Regnskapsrakett verdsatt til over 100 millioner kroner
For Systima-gründerne Robin Røed og Joachim Øvang slutter 2023 med «the same procedure as last year» – med å hente penger. På ett år har de økt verdien på selskapet med solide 60 prosent, i et iskaldt fintech-klima.
De daglige lederne Joachim Øvang og Robin Røed i Systima har hentet penger i desember for andre år på rad.Foto: Jörgen Skjelsbæk
I et år der startups i høy grad har måttet forholde seg til
stengte pengekraner og krav om lønnsomhet, må regnskapsutfordreren Systima sies
å gå mot strømmen.
Selskapet har så vidt begynt å få inntekter, omsetningen
ventes å lande på rundt millionen i år, likevel står investorene nærmest i kø
for å få være med.
I et år der startups i høy grad har måttet forholde seg til
stengte pengekraner og krav om lønnsomhet, må regnskapsutfordreren Systima sies
å gå mot strømmen.
Annonse
Selskapet har så vidt begynt å få inntekter, omsetningen
ventes å lande på rundt millionen i år, likevel står investorene nærmest i kø
for å få være med.
I desember i fjor skulle Røed og Øvang hente fem millioner kroner,
fikk tilbud om ni millioner og endte med å fylle på kassen 7,7 millioner
kroner. Det verdsatte Systima til 62,7 millioner kroner etter penger.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
Skulle hente 7,5 mill. – fikk inn 10,2
Annonse
Mønsteret gjentok seg i årets runde. Verdsettelsen på
Systima var nå jekket opp til 100 millioner før penger og emisjonsmålet var 7,5
millioner kroner. Det endte med 10,2 millioner.
- Det ble litt mer enn hva vi hadde budsjettert
med, men vi hadde veldig mange spennende byråer som ville være med på
eiersiden. Da var det bedre å justere budsjettet og hente litt mer kapital,
sier Joachim Øvang, daglig leder i Systima.
Stikkordet her er byråer, som i regnskapsbyråer. Det er
investorene som Systima-gründerne ønsker å ha med på laget – ikke tradisjonelle
engleinvestorer eller VC-fond.
– Hadde vi bare hatt tilbud fra tradisjonelle
investorer, ville vi nok ikke ha utvidet runden, sier Robin Røed, også han daglig
leder i Systima.
Annonse
Den litt uvanlige løsningen med delt lederskap gjelder ikke
bare for sjefsrollen. Røed og Øvang omtaler seg selv også som CFO og CTO i fellesskap.
– Det siste året har vi jo vokst en del og da har
vært naturlig å fordele ansvarsområdene noe mer, men vi er fortsatt så samkjørte
at om Joachim er borte en måned kan jeg fint ta over, og motsatt, sier Røed.
Annonse
Har fanget byråenes interessene
Å lage et regnskapssystem for regnskapsførere har vært målet
fra dag én for Røed og Øvang. Men i en bransje med særdeles tøff konkurranse, er
det ikke nok å bare lage software som fenger. Det har vært en uttalt strategi å
få regnskapsførerne med på eiersiden også.
Annonse
Den strategien har lyktes over all forventning. I fjorårets emisjon fikk Systima inn 11 regnskapsbyråer eller eier av regnskapsbyråer på
eiersiden. Flere av dem ble med videre i den nye emisjonen. I tillegg kom det
inn 16 nye regnskapsaktører.
– Vi ønsker oss smarte og aktive eiere, som både bruker
oss og bidrar med kunder samtidig som de er med på vekstreisen vår. Vi tror den
lojaliteten kan være en nøkkelfaktor, forklarer Røed.
Kan bli reprise om et år
Den friske kapitalen skal brukes til å utvikle mer funksjonalitet
i regnskapssystemet og ansette flere selgere. De ti millionene skal etter
planene rekke ut 2024
Ifølge Øvang er de klare med «must have»-funksjonaliteten til
et regnskaps- og lønnssystem, men trenger å få på plass ytterligere tre-fire moduler
etter ønske fra regnskapsbyråene, å håndtere reiseregninger er av dem som er høyest
prioritert.
Joachim Øvang og Robin Røed er ikke bare daglig leder i felleskap. De deler også på oppgave som finansdirektør og teknologisjef.Foto: Jörgen Skjelsbæk
– Det er ting som trengs for at regnskapsbyråene
skal kunne bruke oss på litt større bedrifter. Og de tar oss ikke i bruk før alt
er på plass, sier Øvang.
Har utviklere over hele Europa
Utviklingsarbeidet til Systima er faktisk verdt et eget kapital. Under pandemien begynte man et samarbeid med et konsulentselskap i Ukraina. Så kom krigen endret på de planene.
Nå styres jobben av Røed og Øvang fra kontoret på Ensjø i Oslo. Til sin hjelp har de to utviklingssjefer, en for frontend og en for backed. Fire av de ti utviklerne bor fortsatt i Ukraina, men resten er spredd over Europa fra Armenia til Tyskland.
– Det at vi jobber med alle utviklerne som våre egne ansatte, i stedet for å forholde seg til et konsulentselskap, tror jeg har vært en av våre største suksessfaktorer, sier Øvang.
Vi er jo avhengige av å komme med nye funksjoner raskere enn konkurrentene våre. Da trenger vi utviklere som er veldig tett på, sier Røed og legger til at flere også er medeiere i Systima.
Tjener på konkurrentenes prisøkninger
Ifølge ham vil det trenges et par måneder til av intensivt utviklingsarbeid før det er dags å kjøre i gang salgsapparatet skikkelig.
– Hvordan skal dere overbevise regnskapsbyråene om å velge
Systima i stedet for andre etablerte systemer?
– At vi prøver å lage et intuitivt regnskapssystem
der du skjønner hva du skal gjøre med en gang og at vi automatiserer prosesser
som i overraskende høy grad er manuelle i dag, sier Øvang og fortsetter:
– Så er det jo slik at prisene er løpt litt løpsk
i denne bransjen. Vi har egentlig ikke hatt ambisjoner om å konkurrere på pris,
men med prisøkningene som har vært de siste årene, er det blitt mulig for oss å
ligge godt under de etablerte systemene.
Håper på firedobling
– Hvor mange kunder har dere i dag?
– Vi har signert avtaler med rundt 70 regnskapsbyråer,
og har rundt 6000 bedrifter som bruker oss. Men majoriteten av dem bruker vår
fakturaløsning. Vi har fått 500 kunder som bruker regnskap eller lønn siden februar,
sier Røed.
– Og hvor mange har dere om et år?
– 2000, kommer det lynraskt fra Røed.
– Det kan være at vi sikter for høyt eller for lavt. Det får tiden vise. Vi vet hva som skal til for å skape vekst, og byråene vi snakker med liker
det vi leverer. Men selv om våre medeiere og en del andre aktører har begynt å
ta oss i bruk er det å bytte regnskapssystem en prosess som tar tid, fortsetter
han.