Viruskrisen har gitt en ekstraordinær deling av helsedata på tvers av kloden: Her er 9 lærdommer du helst vil vite om
I dette intervjuet forteller WHOs leder for smittsomme sykdommer hva studiene fra de hardest rammede områdene har lært oss om coronaviruset.
Publisert
Sist oppdatert
Det har nå gått to måneder siden Kina for første gang meldte et hittil ukjent virus som sto bak et større sykdomsutbrudd i Wuhan. Siden har coronaviruset SARS-CoV2 fortsatt sin ferd over kloden, og ført til større utbrudd i Iran, Sør-Korea, Italia og Japan. Andre land melder nå om stadig nye tilfeller, og i Norge melder Folkehelsinstituttet om 134 tilfeller i skrivende stund.
Det er fortsatt svært mange ubesvarte spørsmål om viruset og sykdommen det forårsaker, Covid-19. Men en helt ekstraordinær deling av helsedata på tvers av kloden gjør at man nå vet langt mer om egenskapene.
- Åtte uker inn i Coviv-19-utbruddet, har vi lært ganske mye, forteller Maria Van Kerkhove, leder av Verdens helseorganisasjons enhet for smittsomme sykdommer og zoonoser et intervju med helsenettavisen STAT, som vi har fått tillatelse til å gjengi her i Shifter.
Nettavisen som spesialiserer seg på helseteknologi, medisin og innovasjon, snakket med Van Kerkhove i Geneve etter at hun kom tilbake fra et to uker langt opphold i Kina, der hun og ekspertgruppen høstet erfaringer fra kinesernes håndtering av utbruddet.
Du kan lese WHOs fulle rapport her. Situasjonen er naturlig nok under utvikling, men intervjuet med Kerkhove og andre eksperter retter søkelyset mot noen av de mest interessante funnene fra Kina.
1. Folk er smittsomme svært tidlig i sykdomsforløpet
En av årsakene til at man klarte å begrense SARS-utbruddet i 2002 og 2003 var at man var på sitt mest smittsomme rundt syv dager etter at man hadde blitt syk. På det tidspunktet var de fleste allerede i isolasjon. Det samme har vært tilfelle med andre relevante virus. Van Kerkhove forteller at de første studiene av Covid-19 viser at de smittede «slipper ut» virus svært tidlig i sykdomsforløpet – i enkelte tilfeller noen ganger før de har utviklet symptomer.
De foreløpige studiene tyder på at folk er mer smittsomme tidlig i løpet enn sent i løpet. Med andre ord betyr det at man kan smitte hverandre før man vet at man er syk, noe som gjør det langt vanskeligere å bryte smittekjeden.
- Hvis du føler deg bittelitt dårlig og er i den første fasen av sykdommen, er du nødvendigvis ikke på et sykehus. Det tar noen dager å utvikle mer alvorlig sykdom og du vil nødvendigvis ikke oppsøke en lege så tidlig. Dette gir mening med tanke på det vi ser i epidemiologien rundt utbruddet, sier Van Kerkhove i intervjuet.
2. Folk kan «slippe ut» fragmenter av viruset også etter at de har blitt friske igjen. Men det betyr ikke at de er smittsomme
Det har vært flere studier som spekulerer i om Covid-19-pasientene kan gi fra seg elementer av viruset i avføring eller spytt i en periode etter at de har blitt friske. Det har naturlig nok vekket bekymring for at noen fortsatt er smittsomme. Det er imidlertid for tidlig å trekke den konklusjonen.
Virustestene er basert på det man kaller PCR (polymerase chain reaction»). Denne metoden henter ut små sekvenser av den genetiske koden til viruset fra spytt, snørr eller avføring.
Selv om pasienter som er blitt friske, slipper ut fragmenter av viruset, betyr det ikke at de gir fra seg så mye av viruset at det smitter andre igjen. For å finne ut av dette, må forskerne dyrke frem prøver fra slike pasienter, ifølge Van Kerkhove.
Rapporten fra WHOs studier i Kina konkluderer med at viruset kan smitte fra avføring, men tviler på om det har stor betydning for spredningen siden viruset angriper luftveiene. Slike virus sprer seg hovedsakelig gjennom hosting og nysing.
Van Kerkhove sier at forskerne må følge pasienter som er blitt friske, over tid for å kartlegge om de fortsatt er smittsomme. Dette kan gjøres ved å teste dem med intervaller på syv, 14 og 21 dager. Og deretter altså forsøke å dyrke frem viruset fra prøvene.
3. Covid-19-smitte fra folk helt uten symptomer er trolig sjelden
En av de første rapportene fra smittetilfeller i Tyskland skapte en del drama da rapportforfatterne mente at en kinesisk kvinne helt uten symptomer hadde smittet et rekke kolleger da hun besøkte selskapets hovedkvarter i landet.
Det har imidlertid senere vist seg at kvinnen hadde noen symptomer da hun var i Tyskland, men at hun trodde det dreide seg om «jet lag» på grunn av tidsforskjellen. Til tross for dette skrev rapportforfatterne at hun hadde smittet andre før hun ble syk.
Smittede helt uten symptomer fra Covid-19, er sjelden, ifølge Van Kerkhove. Studier fra Kina viser at bare rundt 1,2 prosent av de påviste casene er helt uten symptomer på sykdommen. Mesteparten av disse tilfellene har vist seg å være såkalte pre-symptomatiske tilfeller. De har blitt oppdaget før symptomene kom, etter testing av personer som har vært i nærheten av en som var syk.
- Så det er svært, svært få, og disse tilfellene er definitivt ikke den store driveren bak spredningen, sier Van Kerkhove til STAT.
4. Folk blir sannsynligvis ikke smittet igjen etter at de er blitt friske
De har vært en viss bekymring i sosiale medier etter meldinger om folk som er blitt friske, men senere har fått symptomer igjen. Enkelte kinesiske eksperter har antydet at viruset er i stand til å re-smitte personer etter veldig kort tid.
Van Kerkhove mener at dette ikke er sannsynlig. Det vil være uvanlig at et immunsystem som akkurat har nedkjempet et virus ikke vil kjenne det igjen neste gang.
En annen teori er mer sannsynlig, ifølge Van Kerkhove. Dersom pasienter innlagt på sykehus med Covid-19 skal bli utskrevet, må de teste negativt på viruset i flere tester med mer enn 24 timers mellomrom. I noen tilfeller har pasienter testet negativt to ganger, men da igjen testet positivt.
Van Kerkhove mener disse resultatene sier mer om hvordan testene er blitt uført enn statusen til pasienten, som for eksempel hvordan en prøve fra svelget er blitt gjort.
- Jeg tror ikke de er reelt negative og blir re-smittet igjen. Det er mer sannsynlig at de fortsatt var positive, sier WHO-eksperten.
5. Smittespredningen i Kina skjedde mellom familiemedlemmer og nære kontakter. Reell «community spread» var uvanlig
- Viruset sirkulerte ikke generelt i samfunnet, selv ikke i områdene i Kina med flest tilfeller, hevder Van Kerkhove.
Data fra WHOs sin studietur til Kina tyder på at viruset smitter i husholdningene. Et familiemedlem blir smittet, og smitter så en annen. Den såkalte «secondary attack rate», prosentandelen personer i en husholdning som blir smittet av andre i husholdningen, er mellom tre og ti prosent.
Van Kerkhove sier at «true community spread” innebærer at folk blir smittet mens de er andre steder i samfunnet - som på kinoer, kollektivtrafikk eller når de går nedover gata. I slike tilfeller er det ingen muligheter til å spore infeksjonen tilbake til smittekilden, siden det ikke er noen kobling mellom den smittede og personen som har spredt smitten. Det er imidlertid ikke dette de kinesiske dataene viser, ifølge WHO-eksperten.
Ikke alle er helt enig i dette. Marc Lipsitch, epidemiolog ved Harvard School of Public Health er en av dem.
- Jeg har tatt kontakt med WHO for bedre å forstå grunnlaget for disse uttalelsene. Min oppfatning er at det er signifikant “community transmission”, spesielt gjelder det når du ikke vet at noen er syke, siden det ikke er tilstrekkelig med testing, sier han.
6. Kinas corona-utbrudd ble ikke drevet av spredning i sykehus
SARS-utbruddet i 2002 og 2003 rammet spesielt hardt i sykehusene. Syke personer som ikke ble diagnostisert tidlig nok, smittet andre pasienter og helsearbeidere. Store utbrudd i sykehus har også vært kjennetegnet for det langt mer dødelige MERS-viruset.
Over 2000 helsearbeidere har blitt syke med dagens virus. Men Van Kerkhove forteller at flesteparten av dem er smittet hjemme, noe som ikke er overraskende ifølge eksperten.
- Etter erfaringene med SARS og MERS hadde jeg forventet at det skulle bli store utbrudd i sykehus. Men selv blant de syke helsearbeiderne som er rapportert inn til nå, er det sannsynlig at smitten har skjedd andre steder enn på helseinstitusjonene, sier Van Kerkhove, og viser til studier basert på intervjuer med de smittede.
Denne situasjonen vil kunne endre seg. Med mangel på masker og annet beskyttelsesutstyr for helsearbeidere global, vil risikoen for smitte blant også denne gruppen øke, advarer WHO.
7. Kinas Covid-19-utbrudd har ikke vært drevet av smitte i skolene
Barn og tenåringer utgjør en mindre andel av Kinas sykdomstilfeller enn de voksne gjør, kun rundt 2,1 prosent av de nesten 45.000 studerte tilfellene i en rapport fra Kinas helsemyndigheter. WHO-rapporten sier at 2,5 prosent av barna og tenåringene som blir smittet, utvikler alvorlig sykdom, bare 0,2 prosent får kritisk sykdom. Ingen av de smittede barna under 9 år har dødd. En tenåring har dødd av sykdommen.
Også hardt rammede Sør-Korea har bare sett et lite antall smittetilfeller blant barn og tenåringer, og ingen er døde i disse aldersgruppene. Av 6284 tilfeller var bare 0,7 prosent under 9 år, 4,6 prosent var mellom ti og 19 år. 29,9 prosent var mellom 20 og 29 år, men heller ikke i denne gruppen har det blitt rapportert dødsfall i skrivende stund.
- Selv da vi studerte husholdningene, fant vi ikke et eneste eksempel på at et barn tok med seg sykdommen inn i familien og smittet det til foreldrene. Det var den motsatte veien. Og barna tenderte til å ha et mildt sykdomsforløp.
Hvis dette mønsteret gjelder andre steder, spørs det om det hjelper å stenge skoler for å bremse spredningen. Men dette kan likevel bli tilfelle, dersom lærere blir syke eller familier er bekymret for å sende barna på skolen.
8. Det store spørsmålet: Hvor dødelig er viruset?
For å regne ut dødeligheten må man nødvendigvis vite hvor mange som er smittet og hvor mange som har dødd. Antagelsen til WHO før de dro til Kina, var at det sannsynligvis var mange milde sykdomstilfeller som ikke hadde blitt oppdaget.
I rapporten skriver teamet at de ikke kunne finne gode nok beviser for at det er mange slike uoppdagede tilfeller. Den eneste måten verden vil kunne fastslå dette, er om ekspertene tar blodprøver av en lang rekke tilsynelatende friske mennesker i områdene der viruset har rammet. Dersom de finner antistoffer til viruset i blodet til folk som ikke har vært blant de registrerte sykdomstilfellene, vil det endre regnestykket. Denne uka sa WHO at dødeligheten er 3,4 prosent, men det er da altså ikke et sikkert tall.
Ekspertene har jobbet på spreng med å utvikle denne typen blodprøver som trengs for å gjøre slike studier. Kina godkjente nylig flere slike tester og eksperter i Singapore har også utviklet en test. Flere land kommer nok snart etter.
Van Kerkhove mener at alle land eller områder med smittetilfeller bør utføre denne typen studier allerede nå.
- Dette er en av de viktigste tingene å gjøre nå. Overalt, ikke bare i Kina, enten det er i USA, Italia eller i Iran. Det vil gi oss en bedre forståelse for hvor viruset er og om det virkelig er et stort antall tilfeller som ikke er oppdaget, sier WHO-lederen.
- Frem til vi har slike store undersøkelser basert på blodprøver, kan vi egentlig ikke vite sikkert.
Denne artikkelen er skrevet av Helen Branswell. Hun er senior writer for smittsomme sykdommer i det amerikanske nettavisen STAT, og saken ble publisert der fredag 6. mars.
