Elon Musk. Foto: AP Photo/Francois Mori

Tesla-Jesus: "Supergründerne" og troen på at de kan frelse verden

Publisert Sist oppdatert

Elon Musks grottekrangling kan bli stående som et symbol på hvordan suksessgründere sliter med å forstå at de ikke alltid er Guds gave til menneskeheten, selv om de er geniale entreprenører.

Teslagründeren har twitret lettere frenetisk i forbindelse med redningsaksjonen av de mye omtalte grotteguttene i Thailand. Først kritiserte Tesla-gründeren redningslederen da han sa at Musks hastekonstruerte mini-ubåt ikke egnet seg for aksjonen. Senere gikk han løs på den britiske grotteeksperten Vernon Unsworth som mente at ubåt-prosjektet bare var et «PR-stunt». I en twitter-melding, kalte han Unsworth for «pedo-fyren».

Den siste meldingen ble senere slettet, men lå lenge nok ute til at Unsworth nå truer med søksmål. I internasjonale nyhetsmeldinger antydes det nå at grottestriden kan ha bidratt til å sende Tesla-aksjen ned.

Man kan gjerne si at det er et utslag av den universelle janteloven, at Elon Musk nå får gjennomgå for sin oppførsel under og etter grottedramaet. Mange har nok vært ute etter å «ta» en mann som har hatt misunnelsesverdig suksess med sine prosjekter og samtidig er høyrøstet og selvsikker i det offentlige rom. Man kan også legge godviljen til og si at Musk faktisk laget ubåten fordi han hadde et brennende ønske om å gjøre noe for de innestengte fotballgutta.

Problemet til Musk er at han burde latt ballen ligge, da redningsledelsen sa de ikke trengte å bruke ubåten. I stedet fremsto Tesla-gründeren som fornærmet og snurt over det som virker til å være en helt legitim faglig vurdering fra de som satt tettest på aksjonen. På et tidspunkt virket det nesten som Musk var mer mer sur over at undervannsfarkosten ikke ble mottatt med åpne armer, enn han var glad for at gutta faktisk kom ut av grotta. For de av oss som elsker det mannen har gjort for elbiler og modernisering av transportsektoren, er det vondt å se på.

Kanskje har Elon Musk alltid vært slik, den typen som blir barnslig sår og går i vranglås hvis han blir motsagt. Men det kan også være et resultat av heltedyrkingen han har opplevd i tech-bobla, som gjør at han som «superentreprenør» ikke kjenner sin begrensning og overprøver fagekspertise på andre områder. Han tenker vel også at han jo tross alt har gjort det før, da han uten å ha særlig greie på bilmotorer revolusjonerte bilindustrien.

Det er imidlertid ikke slik at du automatisk kvalifiserer til å bli generalsekretær i FN, statsleder eller for den saks skyld grotteekspert på andre siden av kloden fordi du har skapt revolusjonerende betalingstjenester, biler eller raketter. Det kan tvert imot hende det er nettopp staheten, ensporetheten og troen på eget konsept du må ha for å lykkes med slike nyvinninger, som blir ditt største problem når du skal inn på andre samfunnsområder og gå i dialog med andre.

Musks selvpåførte skader de siste dagene har noen likheter med en annen tech-Jesus som oppdaget at han ikke kunne gå på vannet. Etter at han på høyden av sin idoldyrkelse ble nevnt som en mulig kandidat til det amerikanske presidentvalget, ble han innhentet av sin egen manglende samfunnsforståelse. Mark Zuckerberg måtte fortelles av andre at det var ugreit med både «fake news» og deling av alskens data uten å fortelle brukerne om det på en lettfattelig måte. Det hele endte som kjent med høringer i den amerikanske kongressen og EU-parlamentet. Bak disse to "superheltene" dukker det med jevne mellomrom opp flere eksempler på tech-gründere som er ganske sikre på at de vet hvordan verden kan reddes, selv om mange har prøvd før dem.

Det er forståelig at selvbildet vokser når babyen akkurat du har skapt plutselig er verdt astronomiske summer. Når du samtidig får til noe som har stor impact i samfunnet, som Elon Musks Tesla-biler, er det klart du er «stor» og selvfølgelig bør du være stolt herfra til Mars. Men det betyr ikke at du kan kalle folk «pedofyrer» om de er uenig med deg på andre områder som du egentlig ikke har særlig greie på. Når samtidig mannen med ubåten kommer fra en bransje der «ni av ti feiler», er det kanskje ikke helt uforståelig at thailandske eksperter valgte å bruke noen gode gammeldagse marinejegere til å gjøre jobben med å redde guttene.