Studier viser at barn fra høyinntektsfamilier har ti ganger så høy sannsynlighet for å bli gründer enn barn fra familier med inntekt under medianen. Illustrasjonsfoto: Unsplash

Rike barn gründer mest: «Irrelevant, så lenge problemet er stort og viktig nok»

Av Vilde Mebust Erichsen og Per-Ivar Nikolaisen

Publisert 15. mars 2019

Studier viser at barn av rike familier, oftere blir gründere enn de uten tilsvarende «fall back»-plan. Sparegründer Carl-Nicolai Wessmann ser lignende tendenser i Norge, og er bekymret for utviklingen. 

– Det er ingenting galt med at det er noen karer med god økonomi som starter opp noe sammen, men det er veldig mye av det i norske startups, sier Spiff-gründeren.

En ny rapport fra Innovasjon Norge søker å finne svar på hvorfor det er så få kvinnelige entreprenører i Norge, blant annet ved å samle tråder fra en rekke internasjonale studier med funn på tvers av kjønn.

I studien «Who Becomes an Investor in America» fra 2018, er det funnet at barn fra høyinntektsfamilier har ti ganger så høy sannsynlighet for å bli gründer enn barn fra familier med inntekt under medianen.

Entreprenører kommer også typisk fra nabolag med høyere gjennomsnittsinntekt og færre enslige foreldre, viser en annen amerikansk rapport fra 2015.

Det foreligger ikke tilsvarende statistikk i Norge, men Pål T. Næss, gründersjef i Innovasjon Norge, understreker viktigheten av mangfold.

– Norge trenger alle gode gründere, fra alle deler av samfunnet, for å kunne omstille norsk næringsliv. Ulike personer ser ulike løsninger, sier han.

I 2014 ble det riktignok – for første gang i Norge, forsket på landets rikeste entreprenører. Sosiolog Marianne Nordli Hansen konkluderte i sin studie at gamle penger betyr mer enn talent, og at sannsynligheten for å nå toppen, økte i takt med foreldrenes formue og inntekt.

Kan gå uten lønn

Wessmann er blant de som frykter at bakgrunnen til en del norske teknologigründere kan bli for ensidig.

— Det er fint å spare til noe du ønsker deg, enten det er ferie eller andre ting. Men så har du de som sparer til ting som er viktigst, til utdannelse og til en økonomisk buffer, ting som gir deg flere muligheter i livet.

Carl-Nicolai Wessmann. Foto: Spiff

Han er ikke overrasket over funnene som viser at mange av gründerne bak voksende tech-bedrifter i for eksempel USA kommer fra familier der økomomien er god – noe han også kjenner igjen fra arbeidet med Spiff.

— Har du hatt anledning til å sette av litt penger, slik at du kan gå uten lønn i noen måneder uten problemer, har du et sterkere insentiv til å sette i gang noe.

Oppvekst på vestkanten

Wessmann selv kommer fra det han beskriver som en «trygg oppvekst på Oslos vestkant». Han startet Spiff sammen med Steve Mellbye-Stølen, etter at de studerte sammen på Handelshøyskolen BI.

— Ingen av oss kom fra veldig rike familier. Steve hadde ikke helt den samme økonomiske rammen rundt seg som jeg hadde da jeg vokste opp. Dette var noe jeg og han snakket mye om da vi startet opp, og vi hadde lyst til å gjøre en forskjell. Vi ønsket å hjelpe folk med å spare for å redusere ulikheter.

Dersom du har de økonomiske musklene til å spare opp tre månedslønner, kan det bety mye, tror Wessmann. Han mener også at det er lettere for gründere fra velstående familier å hente penger i den første fasen, siden nettverket rundt ofte har erfaring med investeringer og gjerne mer å rutte med. Slik var det også i nettverket rundt Spiff.

— Gründere er et speilbilde av fordelingen av ressursene i neste generasjon. Da er det kjempeviktig at vi har et eierskap som gjenspeiler hele samfunnet.

Problem-problem

— Men er det egentlig et problem at det er «rike barn» som gründer flesteparten av tech-bedriftene?

— Det blir ensrettet og ikke det brede spektret av selskaper som samfunnet trenger. Dersom det er bare barn av økonomisk velstående som bygger morgendagens bedrifter, løser vi ikke de problemene samfunnet trenger.

Wessmann vil også ha større variasjon på investorsiden. Når de nå skal gå i gang med å hente penger via folkefinansiering, var det lenge et alternativ å hente minimum 10.000 kroner per investor. Spiff velger i stedet å senke «inngangsbilletten» til et minimum på 1000 kroner, slik at flere mennesker har anledning til å bli med på eiersiden og speile samfunnet.

— Et selskap som oss er tjent med at flere eier og påvirker det vi gjør, slik at Spiffs fremtid formes av unge og de som bruker appen. Slik blir tjenester bedre. Og for å sørge for at flere kan involvere seg og prøve seg som investor, må vi gjøre det å eie selskaper mer tilgjengelig. Derfor ønsket vi å senke «inngangsbilletten» til en sum som giør at flere får muligheten til å kunne være med.

Wessmann tror en del av entreprenørene som ikke har en «fall back»-plan, kan gjøre det bedre på sikt. De har lite å tape og alt å bevise, og går gjerne «all in» uten å se seg tilbake.

Vilje til å kjempe?

Gründer Kimberly Larsen i TimeToRiot er på plass på SXSW-festivalen i Austin denne uka. Der satt hun blant annet i et panel som diskuterte om Norden kan bli den neste «Unicorn»-fabrikken.

Kimberly Larsen, gründer av timetoRIOT. Foto: Vilde Mebust Erichsen

— Et viktig poeng handler om hvor langt man kan komme, dersom man ikke er sulten nok, og har for mye å falle tilbake på. Det er klart lettere å sette i gang prosjekter, hvis risikoen er lav. Men spørsmålet er hvor villig man er til å kjempe for noe som var “enkelt” å starte. Og for oss i Norge, har vi mye å falle tilbake på, påpeker hun.

Larsen presiserer at hun uttaler seg teoretisk og generelt, ikke nødvendigvis ut i fra hva hun har erfart i gründer-miljøet.

— Jeg vet flere gründere som kjemper beinhardt på tross av en tryggere økonomi i bunn. Dette går tilbake til problemet man ønsker å løse. Er problemet stort nok og viktig nok for deg, vil det være irrelevant hvor du kommer fra sosialt og hvilken økonomisk situasjon man er i.

Utholdenheten

Selv hadde Larsen en tøff oppvekst, og startet karrieren som 17 år gammel alenemor, uten utdannelse, jobb og rett ut fra et ungdomshjem.

— Det tror jeg har gitt meg enorm styrke når det kommer til å håndtere utfordringer og alle “nei” man skal høre. Og en utholdenhet som er helt avgjørende hvis man skal bygge et stort globalt selskap, spesielt innen innovasjon, og kanskje spesielt som kvinne.

Så forskjellene

Wessmann forteller at det internasjonale teamet i Spiff synes det er litt paradoksalt at sparegründeren er fra et av de mest velstående nabolagene i Norge. Det er imidlertid ikke bakgrunnen fra vestkanten som gjorde at han ble opptatt av økonomiske forskjeller og etter hvert gründet spareappen.

— Det viktigste i mitt liv er at jeg begynte på den franske skolen da jeg var tre år, og slik ble eksponert for mennesker fra hele verden. Siden har jeg jobbet og bodd i Baltikum, Russland, Spania, USA, Frankrike, og Sverige, og gjennom basketmiljøet i Norge og USA møtte jeg også folk fra hele verden. Det har i hvertfall gjort meg oppmerksom på hvor store de store økonomiske forskjellene er.

Wessmann er imidlertid optimistisk på vegne av den generasjonen som nå er under 30 år – etter hvert som det er blitt billigere å starte et selskap.

— Kunnskapen og inspirasjonen er lettere tilgjengelig. Du trenger heller ikke å bygge en fabrikk for å selge klær. Og med tre måneders innsats kan du komme godt i gang. Da blir ikke sosial bakgrunn like viktig.

Les også: Spiff reddet fra avgrunnen: Henter nye millioner