Ektepar og gründere, Espen og Åste Einn i Payr. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Payr-Åste sendte mannen på millionjakt: «Nå tar jeg alt på hjemmebane»

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer i Shifter

Publisert 6. november 2018

Da selskapet nærmet seg stupet, måtte kjæresten ut på en intens pengejakt. Nå har Espen Einn kommet «hjem» med 10 millioner kroner.

På vårparten i år så det meste greit ut. Espen og Åste Einn sjonglerte livet som gründere med livet som småbarnsforeldre — noe de etter hvert har fått mer og mer dreisen på. De hadde til og med rukket å ta med barna på svømmekurs. Riktignok gikk søndagsturene til familien på fire fortsatt ganske ofte til kontoret, der barna tegnet på whiteboardet mens Espen og Åste jobbet. Men den kritiske første fasen for selskapet var jo så absolutt over.

For noen måneder siden hadde de landet selveste DNB som investor, etter å ha vært gjennom en kritisk tid der de nesten hadde gått tom for penger. Denne gangen var gründerne optimistiske foran den nye funding-runden. Men det som så lyst og lovende ut, utviklet seg på noen få uker til å bli nok en storm for den hardt prøvede fintech-startupen. For sommer ble til høst, og en dag sto CDO Åste der og sa til CEO, kjæreste og barnas far, Espen:

«Nå tar jeg alt på hjemmebane, så rydder du kalenderen og henter inn dette.»

Turte ikke vente

Opptakten til det som skulle bli nok en dramatisk periode for Payr, startet kort tid etter at den forrige runden var landet i vinter. Gründerne visste at kassa ville gå tom over sommeren, så de gikk straks i gang med å legge planer for ny finansiering. Tanken hadde vært å hente inn kapital fra nok en bank, for å balansere DNBs investering. På denne måten kunne de få flere kort å spille på, og ikke bli oppfattet som en ren DNB-aktør.

— Det viste seg at beslutningsprosessene hos de andre bankene var veldig lange, og vi brukte våren og tida gjennom sommeren uten å komme noen vei, forteller Espen.

Ikke bare norske banker, men også aktører fra Stockholm og København ble fløyet inn til Oslo. Men de endelige avgjørelsene lot vente på seg.

— Vi ventet og ventet gjennom sommeren, og til slutt turte vi ikke mer. Vi endret strategi, og bestemte oss for å finne investorer i vårt eget nettverk, sier Espen.

Uforutsigbart

Nok en gang ga han seg ut på en av sine mange møtemaratoner for å få sårt tiltrengt kapital. Og tre uker senere var situasjonen løst. 10 millioner friske kroner sto på den lovende fintech-startupens konto, hentet inn til en verdivurdering på 100 millioner kroner. Blant investorene var DNB, og ikke minst den i startup-sammenheng noe uvante aktøren Meierienes Pensjonskasse. I tillegg hadde Payr kunnet ta opp fire millioner kroner i vekstgarantilån fra DNB og Innovasjon Norge.

— Det er alltid vanskelig å se hvor lang tid det kan gå. Vi kjente på det i forrige runde, at dette kunne vi ikke gjøre mange ganger til. Jeg er jo litt stressa for mitt eget liv, men har på en måte innfunnet meg med «worst case»-scenario. Men det som sliter mest på meg, er ansvaret for de ansatte, ikke vite om man har penger til lønninger. Og hvordan skal man opprettholde drivet til å bygge, uten å være sikker på at selskapet lever om tre uker, sier Åste.

Hun forteller hvordan de alltid har tenkt at «denne gangen skal det gå lettere, nå kommer ketchup-effekten». Ja, kanskje har det blitt litt lettere, men kapitalinnhentingen er fortsatt noe av det mest krevende de gjør.

— Det er uforutsigbart, og en verden som fungerer på en måte som er vanskelig å forstå. Investorene kan være entusiastiske på både møte nummer to og tre, men så vil de ikke være med likevel.

Team i hjemmet og jobben

— Når du sier du tar «alt på hjemmebane» med de to små barna, mens mannen i huset drar ut for å pitche, er det egentlig så ok?

— I dette tilfellet er det ikke noe problem. Vi er et team både hjemme og på jobb, og når det gjelder funding, er det Espen som gjør det. Han har gjort det før og kan det. Det ville vært veldig tungvint om jeg skulle gjort den jobben. Og i denne treuker’n hadde vi faktisk litt helg sammen. Det har ikke vært en selvfølge de siste årene, sier Åste.

I perioder har de knapt sett hverandre. Espen har kommet hjem nærmere midnatt, og dratt ut igjen på morgenen.

— Jevnt og trutt har jeg tenkt «herregud, nå er det sjukt mye», men så har det blitt bedre igjen. Og det har vært verre perioder enn nå.

«Aldri mer»

Nå sier de imidlertid «aldri mer». For når de om en stund skal hente penger igjen, blir det en skikkelig storrunde som skal vare en stund.

— Vi har kanskje hatt mer is i magen enn vi har hatt vett innimellom, konstaterer Espen.

Det handler ikke bare om familielivet, men også at daglig leder Espen vil jobbe mer med produkt, nå når det går inn i en ny fase der det er store, men fortsatt litt hemmelige ting på gang hos fintech-startupen. En ny produktlansering skal nemlig ta selskapet et langt steg videre fra enklere fakturabetaling og prissammenligning.

— Det er jo egentlig ikke funding jeg har lyst til å drive med. Det aller morsomste er å bygge nye produkter. Det har blitt så lite tid igjen at jeg nesten bare har rukket å se det store bildet — si til teamet «sees om tre måneder, og håper dere har fått det til».

Et uaktuelt alternativ

I tillegg handler det også om slitasjen på teamet. Til tross for de mange tøffe periodene i Payr, er det imidlertid få som har sluttet — bank i bordet.

— Vi har passet på å være ekstremt åpne om situasjonen hele tiden. Det var en som sluttet for et år siden. Han trengte mer stabilitet, skulle ha barn, og var usikker på dette med tre ukers «runway». Jeg tror ikke han gikk med lett hjerte, sier Espen.

— Jeg synes folk har tålt det veldig bra, legger Åste til.

Et alternativ har aldri vært aktuelt, nemlig å selge seg ned eller helt ut.

— Vi har jo diskutert dette oss gründere mellom, de gangene situasjonen har vært tynnslitt. Men vi er alle i dette for å lage noe som er fett. Forsvinner vi under noen andre som skal bestemme, kan vi like godt legge ned. Det er ikke noe vits i å selge seg ut når man bare er halvveis, fastslår Åste.

Hør også Shifters podcast med Espen Einn fra i fjor høst: