VR-gründer Tina Israni vil la deg rope ut følelsene i en virituell skog.
VR-gründer Tina Israni vil la deg rope ut følelsene i en virituell skog.

Tech-terapi vil erstatte medisiner med skrik i «skogen»: Professor frykter mer ensomhet

Publisert   Sist oppdatert

Tina Israni vil ha VR-briller på nattbordet til den deprimerte. Professor i helsepsykologi er redd det bare vil gjøre ting verre.

Israni vil erstatte medikamenter med VR-teknologi. Hun er gründeren bak Bloom VR Therapy, et selskap med fokus på å bekjempe depresjon.

Amerikaneren hevder hjernen ikke klarer å prosessere mer enn én realitet. Når du da tar på deg brillene, vil du tro den er virkelig - og forholde deg til den.

− Noen ganger er man så langt nede at bare det å komme seg opp av senga er vanskelig. Men ofte kan man likevel klare å strekke seg etter telefonen på nattbordet, sier Israni.

Hun ønsker at man da heller skal strekke seg etter VR-briller, og bruke de på en måte som får deg opp av senga, og ut døra.

Virituell "Fight club"

Shifter møter amerikaneren bosatt i København, under et norgesbesøk i forbindelse med årets Katapult Future Fest.

Israni er ikke selv psykolog, men jobbet i VR-selskapet Khora da hun oppdaget potensialet i å bruke VR innenfor mental helse. Nå har hun utviklet en prototype, basert på hva som virket for henne da hun selv slet med depresjon.

− Foreløpig har vi laget tre forskjellige modus. Du kan være i en skog og rope i frustrasjon. Du kan danse hemningsløst på en slette. Og så kan du prøve en "fight club". Målet er å få ut følelser, ikke å fortrenge dem, sier hun.

Professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, Arne Holde, er skeptisk.

Les også: Gründer-ekteparet ville hjelpe de som sliter: Nå vil «alle» støtte deres digitale psykologitjeneste

 <br />Arne Holte,<br />Professor emeritus i helsepsykologi, Universitetet i Oslo.

Arne Holte,
Professor emeritus i helsepsykologi, Universitetet i Oslo.

Trenger en levende person

− For det første vil dette, som med andre former for behandling av mentale lidelser, svekkes over tid, sier Holde til Shifter, og legger til:

– Dette gjelder både terapi og medikamenter som Valium. Det er et samspill med placebo, og selv om dette kanskje har effekt i en kort periode, vil effekten forsvinne fort, forklarer professoren.

Han mener den menneskelige kontakten er en svært viktig del av behandlingen.

− I det lange løp, er jeg i sterk tvil om teknologiske metoder kan erstatte menneskelig kontakt. Pasienter vil forstå at det er et instrument de snakker til, og ikke en person. Det vil ikke være en relasjon der. 

Holde tror det også kan føre til mer ensomhet å benytte kun teknologi som behandling.

− Det er en grunn til at man har kurs og terapitimer. Man trenger en levende person. Jeg tror slik teknologi vil fungere i starten, men over tid kan det føre til mer ensomhet, noe som er en stor del av en depresjon.

Mange år frem i tid

Confrere er blant flere tilbydere som lar psykologer og pasienter kommuniserer via videochat. CEO Svein Willassen sier den menneskelige kontakten er avgjørende.

− I all terapi er det essensielt. Jeg har ikke tro på at man kan ha en ordentlig behandling uten en psykolog.

Willassen tror imidlertid at VR-briller kan brukes som en kommunikasjonsform med en psykolog, men at dette er teknologi som ligger mange år frem i tid.

− VR har en lang vei å gå før teknologien er god nok til å kunne brukes til slike formål. Akkurat nå er videosamtale den beste muligheten, sier han.

Les også: Video-gründer digitaliserer landets psykologer – samarbeider med ledende journalsystem

Lovverk til hinder

Israni har selv tenkt tanken å samarbeide med psykologer for å få VR-brillene inn på det fysiske kontoret. Men mener teknologien også kan være til nytte i en selvdiagnostisering - når du ikke ønsker å snakke med en terapeut.

Og det kan bli en realitet innen kort tid, hevder hun.

− Hvis jeg hadde fått det som jeg ville, skulle dette vært tilgjengelig allerede til høsten. Men det er en del lovverk som må implementeres først, sier hun, og legger til at hun er i kontakt med flere investorer. 

− Denne typen tech er ikke så sexy, men når jeg forteller hva det handler om, blir investorene veldig interessert.

Israni mener også VR-briller som terapi, kan senke terskelen for å oppsøke hjelp:

− Da jeg var deprimert selv, ville jeg ikke engang snakke med vennene mine om det, fordi det er mye skam knyttet til det, sier hun, og legger til.

– Hvis man bare kan ta på seg briller alene i leiligheten for å få komme et steg på veien, er det større sjanse for at man prøver, sier hun, og håper teknologien kan erstatte medikamenter over tid, og viser til en britisk studie på Paranoid Schizofreni og bruk av video-terapi. Se faktaboks nederst i saken.

Holde holder fast ved at det er en "bold uttalelse".

  • Kings College London utførte en studie som viser at video-terapi er mer effektiv i behandling av Paranoid Schizofreni, enn det medikamenter er.
  • Studien ble utført i 2017, og 150 pasienter med diagnosen deltok.
  • I studien fikk pasienter mulighet til å lage en avatar som passet til stemmene de hørte i hodet. Terapeuten ga så sin stemme til avataren, og pasienten fikk mulighet til å konfrontere den. Dette førte til at flere pasienter helt sluttet å høre stemmer, og ikke lenger trenger den samme medisineringen.
  • Halvparten av pasientene fikk isteden vanlig terapi. Antallet pasienter som her sluttet å høre stemmer var lavere.

− Det lager en polarisering og fremstiller medikamentbruk som noe rent negativt. Nå er det ikke slik at medikamenter er førstevalg ved en depresjon- eller angst-diagnose. Første vei å gå er terapi eller mestringskurs.

Holde er åpen for at VR-briller kan brukes, men at det da må involvere en terapeut - og at teknologien bygger på faglige prinsipper.

− Det trengs en person av kjøtt og blod som følger opp. Det trengs en relasjon. Ikke nødvendigvis inne i den virtuelle verden, men i samspill.