StartupLab-sjef Alexander Woxen, daglig leder i Fundingpartner Geir Atle Bore, Auk-gründer Marius Aabel og Wiral-sjef Andrea Holvik Thorson er skuffet over budsjettforslaget. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Regjeringens «gründerskatt»: – Slik det er nå, hadde det vært bedre å droppe hele ordningen

Av Magnus Peter Harnes og Per-Ivar Nikolaisen

Publisert 8. oktober 2019

Harme i gründermiljøene etter «ubetydelig» og «feil» endring i opsjonsskatten.

Mandag annonserte regjeringen «en mer attraktiv» opsjonsordning for oppstartsselskaper. Forslaget innebærer en doblet maksimal opsjonsfordel per ansatt, fra 500.000 kroner til én million.

Regjeringen foreslo også å øke det maksimale antallet ansatte i selskaper som kan være i ordningen, fra 10 til 12.

Endringer av ordningen som først ble introdusert i 2017 har vært etterspurt i gründermiljøet, og, om gjort rett, utpekt som det viktigste virkemiddelet for å øke konkurransedyktigheten til norske start- og scaleups.

Det var derfor knyttet store forventninger til fremleggelsen av statsbudsjettet for 2020.

Skuffelsen over resultatet er tilsvarende stor.

Kolonial-gründer Karl Munthe-Kaas mener regjeringen har misforstått hva miljøet egentlig trenger og ber om.

– Man har ikke forstått de grunnleggende problemene, sier Munthe-Kaas – som mener opsjoner bør beskattes som andre verdipapirer, eksempelvis aksjer.

– Før regjeringen og politikerne forstår det, vil alle former for investeringer i den ordningen de har nå, være som å dissekere en sardin. Det har ingenting for seg, sier han og legger til:

– Slik det er nå, hadde det vært bedre å droppe hele ordningen. Da hadde opsjoner naturlig havnet under skatteordningen som går på verdipapirer, der de hører hjemme. Politikerne bør begynne på nytt, lyder hans råd.

Norges mest lovende faller utenfor

Han får støtte i en rekke selskaper og organisasjoner tilknyttet miljøet. Flere har oppfattet politikerne som både lyttende og endringsvillige det seneste året, men ser lite av det i ordningen som ble presentert mandag.

– En vits, uttalte en provosert IKT Norge-leder Heidi Arnesen Austlid.

– Museskritt på veien, kommenterte Eline Oftedahl, innovasjonsleder i Abelia.

CEO og medgründer i kabelkamera-selskapet Wiral, Andrea Holvik Thorson, mener på sin side at det er «oppmuntrende» at opsjonsordningen nok et år er i politikernes søkelys.

– Men dette går for treigt og endringene er for marginale. I mellomtiden flyr våre naboland forbi oss, mens Norge fortsatt ikke har en eneste «unicorn» å se tilbake til. Det er nok ikke tilfeldig.

– Kommer dere til å benytte ordningen?

– Wiral vil trolig falle utenfor ordningen før den rekker å tre i kraft, på grunn av begrensningen på antall ansatte, og ser heller ikke noen endring i taket på 16 millioner kroner i omsetting, noe vi hadde forventet å ha allerede i 2019. Løsningen til nå har vært for begrensende til at vi har benyttet oss av den, og denne endringen gjør ikke noen forskjell for oss.

– Hva må til for at dere skulle brukt den?

– Utvidelsen fra 500.000 til 1 million kroner i tak på opsjonsfordel er bra, men for at denne ordningen skal kunne treffe flere vekstbedrifter som oss må både taket for omsetting og antall ansatte utvides betraktelig, sier Thorson.

Også Geir Atle Bore, CEO og gründer av FundingPartner, mener endringene som ble presentert i budsjettforslaget er «relativt ubetydelig» og at de vil ha «minimal effekt».

– Det blir som å prøve å slukke en skogbrann med en vannflaske. Det er veldig synd, fordi hensikten med ordningen er jo å skape konkurransedyktige vilkår for startups, som gjør det mulig å konkurrere om talent med de største selskapene og suksessfulle startups i utlandet. Med dagens ordning går ikke dette, og norsk næringsliv står igjen som den store taperen.

Også FundingPartner, som regnes som en lovende startup, faller utenfor ordningen både før og etter endringene, fordi de har hentet penger og dermed har større balanse enn hva loven tillater.

– Ordningen burde tilpasses de som faktisk har interesse av å bruke den, dette er i all hovedsak større startups som har behov for å tiltrekke seg talent, og scaleups. Men disse har en såpass høy verdsettelse, som gjør det vanskelig å gi aksjer til ansatte. Da må vi langt opp fra dagens 12 ansatte og 16 millioner kroner i balanse. I tillegg bør fritaket utvides kraftig, for å reflektere at dette er snakk om svært illikvide aksjer med høy risiko, sier Bore.

Et minefelt

StartupLab-sjef Alexander Woxen kaller opsjonsordningen kontraproduktiv, til tross for den lille forbedringen i forslaget til statsbudsjett. Den kan sette ansatte i oppstartsselskaper i skattegjeld, dersom et lovende selskap på tidspunktet for innløsning av opsjonene, skulle gå dårligere enn ventet.

Ordningen treffer så smalt at Woxen ber sine startups om å styre unna ordningen, eller i alle fall være spesielt varsom med å gi opsjoner til sine ansatte uten at de er nøye satt inn i minefeltet av problemstillinger.

– Ordningen er feil satt sammen, og slik den fremstår nå, setter den ansatte i en potensielt vanskelig situasjon, sier Woxen.

Han viser til at de som mottar opsjoner, kan risikere en ubehagelig og uforutsett skattesmell. I ytterste konsekvens kan de ende med å ha betalt store summer i skatt til staten, for eierskap i et selskap som senere blir verdiløst.

WeWork-smell

Woxen viser til WeWork som et eksempel – dersom selskapet hadde vært i Norge og den ansatte innløste opsjoner rett før børsintroduksjon, ville det vært gjort på en verdi tre til fire ganger så høy som selskapets verdi kort tid etter, siden selskapets verdi stupte. Forutsetningene endrer seg og det er vanskelig å forstå verdiutviklingen på slike selskaper, ifølge Woxen. Ikke nok med at du da skal ta risiko med å få lønn fra et usikkert selskap, men du straffes med dobbelt risiko gjennom potensielt å måtte forhåndsbetale skatt på en aksje som kanskje aldri blir verdt noe. I tillegg diskrimineres du skattemessig til fordel for vanlige kapitalister som slipper unna med lavere skatt, kun fordi du er ansatt og risikoen anses som en fordel, ifølge Woxen.

– Det er leit å se hvordan ofte unge og nyutdannede må betale staten skatt for noe som kanskje aldri blir noe. Den slår spesielt urettferdig mot de som ikke har likvide midler til å betale skatten. Det hjelper lite om du er ansatt nummer 12 eller 13. Det blir litt som å skattelegge lodd basert på den potensielle gevinsten.

Liten effekt på vekstselskaper

– Opsjoner ble en gang i tiden misbrukt av noen børsnoterte selskaper, som en mer skattegunstig måte å lønne toppledere. Men det var ingen som spurte seg hva slags konsekvenser det har for oppstartsbedrifter som ikke har muligheten til å gi høye lønninger, sier Woxen.

Mens politikerne snakker om at Norge må få flere vekstselskaper utenfor oljeindustrien, har ordningen liten effekt på dette. Det kan nesten fremstå som Finansdepartementet frykter mer konsekvensen ved bortfall av skatt fra godt betalte arbeidsplasser. Regnes det på dynamiske konsekvenser, spør Woxen.

– Regjeringen ser ut til å tro at dette handler om skatteoptimalisering av lønn, men for disse selskapene handler det om å få pengene til å strekke litt lenger, og samtidig få inn kompetent arbeidskraft – når de kjemper mot alle odds.

– Det verste som kan skje ved å slippe ordningen fri for disse underlige føringene, er kun konsekvensene av suksessfulle bedrifter. Flere selskaper startes, med flere ansatte som eiere, en ny og mer mangfoldig generasjon investorer. Men det ville nesten vært for godt til å være sant.

Bransje: 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innen startups, innovasjon og teknologi. Motta nyheter, reportasjer, innsikt og eksklusivt materiale rett i innboksen.