed blir kapitalen ansett som formue og skattlagt som det. 

I tillegg kommer skatt på eventuelle utbytter og gevinster underveis gjennom forvaltningen av kapitalen. På toppen av det hele kommer en amerikansk skatt på 40 prosent hvis man tar ut av kontoen før fylte 59,5 år.

Exit-skatt innstramming skaper problemer

Nå skaper den foreslåtte innstrammingen av exit-skatten, hvor skattekravet ikke lenger bortfaller etter fem år i utlandet, ytterligere problemer for denne arbeidsgruppen, hvorav mange jobber i den norske tech-bransjen.

– Det er den siste dråpen. Vi må skatte av pensjonen, og så får vi ikke norsk alderspensjon heller, sier Morris Bakke. – Det var en dårlig deal å flytte hit, og det er bare blitt verre.

For å kvalifisere for norsk alderspensjon fra Folketrygden må man ha bodd i Norge i 20 år etter fylte 16.

– Men du sier jo at den norske velferdsstaten er verdt å betale for. Hvor går grensen, tenker du? 

– Selvfølgelig er det verdt det å betale høy skatt for godene, det er jeg veldig for. Barnehage er 10 ganger dyrere i USA, og ikke er man garantert plass heller. Helsevesenet kan diskuteres. For folk i jobber med god helseforsikring er nok USA hakket bedre. Men det sentrale spørsmålet her er hvordan skal vi planlegge egen pensjon når vi ikke vet at vi kommer til å bo i Norge? Vi blir tvunget til å ta avgjørelser nå som vil påvirke resten av vårt arbeidsliv. Det må da finnes bedre måter å gjøre dette på? 

Gjorde det som var forventet

Ole Landmark Bjørnstad rammes også av regelverket. Etter å ha vokst opp på Lillestrøm studerte han i Canada hvor han giftet seg med en amerikaner og flyttet sammen med henne til USA i 2011. 

I 2019, fikk de barn i Los Angeles, og måtte ut med rundt. 3000 dollar i måneden for en nanny etter at mor måtte tilbake på jobb etter tre måneder med permisjon. 

Da kona, som hadde åtte års erfaring fra Google, fikk tilbud om jobb i Kahoot, ble løsningen at hele familien flyttet til Oslo for å tilbringe småbarnsårene i Norge.

– Vi var klare over skattereglene før vi flyttet, men med 5 års regelen tenkte vi at dette var overkommelig. Reglene fra 2022 og de som nå er foreslått hadde helt klart påvirket valget om å flytte hit, sier han.

I USA sparte familien rundt 15 prosent av brutto lønn i pensjonskontorer. Med veksten i aksjemarkedet det siste tiåret, stod han igjen med rundt to årslønner i pensjonskapital da han flyttet til Norge. 

Bjørnstad forteller at det er komplisert og arbeidskrevende å fylle ut alle dokumenter og opplysninger som kreves av norske skattemyndigheter. 

– Alle bevegelser, kjøp og salg, må man legge inn i egne excel-ark for å regne ut beløpene man skylder. – Vi blir satt mellom to stoler. Vi kan heller ikke bruke de norske ordningene, som Aksjesparekonto eller Individuell pensjonssparing (IPS), på grunn av amerikanske regler.

Hjelper 200 hvert år

Advokat Sigbjørn Sørensen i Magnus Legal forteller at det er mange amerikanere som kommer til Norge for å jobbe, både i kortere og lengre perioder, uten å kjenne til skattereglene på pensjonsområdet. 

– Jeg vil anslå at vi hjelper rundt 200 amerikanere med norsk/amerikanske skatteforhold hvert år, men mange kjenner rett og slett ikke godt nok til regelverket knyttet til exit-skatt, og det kan bli dyrt hvis vedkommende har latente aksjegevinster og har lyst til å flytte fra Norge, sier han.

Som advokat plikter han å informere om at dersom Skatteetaten oppdager at man har pensjonskontoer i USA som det ikke er informert om, kan man få straffeskatt.

Sørensen løfter spesielt frem effekten av svingninger i valutakursen som urettferdig. For en person med en stor pensjonskonto, for eksempel 50 millioner kroner (det ikke ikke så vanlig, men forekommer, ifølge Sørensen), og som flyttet til Norge fra USA på et ekstra ugunstig tidspunkt, kan den latente gevinsten som det må betales exit-skatt av, bli på opp mot 10 millioner kroner fra valutasvingningene alene. Samtidig kan aksjene på kontoen i prinsippet ha stått på stedet hvil. Dette er ikke gevinster som eierne ser noe til ettersom kapitalen hele tiden har stått på en amerikansk pensjonskonto. 

Må ta ut 20 prosent av pensjonsmidlene for å betale skatt

Bjørnstad har satt sammen følgende regnestykke for Shifter for å illustrere problemet. 

Han tar utgangspunkt i en forutsetning om at man trenger minst 10-12 årslønner i pensjonskapital for å kunne ta ut en pensjon tilsvarende 40-50 prosent av normal arbeidsinntekt ved pensjonsalder. Utbetalingen fra amerikansk folketrygd, Social Security, står typisk for 30-40 prosent av middelklassens årsinntekt og kommer i tillegg. Eventuell skatteregning til USA er utelatt fra regnestykket. 

Hvis man for eksempel har 200.000 dollar i pensjonskapital når man flytter til Norge i 2020 må dette regnes om til en inngangsverdi på 1,84 millioner kroner med valutakursen (9,19) fra den gangen. Utviklingen på børsene har vært rundt 60 prosent opp (S&P500) siden den gang. Med svekkelsen av den norske kronen er den latente gevinsten på 75 prosent målt i kroner.

Underveis har man betalt skatt på utbytter. Med realavkastning på ca. 3 prosent per år, innebærer det en skattbar inntekt på 6.000 dollar i året. Med 38 prosent utbytteskatt blir det 25.000 kroner. 

– Dette må man da finansiere med norsk lønn etter skatt, sier Bjørnstad. 

Gitt at en høyt kompetent arbeidstaker tjener rundt en million kroner i året, blir utbytteskatten alene en ekstra løpende skatt som tilsvarer 2,5 prosent av lønnen per år. 

– Er man heldig nok til å komme over terskelverdiene for formuesskatt, får man rundt en prosent av hele pensjonskapitalen i formuesskatt i tillegg, sier han. 

I eksempelet tilsvarer det om lag 30.000 kroner eller enda 3 prosent av en norsk årslønn. 

– Og dersom man realiserer noen gevinster, kompliserer og fordyrer det også. 

I sum kommer han til at det amerikanske arbeidsforholdet gir 2,5 til 8 prosentpoeng høyere skatt enn det «vanlige nordmenn» betaler per år.

Og det er selvsagt før en eventuell exit-skatt. 

– Skulle man nå flytte ut i 2024, må man regne om balansen som har utviklet seg til 320.000 dollar. 

Omregnet til kroner blir dette om lag 3,5 millioner (valutakursen er nå 11 kr per dollar). Etter den skattefrie nettogevinsten på 500.000 får man en skatteregning på rundt 400.000 kroner. 

– Hvis man da ikke har lagt seg opp disse midlene, må man ta ut penger fra pensjonsmidlene for å betale skatten.

Og når man gjør det, må man betale skatt til USA som tilsvarer 30 prosent kildeskatt pluss 10 prosent straffeskatt for å ta ut pengene før pensjonsalder. 

– Altså må en ta ut nesten 700.000 kroner som tilsvarer 20 prosent av pensjonskapitalen for å betjene skatten, sier Bjørnstad.

Løses ikke med ny skatteavtale

Advokat Sørensen heller kaldt vannet i blodet på de som forventer en snarlig løsning på utfordringene i form av en ny skatteavtale mellom Norge og USA. 

– Vil en oppdatering av skatteavtalen med USA kunne bidra til å bøte på noen av disse utfordringene? 

– Nei, det er skattemyndighetene på norsk side som ikke anerkjenner IRA-kontoer som pensjonssparing, og det er tvilsomt om det blir forhandlet om i en eventuell ny skatteavtale. Exit-skatten er også noe som norske myndigheter har innført for skattepliktige til Norge, sier han. 

– Det slår skjevt ut, dette her. Jeg synes det er trist.

LOs nestleder til gründerne: – Bør ha noen grunnkunnskaper om arbeidsmiljøloven