«Vi må ha en bedre plan for klyngene våre for å lykkes»
Vestre har mål om at gründerskap skal bli en motor for grønn omstilling, og at Norge skal bli et foregangsland innen bærekraftig næringsliv. For å lykkes, må vi ha en bedre plan for klyngene våre, skriver Trine Ellingsen.
Det har vært gjennomført en rekke evalueringer av enkeltklynger og av Innovasjon Norges klyngeprogram, senest nå av Menon Economics, sitert i Shifter nylig og kommentert av blant annet NHHs Bram Timmerman og BIs Amir Sasson. Naturlig nok, det varierer hvor godt ulike klynger gjør det for sine medlemsbedrifter på parametere som internasjonalisering, tilgang på vekstkapital, kompetanseutveksling og utvikling av sterke innovasjonsøkosystemer. Forskjellige bransjer har også ulik industriell utvikling, modenhetsgrad samt grad av internasjonalisering. Dette vil nok påvirke resultater fra gjennomførte undersøkelser og rapporter.
Det er vanskelig å spå i fremtiden og vite hvilke bransjer som skal ta over etter «sardinboks-økonomien» med olje, fisk og aluminium. Gründerskap og omstilling er risiko, det må være lov å trå feil. Ikke alle klynger som har vært del av klyngeprogrammet har lykkes, noen har falt fra. Det er naturlig.
Omfatter 2300 bedrifter
Likevel, det bør være hevet over enhver tvil at det norske klyngeprogrammet har vært en suksess. Ca.2 300 bedrifter er medlem av de norske næringsklyngene i tillegg til FoU og kapitalmiljøer. Disse bedriftene forplikter seg til samarbeid og betaler kontingent for medlemskapet i klyngene fordi de opplever å få økt merverdi. For eksempel har staten investert ca. 130 millioner kr. i klyngestøtte til GCE Ocean Technology i Bergen i perioden 2007-2023. Disse midlene har resultert i infrastrukturprosjekter, industrielle utviklingsprosjekter og ulike forskningssentre til en verdi av 2,7 milliarder kroner. Klyngen har spilt en viktig rolle for å oppnå disse resultatene.
Innovasjon Norges årsmeldinger de siste årene viser at bedriftene som er medlem av næringsklynger har høyere verdiskaping, høyere salgsinntekter og flere årsverk enn sammenlignbare bedrifter som ikke er medlem av næringsklynger.
Vi har strategier, men mangler en ordentlig handlingsplan. Klyngeprogrammet i Innovasjon Norge har hatt en viktig rolle i å både etablere nye klynger og å forvalte finansieringen til de modne klyngene. Det gis driftsstøtte til økonomisk aktivitet til klynger, begrenset maksimalt til ti år.
På den ene siden har regjeringen de siste årene kuttet klyngeprogrammet med ca. 50 millioner kroner.
Kuttet har ført til at det ikke har blitt etablert nye klynger. Eksisterende klynger har heller ikke kunnet søke om støtte på et mer modent klyngenivå som intensjonen har vært. Konsekvensene av kuttene er bekymringsfulle. Klyngefinansieringen er helt sentral og har en utløsende effekt for å etablere felles innovasjonsprosjekter i industrien og mellom industrien og akademia.
Industrielle utfordringer og muligheter
Norge står overfor enorme industrielle utfordringer og muligheter fremover gjennom det grønne skiftet, energiomstillingen og eksportgapet hvor synkende olje- og gassinntekter skal erstattes. Det krever større og kraftige konstellasjoner som sikrer nasjonale satsinger og innovasjonsprosesser. De modne klyngene er blant de beste verktøyene Norge har for å møte disse utfordringene. Det krever satsing på de modne klyngene, da det ofte er de som jobber mest med vekst og internasjonalisering.
På den annen side, har regjeringen lansert en rekke strategier som «Hele Norge eksporterer», «Grønt industriløft» og «Veikart for helsenæringen». Her nevnes klyngene i fleng, og mange av de klyngene som er sentrale for høy måloppnåelse er modne klynger som er utenfor klyngeprogrammet.
Regjeringen har også startet arbeidet med en stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter med mål om at Norge skal bli verdens beste land å starte og drive virksomhet i.
I virkemiddelapparatet har skalering og vekst i stor grad blitt oversett. Enkelte av de modne klyngene har derimot over flere år tilbudt norske talentfulle bedrifter vekstprogrammer i samarbeid med verdens beste universiteter. Det er slike tiltak vi trenger enda mer av om vi skal øke norsk eksport, men flere av disse satsingene er nå underfinansiert og står i fare for å avsluttes.
Ambisjoner og handlingsplan
– Hvordan kan AS Norge utnytte den fantastiske innovasjonsinfrastrukturen som klyngene representerer til å nå ambisjonene om eksportvekst og grønn industriell omstilling? Målet må jo være at Norge får verdens beste innovasjonsøkosystem og blir et foregangsland for innovasjon og nyskaping.
Regjeringen har en rekke strategiske ambisjoner, men mangler en handlingsplan for hvordan innovasjonsøkosystemene som klyngene representerer kan bidra. Vi skal skape morgendagens nøkkelbedrifter. Dette krever en tydelig strategi og handlingsplan – etterfulgt av en nødvendig finansieringsmodell. Vi skal ikke bare bli verdens beste land å starte virksomhet i – vi skal også få virksomhetene til å vokse seg sterke nok til å kunne eksportere.
