Patrik Berglund i Xeneta kom med en ganske presis spådom da han snakket med Shifter i februar.
– Jeg skal ikke male dommedag på veggen ennå, men jeg har aldri sett noe lignende. Aldri, sa gründeren som satt med kanskje klodens beste oversikt over situasjonen i verdenslogistikken.
Det kinesiske samfunnet hadde da hatt Covid-19-stengt i et par måneder allerede, men alvoret hadde ikke sunket inn i Europa ennå. Berglund baserte sine betraktninger på de store mengdene data om priser og skipstrafikk som selskapet sitter på i sitt verktøy for containertrafikk. Han så hvordan shippingen mellom Asia og resten av verden var stoppet nærmest helt opp.
Sjokket og endringene
Nå kjenner vi jo alle historien om hva som skjedde i Norge og resten av Europa i midten av mars, et par uker etter at Berglund malte fanden på veggen. Nå forteller Xeneta-gründeren for første gang om sjokket og de store endringene selskapet selv har vært gjennom.
- Det ble en voldsom dupp. Etter hvert så verden at dette går jo ikke helt til helvete likevel. Folk dreide konsumet bort fra reise og tjenester, over til fysiske produkter. Og bedriftene wattet opp.
Verdenshandelen hadde krympet opp mot 30 prosent. Men så kom rekylen. Myndighetene dyttet enorme summer inn i økonomien og arbeidsledigheten ble holdt kunstig lavt. Forbrukerne hadde fortsatt høy kjøpekraft, og det som i noen dramatiske uker så mørkt ut for shipping, ble plutselig en bonanza.
Opptur
Xenetas plattform henter inn fraktdata fra en lang rekke kilder, og har på denne måten åpnet den tåkelagte prisingen av containertrafikk for innsyn, slik at kundene kan ta bedre beslutninger om fraktalternativene. Berglund har sett med fascinasjon på hvordan prisene har endret seg. I tillegg til at selskapene må svare på etterspørselen etter varer, har de gitt gass for å ta igjen etterslepet fra i våres.
Tall fra Xeneta viser at prisen for å frakte en container fra Asia til Nord-Amerika har steget fra 1500 til 4000 dollar på kort tid. Fra Asia til Sør-Amerika har prisene steget med 280 prosent, Europa har også opplevd en sterk økning.
- Det har boomet for alle de store fraktkorridorene, forteller Berglund.
Kostnadene for å frakte varer har steget så kraftig at en allerede pågående diskusjon blant vestlige bedrifter om å ta mer av produksjonen hjem igjen, har styrket seg ytterligere.
Tvang ned kostnadene
For Xeneta som nylig fikk publisert sitt årsregnskap for fjoråret i Brønnøysund-registeret, har det vært en berg-og-dal-bane-periode. Selskapet som har satset tungt på utvikling og vekst, og gikk med planmessige 60 millioner kroner i underskudd i 2019, bestemte seg for å kjøre driften ned til “break even”, for ikke å være avhengig av penger fra investorene.
- Vi ville ta skjebnen i egne hender, ikke stå med lua i hånda hvis kapitalmarkedet tørket inn.
Selskapet som da hadde 88 ansatte kuttet antall årsverk med 25 prosent, og gjennomførte en omfattende reorganisering. Da verdensøkonomien begynte å ta seg opp igjen, oppbemannet de til 80 ansatte igjen.
Nedbemanning og restrukturering
Patrik Berglund beskriver det som har vært tøffe tak, der flere gode kolleger dessverre har måttet gå.
Han tror imidlertid det har kommet noe godt ut av restruktureringen, og at mange av endringene selskapet ble tvunget til å gjøre, uansett burde vært gjort for en stund siden. Han viser til at det teamet som er med i den første fasen, ikke alltid dekker behovene i neste fase av selskapets utvikling
- De du ansetter tidlig får en spesiell standing i selskapet, og kan bli fastlåst i måten de jobber på etter mange år. Da kan det bli vanskelig å få til endringer når selskapet vokser til 100 ansatte. I nedbemanningen har jeg sagt farvel til mange gode relasjoner, noe jeg kanskje burde gjort før, men i stedet forsøkte jeg på død og liv å få det til funke. Det er ikke noe med folka, men det handler om rett person til rett tid.
- Så man kan pandemien har vært et spark i rompa for dere?
- Det har definitivt vært positiv. 2020 går jo inn i historieboken som en kjip og dyster opplevelse. Men vi kommer styrket ut av det.
Selvkritisk
- Men du selv da, som gründer. Er du også kritisk til deg selv, og vurderer om du er riktig person til å lede selskapet videre?
- Jeg stiller meg det spørsmålet regelmessig i en strukturert gjennomgang. Jeg snakker med mine nærmeste og har også brukt coach og andre ledere. Det er viktig å forsøke å se hva som kommer, og hva dette vil kreve av deg, hva som eventuelt skal til for fylle gapet. I tillegg må man vurdere om man har motivasjon til å dra lasset videre. Det koster å gjøre dette.
For Berglund har det vært mye læring av det som nå har skjedd.
- Jeg pleier å tenke at hvis jeg skulle bygget Xeneta på nytt, hadde jeg brukt halvparten av tiden. Det er så mye som er åpenbart i etterkant. Erfaring trumfer alt, også i dette tilfellet.P
Dette ser han i krystallkula nå
Nå ser han med spenning frem til fjerde og første kvartal og resultatene der.
- Er dere tilbake i en situasjon der dere skal bruke mer penger enn dere tjener, slik vekstselskaper som satser, gjerne gjør?
- Vi trekker pusten, og ønsker fortsatt å ha sterk ryggrad og bestemme vår egen skjebne. Vi skal ha stålkontroll på de økonomiske parametrene våre, og at det går i riktig retning. Når vi er der, vil vi vurdere å reise kapital til å skalere fortere. Så pragmatisk og enkelt er det.
- Hvis du skal være spåmann i verdensøkonomien igjen, slik du var tidligere i år. Hva ser du i krystallkula nå fremover?
- Det er noen langtidseffekter vi ikke har sett rekkevidden av ennå. Men skal jeg spå noe, så tror jeg vi ikke kommer til å stenge ned samfunnet på samme måte som i vår. Det koster alt for mye, og i bakspeilet vil man nok se at man burde gjort det annerledes i mange land. Jeg er bekymret for den skjulte arbeidsledigheten som er der, og arbeidsplassene som er holdt kunstig i live av hjelpeapparatet. For rederienes del tror jeg imidlertid vi går inn i en gullalder.
