Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge da årsrapporten for 2016 ble lagt frem. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Oppdrag Traaseth: Innovasjon Norge er ikke for «svina»

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer i Shifter

Publisert 5. mars 2018

Kommentar av Per-Ivar Nikolaisen, redaktør i Shifter

Hvis Anita Krohn Traaseth har dårlig miljøsamvittighet på vegne av landet, er det fordi Stortinget har bedt henne om det. Det betyr blant annet at bedrifter som skader klima, skal komme dårligere ut.

Den tidligere industriherren Per Otto Dyb, som snart skal gå av som styreleder, trer til side i protest mot at en fersk næringsminister blander seg inn i landets kanskje viktigste verktøy for omstilling. Torbjørn Røe Isaksen stopper styrebehandlingen av Traaseths mulige avgang inntil et nytt styre er på plass i mai. Aftenpostens dekning av saken og den omtalte misnøyen med Innovasjon Norge-sjefen kan oppsummeres slik:

* Anita Krohn Traaseth har en ”splittende lederstil” som skaper konflikt internt.

* Anita Krohn Traaseth uttaler seg om klima og miljø, og stiller spørsmål ved olje- og gasspolitikken.

Kommentator Harald Stanghelle kritiserer Torbjørn Røe Isaksen for hans inngrepen, og viser til at det for lengst er «opplest og vedtatt at det ikke er politikerne som skal detaljstyre selskapene der staten har eierinteresser». Han får det til å høres ut som om Innovasjon Norge er et hvilket som helst Telenor eller Yara. Faktum er at Innovasjon Norge mottar milliarder av kroner over statsbudsjettet, som gis i tilskudd videre til næringslivet. I den sammenhengen får de et fyldig tildelingsbrev fra Nærings- og handelsdepartementet. I så måte ligner det nesten mer på et direktorat enn et frittstående selskap. På mange måter detaljstyrer Stortinget Innovasjon Norge gjennom dette tildelingsbrevet.

Stanghelle viser også til hvordan Traaseth har ment offentlig at Norge står for en «strutseposisjon» i klima- og oljepolitikken, og at dette har vært kontroversielt å mene. Han påpeker at Innovasjon Norge er til for hele næringslivet.
Han har rett i at Stortinget har bestemt at alle bransjer «skal ha lik mulighet til å nå opp i konkurransen om midlene så lenge prosjektene er innenfor de enkelte ordningers formål». Dette gjelder også olje- og gassektoren. Likevel er ikke Innovasjon Norge til for «hele næringslivet». Det er vesentlig for å få tilskudd at bedriftene bidrar til et bærekraftig samfunn. Om to prosjekter er like gode, vil politikerne at Innovasjon Norge prioriterer det prosjektet som bidrar til et bedre miljø. Resultatet blir fort da at færre prosjekter innen olje og gass får støtte. Miljøfokuset forsterkes av at Stortinget også har bestemt at Innovasjon Norge skal synliggjøre norske grønne løsninger overfor internasjonale kunder og investorer. Dette fokuset er altså ikke noe Anita Krohn Traaseth har funnet på, eller farer rundt på egen hånd med dårlig miljøsamvittighet, men en politisk ønsket omstilling av norsk økonomi.

Om hun har en «splittende lederstil» som gjør at det blir et uggent arbeidsmiljø i Innovasjon Norge, er det en alvorlig sak og det bør ettergås nærmere. Men da bør det være det som er saken, og det bør ikke blandes sammen med alt annet — som at hun er mildt kritisk til norsk klimapolitikk.

De som eventuelt kritiserer henne for å være litt vel «miljøaktivistisk», bør heller se om det hun sier om klima og bærekraft blir omsatt i praksis hos institusjonen. Spørsmålet bør være om Innovasjon Norge har svart på det politiske flertallets ordre om å prioritere bærekraftige prosjekter fremfor å støtte oppunder «innovasjonsprosjekter» som handler om å tvinge enda noen flere dråper ut av den norske kontinentalsokkelen. Årsrapporten for 2016 viser at «miljøandelen» har økt, og nå er 47 prosent av all støtten knyttet til grønne, teknologiske løsninger.

Det betyr at 53 prosent går til noe som ikke er grønne, teknologiske løsninger. Hvor mye av dette er fossile, teknologiske løsninger?