PATENT, VAREMERKE OG DESIGN

Utbryter tar oppgjør med bransjen som skal beskytte gründernes oppfinnelser

Stadig mer makt innen varemerkebeskyttelse samles på færre hender. – Ingen er insentivert for å gjøre ting effektivt, mener en sjelden avhopper fra den etablerte bransjen - og får svar på tiltale.

IP-advokat og Zipip-gründer Andreas Sætre Hanssen.
Publisert Sist oppdatert

I fjor sluttet advokat Andreas Sætre Hanssen som partner i et av landets ledende patentkontorer, Onsagers, for å starte for seg selv.

Nå hevder han å danke ut resten av bransjen. Varemerkesøknadene til nyetablerte Zipip gikk gjennom kverna til Patentstyret syv ganger raskere enn bransjesnittet, hevder gründeren, og det helt uten uventede ekstrakostnader - mot et snitt på 40 prosent i bransjen for øvrig.

– Jeg tror ikke noen aktivt gjør ting vanskeligere enn de trenger å være. Men samtidig er ingen insentivert for å gjøre ting effektivt, sier gründeren om den etablerte delen av bransjen som han nå har forlatt.

LES OGSÅ: Derfor bruker trenings-startupen over én million kroner på patenter

Tre industrielle rettigheter

  • Patent: Patentering av en oppfinnelse gir enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt i 20 år. Oppfinnelsen må utgjøre en praktisk løsning av et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Oppfinnelsen må også ha «oppfinnelseshøyde», noe som betyr at den må være ny og skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området.
  • Design: Utseende og formen til et produkt, eller til deler av produktet. Begrepet omfatter også ikke-fysiske gjenstander, som skjermbilder for web, grafiske symboler o.l. For å få vern ved registrering må designet være nytt og ikke vært offentlig mer enn 12 måneder.
  • Varemerke: Et varemerke er et særpreget kjennetegn for varer og tjenester. Kan blant annet bestå av navn, ord, logo og figur. Man kan beskytte et varemerke mot etterligninger gjennom å søke om varemerkeregistrering hos Patentstyret. Et varemerke kan registreres bare dersom det er egnet til å skille egne varer og/eller tjenester fra andres.

Kilde: Patenstyret

Koden kan gi like gode svar som advokaten

Blant kundene til nyetablerte Zipip er gründerselskaper som Masterchannel og Heymat.

Varmemerkesøknadene Zipip håndterte, gikk gjennom på 20 dager i snitt. En slik prosess tar gjerne fire-fem måneder om man benytter noen av de store IP-kontorene, hevder Sætre Hanssen. Patentstyret bekrefter at søknader kan ta alt fra tre uker (om alt i søknaden følger boka) til fem måneder,

Hemmeligheten bak de gode tallene er at det var lite ekstrajobb med søknadene, ifølge Sætre Hanssen. Han bygger selskapet etter prinsippet «automatisert der man kan, skreddersøm der det trengs.»

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Ja, takk!

Hvilke nyhetsbrev vil du motta?*

Hvilken bransje jobber du i?*

– Kongstanken er å strømlinjeforme søknadene, og effektivisere det repetitive arbeidet. Med riktig kunnskap og erfaring ser man lett løsningene. Hvis man deretter automatiserer arbeidet i andre enden, frigir det tid og penger. Så håper jeg at kundene bruker noe av det de sparer på bedre og mer strategiske rettigheter.

Det er her en del av utfordringene til den etablerte bransjen ligger, mener han: hos advokatene.

– Hvis vi innrømmer at det vi gjør kan tegnes opp som et «flowchart», reiser det fort spørsmål om hvorfor advokaten trenger å være der og fakturere fire timer. Jeg tror advokaten fremdeles er nødvendig for å sikre kvaliteten og ta ansvaret, men tjenestene kan leveres mer effektivt.

– Så tror jeg det er et tankesett om at vår prosess er mystisk og unik. Jeg tror en del advokater kan ha vanskelig for å innfinne seg med at en kode kan gi et like godt svar som vi gjør, sier Sætre Hanssen.

LES OGSÅ: Gründerens grep for å beskytte seg mot merkevare-tyver

Færre aktører

Med det nye selskapet, går Sætre Hanssen klart mot strømmen. De seneste årene har patentbransjen vært under konsolidering. Bare i 2021 ble Oslo Patentkontor en del av det internasjonale konsernet AWA Group, Zacco kjøpte Tandberg Innovation, og Leogriff ble solgt til britiske Dehns.

Samtidig viser den seneste årsrapporten fra Patentstyret at antallet søknader øker (se faktaboks).

Søknader til Patentstyret i 2021

Det ble lagt inn rekordmange varemerkesøknader i fjor (2021: 18142, 2020: 16660), ifølge årsrapporten til Patentstyret, som ble publisert denne uken. Særlig antallet utenlandske søkere økte, noe som ifølge rapporten tyder på at Norge er et attraktivt marked for det internasjonale næringslivet.

Også antallet patentsøknader økte noe (2021: 1580, 2020: 1444), mens designsøknadene holdt seg på et stabilt nivå.

– Jeg tror denne utviklingen er negativ for kundene. Det er begrenset med leverandører, og de etablerte kan ta seg godt betalt når behovet i markedet øker. Tilgangen på tjenestene blir vanskeligere, mener Sætre Hanssen.

– Å tenke nytt er ikke lønnsomt

Det er hovedsakelig to grunner for at utviklingen i bransjen har stått stille lenge, tror han.

– De etablerte er bygget på en måte som gjør at det ikke er i deres interesse å dreie ting i en standardisert og automatisert løsning, fordi de må ha inntekter og ansatte som må forsvares. Gjør du ting mer effektivt, får du færre kroner og øre ut av hver enkelt. Å tenke nytt her er ikke lønnsomt på kort sikt.

– Det andre er at de som er erfaren og voksen nok til å ta tak i dette, stort sett sitter godt der de er. Ellers er de i en etableringsfase i livet og har behov for trygghet. Folk tjener godt i den bransjen, så incentivene for å gjøre noe nytt er små.

– Hva gjør deg annerledes?

– I bunnen ligger gleden av å bygge noe nytt. Jeg har heller ikke barn jeg skal levere i barnehage, og samtidig inngående kunnskap om bransjen. Så har jeg en økonomi som tillater meg å prøve dette uten at det går på ekteskapet og nervene løs. Uten at jeg har de helt store midlene, altså. Jeg må få det til.

– Effektivitet alltid målet

– Vi kjenner oss ikke umiddelbart igjen i den beskrivelsen som gis av bransjen, skriver Lars Fredrik Urang i en epost til Shifter. Han er daglig leder i Onsagers, som er patentkontoret Sætre Hanssen forlot.

– I Onsagers har vi stor bredde i laget, og vi har stor nytte av den kompetanse og tverrfaglige erfaring vi over tid har opparbeidet oss. Det er dette våre kunder nyter godt av, enten de er små eller store.

– Det kan legges til at det alltid skal være et mål å opptre og drive effektivt, skriver Urang.

En bransje i endring

Petter Westnes, som er Managing Director i Protector IP Technology & Law, har vært på leverandørsiden i denne bransjen i to år, og har 15 års erfaring med innkjøp av IP-tjenester. Han bistår også Startup Norway i slike spørsmål.

– Jeg verdsetter initiativet og det han prøver å få til. Jeg skjønner at han prøver å fremstille seg som den disruptive, så all honnør for at han skal prøve å få til noe nytt i en bransje som historisk sett har vært noe konservativ, sier han.

Westnes mener likevel at Sætre Hanssen bommer med sin kritikk.

Petter Westnes har lang erfaring med innkjøp av IP-tjenester, og sitter nå på andre siden av bordet.

– Beskrivelsene han kommer med kan jeg kjenne igjen fra da jeg begynte å kjøpe IP-tjenester for 15 år siden. Men det har skjedd utrolig mye siden den gang. Ja, det er en konservativ bransje og det tar tid å endre den, men den ser veldig annerledes ut nå, mener han.

Westnes peker særlig på de seneste par årene, der pandemien har akselerert utviklingen, både med automatisering og digitalisering av administrative oppgaver.

– Historisk sett forstår jeg hvorfor han sier det, men det stemmer ikke lenger. Det er ikke de trekkene man ser i bransjen i dag. Hos oss er det mange effektiviseringsprosjekter på gang, og insentivene er definitivt på plass, understreker han.

Westnes peker på internasjonal konkurranse, prispress på utvalgte tjenester, nye forventninger fra kundene, og knapphet på gode rådgivere, som viktige drivere for utvikling i bransjen.

– Det krever både at vi er mer kundefokuserte og at vi skaper mer verdi per krone våre kunder bruker på oss, og intern effektivisering. De som ikke har sett det, har kanskje ikke livets rett i denne bransjen.

Samtidig understreker Westnes at det ikke er alt som kan eller bør automatiseres i IP-bransjen.

– Hvis du tenker at alle elementene kan tegnes inn i et «flowchart», forstår man ikke kompleksiteten. Den strategiske rådgivningen kan man ikke effektivisere bort.

Ikke mystisk, men komplekst

Heller ikke tankesettet Sætre Hanssen beskriver, om at IP-rådgivernes prosess oppfattes som «mystisk og unik», overbeviser Westnes.

– Jeg kan forstå hva han mener, men det handler om at det vi gjør er relativt komplekst og derfor kan oppleves som uforståelig for de som ikke jobber med det. Derfor kan det fremstå mystisk. Vi føler på det ansvaret, sier han, og forteller at de derfor lager «relativt enkle bøker» om temaet som de deler med kunder, potensielle kunder og andre interessenter.

– Slik gjør vi kundene til mer kompetente kjøpere.

Konsolidering på godt eller vondt?

Westnes sier seg enig i at det har skjedd en del konsolidering i markedet, og han tror ikke den er ferdigstilt. Det er ikke nødvendigvis negativt, mener han.

– Det er en naturlig utvikling i en bransje i endring, sier han.

Han er heller ikke sikker på at det er så få som Sætre Hanssen skal ha det til som nå sitter med makta i denne bransjen. Innen varemerkeprosesser spesifikt anslår han for eksempel at det er 15-20 aktører.

– Og jeg er usikker på om det er lite eller mye.

Westnes viser også til at det nå er langt flere enn de tradisjonelle patentkontorene som gjør denne typen arbeid, eksempelvis advokatkontor og andre spesialister, samt aktører i Sverige og Danmark.

– Det er et godt tilbud for de som jakter det, selv om ikke alle er så synlige, mener han.