Daglig leder og patentekspert i Gungnir, Markus Leonhard Hasen.
Daglig leder og patentekspert i Gungnir, Markus Leonhard Hasen.

Trenings-startupen bruker over én million kroner på patenter: «Fra et exit-perspektiv, er det viktig»

Gode patenter kan gi et langvarig konkurransefortrinn. Gründere må likevel gjøre hjemmeleksen sin for at det er verdt prisen.

Publisert Sist oppdatert

Sammen med tre medstudenter fra linjen for innovasjon og entreprenørskap ved Norges miljø- og biovitenskapelig Universitet (NMBU), etablerte Markus Leonhard Hansen selskapet Gungnir i 2018.

I en tid preget av klodereddende deeptech og software, har Gungnir skapt en nisje innen lavteknologisk hardware. Gungnir selger og utvikler innovativt treningsutstyr. Til nå har de en katalog med to typer «made in norway» vektstenger og en hantel.

Esset i ermet til Gungnir, er at stengene har en innebygd lås i titanium. Låsen holder vekstskivene på plass.

Gründerne har investert mye tid og penger for å beskytte sitt tekniske design og varemerke i store deler av verden. Og mer skal det bli fremover.

– Som en startup tar det tid å komme ut på markedet. Hvis vi ikke hadde beskyttet produktet vårt, kunne konkurrenter kopiert oss lett. Også fra et exit-perspektiv, er patent viktig. Hvorfor skulle noen ville kjøpe eller investere i Gungnir, hvis de bare kan kopiere oss, spør Hansen.

Kan sikre et langvarig konkurransefortrinn

Et patent er en dyr, men kraftfull beskyttelse for en gründerbedrift, forteller avdelingsdirektør i Patentstyret, Bjørn Lillekjendlie.

– Har man et produkt som gir kunden en konkret fordel, bør man sikre kontrollen med disse fordelene ved å bruke immaterielle rettigheter. Det kan sikre bedriften et langvarig konkurransefortrinn. For tekniske firma er patenter en naturlig mulighet å vurdere - de er dyre å ta ut, men kan bli svært verdifulle.

Klarer man det, stiller man mye sterkere i å bygge en bedrift som tikker og går, sier Lillekjendlie.

Avdelingsdirektør Bjørn Lillekjendlie i Patentstyret.
Avdelingsdirektør Bjørn Lillekjendlie i Patentstyret.

Flere alternativer

Selv om patent høres attraktivt ut, er det ikke sikkert patentbeskyttelse er riktig for alle gründerselskaper.

Det er flere alternativer som beskytter, i større eller mindre grad.

Lillekjendlie råder alle gründer til å nøye vurderer hvilken beskyttelse som selskapet er mest tjent med. Hvilken rettighetstype er mest hensiktsmessig, billigst og gir mest verdi på nåværende tidspunkt, er noe man bør spørre seg.

Enkelt oppdelt er det tre juridiske beskyttelser man kan søke om, også kjent som industrielle rettigheter: Patent, Design og Merkevare.

Tre industrielle rettigheter

  • Patent: Patentering av en oppfinnelse gir enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt i 20 år. Oppfinnelsen må utgjøre en praktisk løsning av et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Oppfinnelsen må også ha «oppfinnelseshøyde», noe som betyr at den må være ny og skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området.
  • Design: Utseende og formen til et produkt, eller til deler av produktet. Begrepet omfatter også ikke-fysiske gjenstander, som skjermbilder for web, grafiske symboler o.l. For å få vern ved registrering må designet være nytt og ikke vært offentlig mer enn 12 måneder.
  • Varemerke: Et varemerke er et særpreget kjennetegn for varer og tjenester. Kan blant annet bestå av navn, ord, logo og figur. Man kan beskytte et varemerke mot etterligninger gjennom å søke om varemerkeregistrering hos Patentstyret. Et varemerke kan registreres bare dersom det er egnet til å skille egne varer og/eller tjenester fra andres.

Kilde: Patenstyret

– Design er for eksempel billigere og raskere og gir god beskyttelse. Den har ikke helt samme kraft som patent, men er kanskje godt nok for mange gründerselskaper, sier han.

Lillekjendlie anbefaler at bedriftene lager avtaler med ansatte og innleide om at bedriften eier resultatene som skapes.

Bedriftene bør også vurdere hvilke kommersielt verdifulle opplysninger de har og som ikke andre kjenner.

Disse bør man aktivt merke og beskytte som forretningshemmeligheter.

Lillekjendlie trekker frem programvare som noe som ofte er beskyttet med hemmelighold.

Søk profesjonell hjelp

Det er en del formelle krav for å få patent. Hovedinnholdet er at man har funnet på en ny teknisk løsning på et problem.

«Ny» betyr at det ikke skal være beskrevet noe sted, i hele verden.

Saksbehandlerne i Patentstyret sjekker i hundre millioner av patenter og artikler, for å finne ut av om denne løsning faktisk er ny nok til å gi en bedrift enerett, forteller avdelingsdirektøren.

Lillekjendlie forteller at Patentstyret rådgir og hjelper alle som har spørsmål knyttet til patent.

Men har man ikke erfaring med å skrive patent, bør man få hjelp fra et profesjonelt advokatkontor som jobber med patent.

– Patentet skal være likt globalt og stå seg over mange år. Det er mulig å gjøre det selv, men er man ikke vant med å gjøre det, er det større sjanse å få et godkjent patent med profesjonell hjelp. Det man får godkjent, vil også stå seg bedre i eventuelle rettssaker, sier Lillekjendlie.

Tar det i flere etapper

Tilbake hos Gungnir forteller Hansen at selv om han har erfaring med å lese, utvikle og søke om patenter, søkte gründerbedriften hjelp fra et patentkontor.

Månedene før gründerne oppsøkte profesjonell hjelp, brukte de på research. Hansen forteller at de måtte ha oversikt over mer eller mindre alle patenter som allerede var tatt innenfor feltet sitt.

Målet var å gi patentadvokaten alt hun trengte for å formulere et patent som favner så bredt som mulig.

– Research og forarbeid er ekstremt viktig for å sørge for at man har 100 prosent kontroll over feltet man skal ta patent i. Gjør man ikke denne jobben godt nok, øker man risikoen for å tråkke på andres patenter og søke et dårlig patent, sier han.

Teamet i Gungir viser frem vektstangen på produksjonslokalene utenfor Oslo
Teamet i Gungir viser frem vektstangen på produksjonslokalene utenfor Oslo

Skal bruke én million på internasjonalt patent

I dag har Gungnir brukt rundt 100.000 kroner på å ta patent i Norge. Nå er de i gang med prosessen for et globalt patent.

Det er tidkrevende og kostbart. Hansen forteller at de ser for seg å bruke opp mot én million kroner på prosessen.

– Vi har vært bevisst på å ta det etappevis. Jo lenger man utsetter kostnader, desto lavere risiko utsetter man innskutt kapital for. Hadde vi gått «all inn» og patentert ditt og datt, over hele verden, hadde vi risikert å bruke masse tid og penger på noe som aldri blir brukt.

Derfor har Gungnir-teamet først nå, to år etter at patentet ble godkjent i Norge, startet prosessen med et internasjonalt patent.

De har fått positiv uttalelse fra The International Patent System (PCT), som er et internasjonalt søknadssystem som gjør det enklere å søke patent i flere land.

– Vi tror søknadene kommer til å skli rett igjennom. Fremover vil vi søke patenter direkte i landene og regionene vi vil ha patent i.

Det inkluderer USA, Europa, Brasil, Mexico, Sør Korea, Japan, Russland, India, Vietnam og Australia.

Powered by Labrador CMS