Peter Sunde, gründer av blant annet "The Pirate Bay", tar et kraftig oppgjør med "delingsøkonomien". En kritikk som er ytterst relevant også i Norge.

Som næringslivsminister ga Annie Lööf (Centerpartiet) bort 100 millioner svenske kroner til Facebook i forbindelse med at selskapet skulle bygge en datahall i Luleå. En minister, hvis parti skal stå for det grønne og liberale, snakket seg varm om et av verdens mest overvåkende selskaper, som har som forretningsmodell å blande seg inn i våre privatliv.

Og datahallen? Den har hevet temperaturen i omgivelsene med noen grader og forbruker like mye strøm som 40.000 svenske eneboliger. Og de 100 millioner kronene? Facebook sier de uansett ikke spilte noen rolle for å ta beslutningen om å bygge hallen i Luleå.

Med dette i bakhodet, så leste jeg Annie Lööfs debattinnlegg om at regjeringen ikke forstår teknologiselskapenes hverdag.

Hun prater mye hvordan selskap som Spotify skal kunne startes i Sverige. Spotify, dette selskapet som hele tiden kommer tilbake i debatter som et svensk fremgangseventyr, uten at man nevner at det går hundretalls millioner kroner i underskudd hvert år. Tross alt pratet om bærekraft fra Centerpartiet (Lööfs parti) så vil altså Lööf likevel hjelpe frem utenlandske selskap (Spotify har bare sine ansatte i Sverige, inntektene går til land med andre skatteregler) og tenker ikke hvordan man får slike selskap lønnsomme på sikt.

Den  amerikanske startup-drømmen

Og her er min store bekymring. Higen etter den amerikanske drømmen er det som styrer den svenske startupscenen. I stedet for å problematisere og se hvilke problemer det fører til, så brenner Annie Lööf for selskap som eksempelvis Airbnb. Et selskap som i mange områder har ført til økte utleiepriser innbyggere og som i stadig større grad sår tvil hos kunder som regjeringer. Det som i dagligtalen kalles delingsøkonomi betyr egentlig bare at et nytt mellomledd har oppstått, som ikke lenger trenger å produsere produkter (eksempelvis hotellrom og drosjer som Airbnb og Uber), men som lar privatpersoner gjøre det i stedet. Samtidig som man tar 20 prosent av inntektene for formidling av kundene.

Ekstremkapitalisme i fåreklær

Internasjonalt har man begynt å diskutere om dette med delingsøkonomi virkelig er så himla bra. Ubers taxisjåfører begynner å føle seg lurt. Kundene også, da de opptager at det ikke er så mye billigere. I visse tilfeller har sjåførene får tøffe straffer for at de ikke har lisens, til og med i Sverige, uten at de har fått hjelp fra sin arbeidsgiver.

For det er her skoen klammer som mest: I den nye delingsøkonomien finnes ikke lenger begrep som arbeidsgiver og arbeidstager. I stedet finnes det oppdragsgivere og gründere. Du som arbeider skal nå fakturere din oppdragsgiver.

Du kan ikke bli arbeidsløs, bare stå uten oppdrag. Du kan ikke streike (du er jo «din egen sjef» med den «frihet» det innebærer) og du får problemer med å få arbeidsledighetstrygd i dårlige tider.

Delingsøkonomien er ekstremkapitalisme i fåreklær. De største selskapene i verden er ikke lenger produsenter. De lager ikke engang virtuelle produkter, som for noen år siden. Nå har de i virtuelt ingen produkter i det hele tatt. De bare formidler og tar godt betalt, men tar ikke noe sosialt ansvar.

Det som ved internetts begynnelse handlet om at mennesker seg imellom, uten økonomisk insentiv, delte informasjon, kultur og en sofaplass, har i stedet blitt en fanebærer for den nye tidens kapitalisme. Delingsøkonomien handler ikke lengre om å dele, men om å betale en form av skatt til amerikanske storselskaper.

Alle skal ikke bli gründere og bedriftseiere

Så nei, vi behøver ikke bedre regler for forretningsengler. Vi behøver snarere regler som tar for seg under hvilke vilkår en investering kan gå til et svensk selskap.

Vi skal ikke gjøre det lettere for mennesker å leie sin bolig på tjenester som Airbnb. Snarere burde vi prøve å forhindre at man skal tjene penger på ikke bo i sin egen bolig når andre står i kø. Vi burde bygge flere utleieboliger for alle mennesker, ikke bare for mennesker som tilfeldigvis er privilegerte nok til å få sine selskaper investert i av andre rike mennesker.

Vårt samfunn skal ikke handle om at vi alle skal bli gründere og bedriftseiere. Når alle har sin egen bedriftsskatteseddel så har vi mistet en stor del av velferdsstaten. I dag finnes det spesielle selskap som tilbyr arbeidsledighetstrygd til enkeltmannsforetak, spesielle helsekøer for selskapseiere. Alt til en høyere pris enn det som velferdsstaten sørger for at vi alle har på like vilkår.

Dette er den frihet og grønne politikk som Annie Lööf forfekter.

Peter Sunde er kommentator, kunstner og gründer av blant annet «Flattr» og «The Pirate Bay».

Innlegget sto opprinnelig i den svenske nettavisen DI Digital. Shifter har fått tillatelse av Peter Sunde til å publisere innlegget.

Har du meninger om dette temaet fra en norsk synsvinkel? Send oss en mail!