Lucas Weldeghebriel i Shifter intervjuer Nikolay Storonsky i Revolut. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Stjernegründer spår mannefall i bankene: «Ville sparket mange»

Av Benedicte Tandsæther-Andersen og Per-Ivar Nikolaisen

Publisert 12. oktober 2018

Nikolay Storonsky i fintech-kometen Revolut mener storparten av de bankansatte ikke produserer noe, og spår at tusenvis vil bli automatisert bort innen kort tid.

På rekordtid har den mobilbaserte banken nådd tre millioner brukere.Den britiske fintech-startupen blir sagt å være et av de raskest voksende teknologiselskapene i verden, og har en verdivurdering på rundt 14 milliarder kroner etter at banken hentet to milliarder kroner i en emisjon i våres. Nylig lanserte Revolut i Norge, der den nå har 13.000 kunder.

Det var stappfullt da stjernegründer Nikolay Storonsky møtte Shifter for en live podcast-innspilling hos advokatselskapet Selmer på Tjuvholmen denne uka. Der levnet han de eksisterende bankene liten ære.

— Da jeg jobbet i Credit Suisse tok det meg to år og 14 ulike komiteer å få lansert et nytt produkt. Det blir for mange sjefer og for mange mellomledere. Hvis du studerer bankene nærmere, ser du en rekke mennesker som egentlig ikke produserer noe. Jeg vil anslå at kanskje 20 prosent av dem skaper noe, sa Storonsky, som ble intervjuet av Shifters Lucas Weldeghebriel.

Les mer: Nytt bankfenomen til Norge: Kaller de norske konkurrentene «skammelig utdaterte og gammeldagse»

For trege

Revolut markedsfører seg med at kundene kan åpne en appbasert konto på et par minutter, sende gratis internasjonale pengeoverføringer, veksle 24 valutaer i appen til interbank-kursen og handle avgiftsfritt i over 150 valutaer med kredittkort. Brukerne kan også kjøpe og selge kryptovalutaer, kjøpe smarttelefon- og reiseforsikring, samt sette opp budsjett, m.m.

Storonsky har planene klare for å pushe ut nye funksjoner i tida fremover, og mener det rett og slett går for sakte med produktutviklingen hos de tradisjonelle bankene. Han viser til hvordan Revolut har en lang rekke uavhengig team som fungerer som interne startups som jobber frem ulike prosjekter. Fra ide til at nye funksjoner er ute i appen, anslår han at det tar to til tre måneder.

Revolut venter heller ikke til alt er perfekt med å prøve det på ekte folk. Først lanserer de nye funksjoner til én prosent av brukerne, får feedback, før de går videre opp til ti prosent for ytterligere tilbakemeldinger, før de så går til 100 prosent av brukerne.

Flere av de europeiske bankene har lansert såkalte «mobile only» løsninger, også her i Norge. Storonsky mener disse har vært mislykkede, med henvisning til at dette er løsninger som bankene ofte får ekstern hjelp til å utvikle, og at det ikke er en del av kjernevirksomheten.

— De får råd fra McKinsey eller noe lignende om å utvikle et digitalt prosjekt, hyrer inn et selskap til å designe produktet, og et tredje selskap utvikler det. De har brukt tonnevis med penger og år for å skape noe, og de vil aldri iterere eller forbedre det. Teknologi må bli bygget «inhouse», fastslår han.

Han mener bankene sitter på feil kompetanse.

— For å skape briljante produkter trenger du utviklere og prosjektledere. Hvis du bare har bankfolk, går det galt, sier han.

Les mer: Revolut bank lanserer engangskort for netthandel

Sliter med rekrutteringen

Det er ifølge Storonsky heller ikke «bare bare» å skaffe den riktige kompetansen. Selv har han bakgrunn fra gigantene Lehman Brothers og deretter Credit Suisse, før han grunnla Revolut. Han mener bankene er blitt kjedelige de siste årene, og at det har ført til at mange av de beste folka har sluttet.

— Det pleide å være morsomt og bank var et kult sted å jobbe, men etter finanskrisen har bankene har blitt for store og for opptatt av internpolitikk. For noen år siden var det jo slik at de beste studentene gikk inn denne bransjen. Nå går de beste til startups, hevder Storonsky.

Der får de sjansen til å endre verden, ifølge gründeren.

Les mer: Bankene slår tilbake mot kritikken fra Revolut: — «Gammeldags» høres sikkert kult ut i en PR-plan

Varsler masseoppsigelser

Storonsky fikk spørsmål fra salen om man overhode trenger banker i fremtiden. Svaret var da at bankene vil fortsette som institusjoner som tar seg av sparing og utlån, men at andre tjenester som for eksempel investeringer og rådgivning vil ligge utenfor.

Innenfor «compliance» vil det bli en stor grad av automatisering innen kort tid, ifølge Storonsky. Han tror teknologien vil ta over mange av oppgavene med å føre kontroll med at formalitetene er i orden.

— I dag er det tusenvis av mennesker som følger med på transaksjonene. Innen to til tre år vil mange av disse være borte, og erstattet med modeller og algoritmer.

— Hvis du hadde bestemt over Norges største bank, og skulle gjort tre ting, hva ville du da gjort?

— Hvis jeg hadde bestemt, ville jeg ha sparket mange folk og endret på metode og prosess. Jeg ville nok ikke blitt populær.

Men en viss humor og egen agenda ga han også «sitt beste råd» til bankene:

— Fortsett å gjøre som dere gjør.