Kommentar av Per-Ivar Nikolaisen, redaktør i Shifter

Oslo Innovation Week er noen herlige dager for oss som elsker utfordringene og mulighetene i ny teknologi. Men hva hadde "de andre" tenkt?

«S, H, I, F, T, E, R. Ja, som i skifter, bare at det er med h, som på engelsk,» forklarte jeg. «En nettavis om startups og innovasjon - gründet den sammen med en annen i fjor,» fortsatte jeg. Han betraktet meg undrende og med det jeg opplevde som et snev av faderlig omsorg – sa «gründer, engelsk, startøpps, jasså», og så snakket vi videre om noe annet, om gamledager, barna våre, været og sånt. «Pitchen» om at Shifter bidrar til å løfte «den nye økonomien», at landet må få flere ben å stå på i en usikker fremtid, fungerer sånn passe dårlig når jeg møter folk utenfor «økosystemet», eller "bobla" som noen vil kalle det.

Da Oslo Innovation Week begynte på mandag, var det tilbake i den trygge bobla – med et fullstappet Vippa, med Kronprinsen på plass mellom matboder med Pulled Duck og Kinabolle. For et heftig program de har skrudd sammen, tenkte jeg.

Den tidligere Schibsted-direktøren, gründeren og ventureinvestoren Frode Eilertsen var en av dem som dro det hele i gang med et rykende innlegg om roboter, tingenes internett, sensorer, big data, 3D-printing, kunstig intelligens og alt det andre som vil snu om på det meste vi har rundt oss, i forholdsvis nær fremtid. Tanken om at teknologi i eksponentiell utvikling vil ryste store selskaper, men at det også ligger store muligheter i dette skiftet. Applausen var rungende.

I blant leker jeg med tanken på hvordan det ville vært å flytte et foredrag som dette til andre fora, som kantina i kommunen der jeg kommer fra innerst mot svenskegrensen, på fjerdedagsfesten på «lokalet», foreldremøtet på skolen eller et gjensyn med en gammel bekjent fra skoletida.

Jeg ville sagt «unnskyld meg folkens, jeg håper det er greit at jeg holder et kort innlegg om denne eksponentielle kurven som viser at arbeidsplassen din går fullstendig til helvete innen 2025.» Jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde fått holde på, før noen hadde tatt meg i armen og ledet meg høflig ut av døra.

Det som er et yndlingstema på konferanser om innovasjon, vil antagelig bli oppfattet som «eksentrisk gærning»-prat andre steder. Det store spørsmålet er hvordan vi skal formidle hvor krevende framtida kommer til å bli, uten å fremstå som svovelpredikanter overfor de som er utenfor «menigheten».

Oslo Innovation Week – med Cutting Edge, Corporate Innovation Day og DNB Nxt – vil være spennende og faglig givende, ja en stor fest for oss i «Økosystemet». Men hvordan få med oss de utenfor bobla på festen? Kanskje skal vi begynne med å gjøre det litt mindre mystisk? Bli bedre til å fortelle at gründere er ganske vanlige folk som forsøker å skape arbeidsplasser, ikke en slags Harry Pottersk "Føniksorden" som kjemper mot «de onde» med magiske techkrefter. Kunstig intelligens er jo tross alt bare litt avansert programmering, og big data er jo tross alt bare mye informasjon samlet på et sted.

Det kan bli en utfordring. Vi innenfor ring 3 sliter jo med enkle ting som å overbevise folk om at vi drikker fint lite kaffe latte, at de færreste jobber på kafé. At det stort sett går i beksvart kaffe med mest mulig koffein per liter, for å holde oss våkne gjennom mye hardt arbeid på sene kvelder og tidlige morgener, ofte foran en dataskjerm, i en berg- og dalbane av oppturer og nedturer. At det i motsetning til det enkelte prøver å gi inntrykk av, er svært lite tid og energi igjen til å kritisere oljeboring i sårbare områder utenfor Lofoten eller ved iskanten, og andre ting som er viktig for bruttonasjonalproduktet og velferdsstaten. At mange «startups» gjør hverdagslige eller gjenkjennbare oppgaver, enten det er å bruke ny teknologi til å få melk og brød hjem på døra, formidle vasking gulv, legge solceller på et tak, få deg fra a til b uten at du kjører selv, kurere sykdommer, få orden på et trøblete trådløst nettverk, kjøpe billetter til kino litt raskere og enklere, eller lære barn å lese.

Er det nå så farlig? Nja. At tech-gjengen raser avgårde uten å få med seg de andre på veien, få dem til å forstå, trenger jo ikke bety noe. De andre skal jo bare bruke teknologien - og skulle kompetansen deres bli utdatert, kan de jo alltids leve på borgerlønn, eller sosialhjelp hvis ikke politikerne rekker å komme i land med utredningene sine innen den tid.

Men nok om det. Enda en gang takk for et supert rigg. Dette blir en bra I, N, N, O, V, A, T, I, O, N W,E,E,K. Vi i S, H, I, F, T, E, R gleder oss.