Otovo-gründer Andreas Thorsheim plukker fra hverandre DN-kronikk om teknologi. På Twitter.
Publisert
Sist oppdatert
"Politikere gir regelmessig uttrykk for at ny teknologi skal skape økonomisk vekst. En rekke fremtredende gründere ga i et opprop nylig uttrykk for at ny teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt), vil øke veksten, og at den norske stat må omfavne endringene med en detaljert strategi."
Han mener at dette står "i grell kontrast til virkeligheten. Ny teknologi og ikt har de seneste år vært ubetydelige som drivkrefter for produktivitetsvekst, og jeg tror det er nødvendig med en realitetsorientering og en forklaring på hvorfor utviklingen har vært så skuffende."
Kommentaren har blitt hyppig delt og latterliggjort på flere facebook-profiler.
Otovo-gründer Andreas Thorsheim forsøkte imidlertid å ta kommentaren seriøst, men kommer med et tilsvar som steg for steg plukker Nævdals kommentar fra hverandre. Vi sier som Thorsheim selv: Enjoy.
1/ Registrerer denne kronikken kom på trykk i @DN_no - og den blir jo stående som legendarisk uinnsiktsfull. Enjoy! https://t.co/voAQch8E0D
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
2/ Hovedpåstanden til Eric Nærdal (ikke på twitter) er at teknologi ikke øker (produktivitets-) veksten. Joda, det er det han sier. pic.twitter.com/IMbj72qD5j
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
3/ Jeg må bare minne samfunnsøkonomen på at produktiviteten er betinget av teknologi - det ligger i definisjonen.
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
4/ Teknologi i vid forstand - systemer, kunnskap, software - avgjør hvor stor produksjon man får ut av en time arbeid med konstant kapital.
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
5/ Jeg tror Nærdal prøver seg på en liten kopi av Solow(1987): "IT-revolusjonen er synlig overalt bortsett fra i produktivitetsstatistikken" pic.twitter.com/OH5C6sYH37
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
6/ Men her har han både økonomiske fakta og resonnement feil - og det er før jeg bengynner på hans vurdering av teknologiene (kommer)
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
7/ La oss først anta det kunne være riktig at produktiviteten ikke stiger. Det kan det være flere grunner til... pic.twitter.com/47k3KVlVQH
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
8/ Måleproblemer hos økonomene kan gjøre at vi ikke ser forbedringen. Case in point: Hva er BNP-bidraget til Instagram i forhold til Kodak?
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
9/ Forbrukerne velger entydig bildeapplikasjoner for å ta og dele flere bilder, så nytten er åpenbart høyere. Samfunnet er bedre. BNP er ned
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
10/ Samme gjelder Whatsapp mot telecom-inntekter eller Finn-annonser mot papiravisannonser eller lab-on-a-chip mot legesentre.
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
11/ I virkeligheten har forbrukerne valgt mer av en tjeneste, men den er så mye billigere/gratis at det fremstår som økonomisk tilbakegang.
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
12/ Det er først og fremst et problem for økonomene, ikke forbrukerne og ikke oppfinnerne og gründerne. We'll get along.
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
13/ Dette har skjedd før i 1870-tallets USA. Store teknologiforbedringer løftet kjøpekraft i et vedvarende deflasjonsklima. pic.twitter.com/Rzz8Erjh2c
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
14/ Folk trodde de ble fattigere, mens de fikk mer ting i husene, levde lenger og gikk forbi alle andre moderne økonomier...
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
15/ For det andre kan det hende at det tar tid før den store konsekvensen av teknologiendringen slår ut i produktivitet, om den så er målbar
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
16/ Dette har man sett med dampmaskinen og elmotoren, og antakelig med fornybarteknologi og IT/software.
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
17/ De første gevinstene med ny teknologi forurenses av feilinvesteringer i både ny og gammel teknologi, samtidig som det tar litt tid...
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
18/ ...før organisasjoner, opplæring, systemer, tilstøtende teknologi etc fullt ut er tilpasset det nye og kan nyttiggjøre seg det.
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
19/ Tenk internett: Det funker best når alle har smarttelefoner, alle bedrifter har apper, alle vippser, alle har en online identitet etc...
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
20/ For det tredje kan det hende at "ikt" funker som bare f, men at det har en så kraftig fordelingseffekt at aggregerte tall ser dårlige ut
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
21/ Dette er antakelig det presserende problemet med techutviklingen. Det skaper en superstjerneøkonomi, med noen få vinnere og mange tapere
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
22/ Skavlan tjener titalls millioner, mens medieselskapene nedbemanner. Insta-gründerne er milliardærer, 200.000 jobber er borte i Kodak. pic.twitter.com/pirbs1nKZy
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
23/ Dette er problemet som tas opp i The Second Machine Age av Brynjolfsson og McAfee (2014) - min anmeldelse her: https://t.co/DjYSGH2tAE
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
24/ Vi lever i en tid der vi kan forsterke intelligensen vår, produsere mer, leve sunnere, lære mer og belaste planeten mindre. pic.twitter.com/J1cIXiV4xc
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
25/ Problemet er ikke at teknologien ikke virker på samfunnet. Det er antakelig at den virker så kraftig på det! https://t.co/nFmk5VTgZ2
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
26/ Nærdals er med det beviselig n00b både når det gjelder økonomi, observasjon og resonnement. Jeg må få lov å avslutte med to ord om tech
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
27/ Her er Nærdals tre eksempler på tech som ikke bidrar: Annonseteknologi, førerløse biler og forbrukertilpasset medisin. Er det mulig? pic.twitter.com/zq0T6aPQ7o
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
28/ Annonseteknologi - som økonom burde Nærdal se den økonomiske effekten av f.eks Face eller Google, som til en femtiendedel av prisen (!)
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
29/ ...øker salgssannsynligheten, -verdien og -hyppigheten med flere multipler i forhold til tradisjonelle medier. Det er dop for business
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
30/ Førerløse biler - som kan flerdoble produktivitet ved bedre kapitalutnyttelse (biler har i snitt 4% brukstid), frigjøring av førertimer
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
31/ ...redusere last mile fraktkostnader, tilrettelegge for helt nye individualiserte tjenester, hyppigere ehandel... listen fortsetter.
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
32/ Selvkjørende bil er et selvstendig transportmiddel. Det er mindre enn oppfinnelsen av hjulet, men større enn asfalterte veier og bilen.
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
33/ Og til slutt indivdualisert helse: Det er ikke en pulsklokke det er snakk om - fremtiden tilsvarer å ha en livlege med deg konstant
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
34/ ...som kontinuerlig tar biometriske prøver og analyserer dem fortløpende. Det vil revolusjonere tidlig diagnostisering og forebygging.
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
35/ Hvis Nærdal mener all den nye teknologien bare er Keiserens nye klær og feilallokert kapital foreslår jeg vi lar ham slippe å bruke den.
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
36/ Nærdal dør i 2040 like påståelig uvitende, mens vi teknologioptimister cruiser videre med "en duppeditt fra Google" innabords
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
37/ Det blir lenge å vente for ham på den andre siden.
— Andreas Thorsheim (@Athornor) 13. desember 2016
Hør vår podcast med Andreas Thorsheim hvor han blant annet innom hvordan han fant teamet sitt, hvorfor solceller er undervurdert i Norge og hvorfor kraftmarkedet er utsatt for disrupsjon.
Hør på episoden her, eller enda bedre, last den ned i Itunes/podcaster eller hvis du har Android-telefon, kan vi anbefale appen podkicker.
