Pål T. Næss: "Gründerne må gå fra krets- til verdensmesterskap"

Skrevet av Pål T. Næss, direktør for Gründer og oppstartbedrifter i Innovasjon Norge

«Det er bra å skape sin egen arbeidsplass, men mye bedre å skape arbeidsplasser for flere», sier Erna Solberg. Gründerscenen i Norge er i rivende utvikling og i 2017 ble det etablert 62.000 selskap. Dessverre er det for få som overlever, og av de som klarer seg er det ikke mange som vokser seg store nok til å bidra med den betydelige verdiskapningen og arbeidsplassene vi trenger for å sikre landet en trygg økonomisk framtid. Sammen må vi ta grep.

Regjeringens gründerplan er en suksess

Regjeringen satser på gründerne og lanserte i 2015 Gründerplanen. Målet med planen er å «skape og forsterke en kultur for gründerskap i Norge» gjennom et tredelt fokus på kapital, kompetanse og et mangfold av mennesker.

Satsingen har gjort en stor forskjell. Kulturen for entreprenørskap er radikalt styrket, man finner miljøer for etablerere over hele landet og store selskap samarbeider med nye aktører. I tillegg er flere investorer kommet til med kapital, nettverk og kompetanse. Sammen gjør dette selskapene bedre rustet.

Til tross for denne satsingen har Norge, ifølge Startup Europe Partnerships «Tech Scaleup rapport», kun en femtedel så mange vekstselskaper som Sverige.  Det er nå tid for å høste av det vi har sådd ved å forsterke innsatsen mot selskapene som vokser og ansetter. Vi må skifte fokus fra å lansere til å skalere, fra å etablere til å ansette, og fra å støtte til å investere.

Mest mulig for pengene

Nye nettportaler og skytjenester har gjort det langt rimeligere å etablere et selskap og lansere produkter over hele verden. Når selskapene så ønsker å vokse trenger de både investorer og flere kunder. Staten skal også bidra, men bør jobbe for å utløse mest mulig privat kapital gjennom å dele risiko med gründeren og investorer. Bidragene må sees på som investeringer som primært skal betales tilbake i form av verdiskaping og bærekraftige løsninger.

Et eksempel på godt samspill mellom selskap, investorer og staten er presåkornfondet, lansert i 2016. Ordningen gir rentefrie lån til forvaltningsmiljøer som investerer i unge bedrifter og har så langt bidratt til at 29 miljøer har investert 130 millioner i 115 selskap, noe som har utløst 460 millioner fra private investorer. Dersom selskapene ikke lykkes vil presåkornlånet annulleres.  Men, dersom selskapet og investorene tjener penger vil staten gjøre det samme, gjennom tilbakebetaling av lån og avkastning som følger selskapets utvikling.

I 2017 lanserte Innovasjon Norge et lån til selskaper som er yngre enn fem år. I stedet for et tilskudd på rundt 600 000 kroner har 200 selskaper mottatt et lån på opptil 1,5 millioner kroner. Selskapene får 2,5 ganger mer penger å vokse for uten at det koster staten noe mer fordi de selskapene som lykkes betaler tilbake lånene sine. Å ta opp lån viser i tillegg en annen forpliktelse fra gründerne enn å motta tilskudd, og er et godt tegn på at selskapet har de ambisjonene som kreves for å lykkes.

Enkelte formål er dog så viktige at staten bør bidra med en ekstra dytt i form av tilskudd. Miljøteknologi, hvor tilbakebetalingen til samfunnet også kommer i form av positive miljøeffekter, og avlastning i prosjekter der selskapet utvikler en ny, innovativ løsning i tett samarbeid med en kunde er eksempler på formål der tilskudd fortsatt er nødvendig. Et tidlig bidrag å undersøke om det finnes et marked for løsningen samt å sikre verdiskaping over hele landet er andre.

Næringsministeren ønsker å «gjøre mer av det som virker». I tillegg bør det gjøres effektivt og gi mest mulig igjen for skattepengene, slik eksemplene over illustrerer.

Øvelse gjør mester

«Jeg investerer heller i et kompetent team med en middels idé, enn i et OK team med en spennende idé», vil mange investorer si. Å bygge et stort selskap krever et godt team med riktig kompetanse, ambisjoner og sparringspartnere.

Å konkurrere i et verdensmesterskap, som det å skape et internasjonalt vekstselskap handler om, er noe annet enn å delta i et krets- eller norgesmesterskap. Det som er «godt nok» i Norge er ofte ikke tilstrekkelig i en internasjonal konkurranse om kunder, kapital og den beste kompetansen. For å kunne konkurrere i det globale markedet må vi se ut, prøve oss frem, og ta med oss nye verktøy, erfaringer og egenskaper på veien.  Her spiller virkemiddelapparatet en betydelig rolle.

Innovasjon Norge har rådgivere i 29 land og tilbyr også globale kompetanseprogram for norske selskaper med internasjonale vekstambisjoner. Landets mest ambisiøse vekstselskaper får teste seg i noen av verdens mest konkurranseutsatte oppstartbyer som New York, Silicon Valley og London. De får kurs av noen av verdens fremste mentorer og lærer av de som har lykkes før dem.

Der alle tenker likt innoveres det lite

Vi ligger bak på gründerplanens mål om at gründerskap skal omfatte «et mangfold av mennesker». En bedre forståelse av hvordan ansatte med ulike bakgrunn, alder og kjønn bidrar til økt innovasjon og lønnsomhet på kort og lang sikt er nødvendig. Samtidig bør opsjonsbeskatning og visumregler vurderes slik at selskapene får tilgang til og klarer å beholde verdifulle ressurser. Dette er ikke bare «nice to do» -- det er god business.

Mange norske selskap har lykkes, og mange flere vil komme etter til tross for at det er svært vanskelig. Selskapene må selv gjøre jobben, men hele samfunnet må involveres, bidra og heie. Vi i Innovasjon Norge tar vår del av ansvaret, og i vårt arbeid med å bidra til «flere gode gründere» vil vi legge mer vekt på «gode» enn på «flere». De gründerne som har ambisjoner om å skape arbeidsplasser og vokse skal vi tilby relevante tjenester, kapital og kompetanse gjennom hele deres reise. Sammen skal vi bidra til å oppfylle Statsministerens ønske om «flere jobber som bidrar til, og ikke lever av statsbudsjettet».