Vipps dropper egen satsing på utsatt betaling etter nesten tre år

Denne uken sendte Vipps et brev til Finanstilsynet med beskjed om at selskapet trekker sin søknad om å bli finansforetak.

Det setter et punktum for en nesten tre år lang prosess, som begynte med at Vipps ønsket å få godkjent en såkalt BNPL-løsning, som gir kunder anledning til å kjøpe nå, men betale senere.  

Løsningen som fikk navnet «Vipps Senere» ble sett på som en avgjørende brikke for at den norske betalingsløsningens nye checkout-tjeneste for små og mellomstore nettbutikker kunne utfordre giganten Klarna og andre aktører.

Ny spilleplan

Nye regulatoriske krav og store omrokeringer i markedet har imidlertid endret spillereglene så mye at sjefen for Vipps Mobilepay, Rune Garborg, ikke lenger ser verdien av å endre konsesjonsstatus fra e-pengeforetak til finansforetak.

Knapt et år etter at den første søknaden ble innlevert, fikk Vipps nemlig beskjed fra Finanstilsynet om at det ikke var nok å være e-pengeforetak for å få tilby BNPL. Våren 2023 ble en ny søknad om å bli finansforetak innlevert, og det er altså den som nå trekkes tilbake.

Beslutningen skyldes flere ting:

– Å bli finansforetak kunne ha begrenset mulighetene til å lansere nye produkter og tjenester som ikke er direkte betalingsrelaterte, sier Rune Garborg til Shifters søsterside BankShift, og fortsetter:

– Så skal det sies at appetitten på egen BNPL-løsning ikke økte etter at Forbrukertilsynet la veldige strenge føringer på utsatt betaling. I praksis er det nå samme krav som for en vanlig kredittsøknad.

Tester med Klarna 

I juli fikk Klarna beskjed om at selskapet hadde frem til november på seg å rette seg etter innskjerpingen av reglene, ellers ventet en tvangsmulkt på ni millioner kroner per uke. Tilsynet varslet også at de vil undersøke andre aktører som tilbyr lignende løsninger.

Vipps åpner opp for svenskene

– I sum gjør dette at vi ikke ser det samme konkurransefortrinnet med en egen løsning for utsatt betaling. Derfor ser vi nå på samarbeid med tredjepartsaktører slik at vi likevel kan tilby muligheten til å vente med betalingen i vår checkout, sier Garborg.

– Betyr det at Vipps kan gå fra å utfordre Klarna på checkout til å tilby Klarna i checkouten?

– Klarna er en av flere aktører vi tester ut løsninger med, for å se om det gir oss responsen vi ønsker i markedet, sier Garborg.

Logisk utvikling

Han mener det er en logisk utvikling sett i lys av de store endringer som har funnet sted i denne delen av betalingsmarkedet det siste halvåret. I høy grad drevet av at nettopp Klarna valgte å selge sin Checkout (som de nye eierne har døpt om til Kustom) og satse på å bli den store globale leverandøren av BNPL.

Når valget av BNPL-leverandør er gjort, betyr det i praksis også at Vipps Checkout melder seg på i «kassekampen» sammen med Qliro, Dintero, Walley, Svea, Nets og andre som vil prøve å ta markedsandeler fra Kustom.

Selv om Vipps Checkout har vært på markedet siden 2021 har fraværet av BNPL-alternativ gjort at satsingen ikke har vært som stor som den kunne ha vært.

Sammenlignet med lommeboken er Vipps Checkout nesten for et nisjeprodukt å regne. Det er lommebokens rolle som betalingsalternativ på netthandel, som har vært den virkelige vekstdriveren i Vipps.

Viktig for veksten

Men ifølge Garborg er også checkouten en viktig del i snuoperasjonen mot lønnsomhet, som selskapet er i gang med. Antallet nettbutikker som bruker Vipps Checkout har i dag passert 3000 og har økt med mer enn 200 prosent det siste året.

– Selv om vi allerede har høye markedsandeler på betaling, ser vi at potensialet fremdeles er stort, men når vi kan operere via en egen checkout er marginene bedre – så det er et viktig element, det også.

Vipps mener enkelhet trumfer kundelojalitet i lommebokkampen

Underveis i den nesten tre år lange prosessen har Rune Garborg ikke helt klart å legge skjul på sin frustrasjon over tiden det tar å få en avgjørelse fra myndighetene. På Arendalsuka i fjor kom det et tydelig hjertesukk under en paneldebatt:

«Vi står overfor sammenhenger der det tar lengre tid å få konsesjoner og godkjenninger enn å utvikle produkter i seg selv,» og «hvis det regulatoriske tar så lang tid å få gjennom, blir vi ikke konkurransedyktige,» uttalte Garborg, og la samtidig la vekt på at det er mye bedre med et tidlig nei, slik at ressursene kan blir flyttet over på andre oppgaver.

– Hva tenker du i dag? Hadde det vært bedre for Vipps om det hadde kommet et raskt ja i 2021?

– På generell basis kan jeg si at vi alltid ønsker oss så raske tilbakemeldinger som mulig på alle søknader. Det er en dialog vi har gående med Finanstilsynet hele tiden. «Time to market» er så avgjørende for at man ikke skal gå glipp av en forretningsmulighet, sier Garborg og fortsetter.

– … men i dette tilfellet må jeg innrømme at den lange ventetiden ikke har vært en ulempe. Du må huske at vi har vært gjennom fusjonen med Mobilepay i denne perioden. Da var utsatt betaling ikke en oppgave som kom høyt nok opp på prioritetslisten. Det andre er jo som sagt endringene i markedet og på regulering. Men det er veldig sjelden det er slik.

Thomas Falck om strupingen av Investinor: «Regjeringen tar konsekvensen av egen politikk»