Joachim Høegh-Krohn, adm. dir. i Argentum. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Rekordmange internasjonale VC-fond i Norden

Magnus Peter Harnes

Magnus Peter Harnes

Journalist.

Publisert 13. mai 2019

Mens det stormer i de store markedene, søker stadig flere internasjonale venture-investorer ly i Norden. I fjor la de igjen rekordmange 4,5 milliarder kroner.

Aldri før har det blitt investert mer risikokapital i nordiske selskaper enn i fjor.

Det viser en analyse utført av kapitalforvaltningsselskap Argentum, som har ansvaret for statens investeringer i aktive eierfond.

Analysen viser at det ble investert 786 millioner euro – over 7,7 milliarder norske kroner – i slike selskaper i fjor. Det er det høyeste beløpet som er investert i løpet av ett enkelt år i Norden.

Og stadig flere av investorene kommer utenfra.

– Norden er først og fremst veldig stabilt. Man skal ikke undervurdere det, sier administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn i Argentum til Shifter.

6 av 10 kroner utenlandske

Ifølge deres tall sto ikke-nordiske venturefond for 3 av 10 avtaler inngått i det nordiske markedet i fjor.

Disse bidro med nesten 6 av 10 investerte kroner (57 %), som utgjør 4,5 milliarder norske kroner.

Høegh-Krohn tror storpolitisk uro – en potensiell handelskrig mellom USA og Kina, usikkerhet rundt Eurosonen, og Brexit – har dyttet mange nordover.

– Det generelle bildet er at vi har vært inne i en lengre periode etter finanskrisen med positiv utvikling. Samtidig ser vi at internasjonal kapital trekkes til utkantene av Europa. Norden fremstår som stadig mer attraktivt for investorer, og det er nå relativt sett mye kapital her sammenlignet med andre regioner, sier han.

Trenden gagner først og fremst Sverige og Danmark, viser tallene fra Argentum. Der har aktiviteten på venture-siden vært størst. Men også i Norge ser man økt interesse fra utlandet.

– Det er naturlig å tenke på Sverige i denne sammenhengen. Men for de som har jobbet en del med Norden, fremstår Norge som et godt alternativ hvor det fortsatt er bra med plass og muligheter, sier Høegh-Krohn.

Partner i Oslobaserte Alliance Venture, Bente Loe, forteller at utviklingen i markedet de seneste fem årene har vært bra for kapitaltilgang i tidlig fase, men påpeker at det fortsatt er få aktører i venturefasen. Hun registrerer likevel at flere og flere internasjonale venturefond snuser på Norge.

Les også: Viktig melding til gründere når de skal hente kapital for første gang – utsett verdivurderingen

Æren for den trenden tilegner hun først og fremst kvaliteten på gründerne og startups.

– Vi ser en god utvikling i «dealflow» når det gjelder kvaliteten på startups med dyktige og erfarne gründere. Vi fokuserer på å bidra til at våre selskaper blir attraktive for internasjonale venturefond for å gi selskapene et best mulig utgangspunkt når de skal vokse internasjonalt, sier hun til Shifter.

Det stemmer godt overens med erfaringene til flere startupmiljøer.

Nylig gikk for eksempel den amerikanske storinvestoren Learn Capital og det første edtech-dedikerte venturefondet i Europa, franske Educapital, inn i Differ – en chatbot-tjeneste for studenter. I fjor hentet norske Movi.ai 1,8 millioner dollar fra en rekke kjente internasjonale investorer.

– Det nordiske brandet er ekstremt sterkt, men det er også stor interesse for enkeltlandene, inkludert Norge, fra både brukersider og investormiljøer, forteller leder av næringsklyngen Oslo EdTech Cluster, Hege Tollerud.

– Mange snuser på markedet, og en del har begynt å skyte inn penger.

Én sky i horisonten

En bør imidlertid ikke ta den positive utviklingen for gitt, advarer Høegh-Krohn i Argentum.

Varsellampene blinket da nøkkeltall i det vanligvis gode fjerdekvartalet i private equity-markedet sviktet i fjor. Exit-markedet var det svakeste på åtte år, etter at rekorder ble knust året i forveien.

Det norske markedet ble rammet hardest. Samtidig var det bråbrems i private equity-støttede børsnoteringer, også etter et rekordår i 2017. I tillegg kom mindre penger inn, og det ble inngått færre avtaler enn forutsett i fjorårets tre siste måneder.

I analysen av fjoråret skrives det at det er «for tidlig å si om dette er starten på en dyp bølgedal eller en mindre korreksjon.»

– Men nå kan vi si at det var en korreksjon, sier Argentum-sjefen, som forteller at årets første kvartal er det sterkeste de har sett.

– Det var en forskyvning, blant annet på grunn av uroen på verdens børser mot slutten av fjoråret, sier Høegh-Krohn.

Usikkerheten som da preget markedene kan likevel henge igjen, og kommer ifølge Argentum til å «prege hele industrien i 2019», særlig hvis det blir ny finansiell uro.

Denne oppfatningen fikk fornyet kraft da Donald Trump nylig tok til tastaturet og yppet seg mot Kina i forkant av samtalene om en ny handelsavtale, som nå er underveis.

– Det er den skyen vi ser akkurat nå. Og sånne skyer er veldig viktig for oss. Vi må bare se an om det er en forhandlingstaktikk, og hvordan aksjemarkedene reagerer, sier han.