«The State of European Tech»: Er Europa i ferd med å bli verdens museum?

De mest pessimistiske spådommene er i ferd med å gjøres til skamme, og det gjelder også Norge, skriver Fredrik Winther om Atomicos ferske tilstandsrapport for europeisk tech.

Software spiser verden til frokost, verdens markeder kodes på nytt, og stadig større andel av verdi- og jobbskaping kommer fra nye eller unge digitale teknologiselskaper. Europa har sitt industrielle tyngdepunktet i gårsdagen, generelt stort sprang fram til tempoet vi ser på Amerikansk vestkyst og Kinas ”greater bay area”, samtidig som de fleste liberale demokratier sliter med relevansen - eller å levere løsninger raskt nok. I sum skaper det en frykt for at Europa er i ferd med å bli verdens museum. Mens de høyest verdsatte selskapene i USA og Kina – og i verden - er digitale teknologiselskaper, er det ingen tilsvarende selskaper på topp 10 i Europa. Tilsvarende ser det også ut i Norge, som også har uvanlig høy gjennomsnittsalder på de største selskapene. Er Europa i ferd med å gå ut på dato? Hva med Norge?

På teknologikonferansen SLUSH i Helsinki forrige uke lanserte investeringsfondet Atomico den tredje utgaven av analysen ”The State of European Tech”. Den viser, kort oppsummert, og litt overraskende, at de mer pessimistiske spådommene er i ferd med å gjøres til skamme. Det samme kan sies om Norge.

Mange har tvilt på om Europa vil klare å holde følge med Kina og USA i den aksellerende teknologiutviklingen, og være i stand til å skape nye store digitale teknologiselskaper. Selskaper med verdi på over 100 milliarder dollar. Eller at Europeiske personvernregler som GDPR bremser muligheten for å delta i det globale kappløpet om å skape nye giganter som baserer seg på brukerdata. Det er feil. Atomicos analyse viser det motsatte, og at sannsynligheten er stor for at nye ”industri-definerende” globale selskaper kommer fra Europa. Norge er også påmeldt, og selv om vi har et stykke igjen så har utviklingen skutt fart de siste 5 årene.

Ny digital teknologi skaper arbeidsplasser

I Norge kommer over to tredjedeler nye arbeidsplasser fra nye og unge selskaper, og dette tallet vokser raskt. I EU har jobbskapingen som i Norge mer eller mindre stagnert innen etablerte industrier, mens økningen i arbeidsplasser i på digitale teknologiområder ligger på 2,6% pr år, og vokser betydelig raskere enn samtlige andre områder. Det samme ser vi i Norge, som forøvrig ligger på en 9. plass i Europa i produksjon av nye digitale arbeidsplasser.

Blant annet det siste forskningsprosjektet til Torger Reve har vist at det er solide by-baserte økosystemer som står for denne veksten. Det vil i praksis si byer som evner å ha gode teknologimiljøer, kompetente investorer og investeringsmekanismer, oppstartsmiljøer med med ledende inkubatorer og akselleratorprogrammer, koblet med internasjonale og globale fagnettverk. I Norge har Oslo ledet an i denne utviklingen, både når det gjelder antall selskaper, investeringer, og oppstartsmiljøer. I Atomicos analyse kom Oslo også for første gang inn på top 20 listen i Europa over sentrale ”tech hubs”. Det vil si byer som år etter år opplever rask vekst i investeringer i digitale oppstartselskaper. Norge er forøvrig med en fjerdeplass i Europa over størst årlig vekst i teknologi og it-arbeidere, og eneste blant de Nordiske landene.

Mange byer i Europa har opplevd den samme fremveksten og dette er også en av hovedårsakene til den generelle optimismen i analysen. I sum at disse miljøene – godt hjulpet av nye teknologitrender - gjør det stadig enklere, billigere, og mer tilgjengelig å etablere nye selskaper med globale ambisjoner – med rask internasjonal vekst.

”Impact” har blitt kjerneoppgave

De siste par årene har fremveksten ”impact” investeringer og selskaper med doble og triple bunnlinjer, og som løser samfunnsproblemer, fått stadig mer oppmerksomhet. I Norge er det Katapult-miljøet som har ledet an og skapt presedens for framtiden, og den samme trenden er vi i resten av Europa. Teknologi som grunnlag for å løse reelle samfunnsproblemer, eller det å posisjonere seg innenfor FNs bærekraftsmål, har gått fra å være en profileringsoppgave til kjerneoppgave, og et avgjørende grunnlag for å lykkes med å tiltrekke talenter, investeringer og partnere. Kanskje ikke så rart når de fleste store samfunnsutfordringer, enten det gjelder helse, utdanning, miljø, energi, eller mat, også utgjør de aller største og hurtigst voksende markedene.

Talentene kommer

Europa har halvparten av de 10 beste forskningsinstitusjonene i verden innenfor digital databehandling, og solide rekrutteringsbaser for avansert kompetanse innen de såkalte STEM fagene (Science, Technology, Engineering, Mathematics). Antallet doktorgrader vokser relativt raskt, samtidig som kandidater fra de beste mest kjente MBA utdanningene og konsulentmiljøene i økende grad går til nye og unge teknologiselskaper. Det er en kombinasjon som lover bra.

Samtidig opplever Europa en generell boom når det gjelder antallet profesjonelle utviklere og kodere, med et samlet tall på 5,5 millioner, og hvor tilsvarende tall for USA er anslått til 4,4 millioner. Av 40 land i Europa ligger Norge omtrent midt i feltet. Når nye selskaper i så stor grad vokser frem ved at verden kodes på nytt så er denne utviklingen avgjørende. Det som ikke er så lovende er at Norge ikke har noen byer på topp 20 listen i Europa når det gjelder andelen tech-eksperter, mens f.eks Stockholm har en 9. plass med nesten like mange som Norge totalt.

De store teknologigiantene som Alphabet, Facebook, Apple og Microsoft har alle fått med seg dette, og har blitt sentrale drivere i denne veksten. De er godt representert i stadig flere byer, er aktive i teknologimiljøene, og høster godt av solide entreprenørskapsmiljøer. Noe som også gjør at lønnsveksten skyter fart, og oppstartselskaper må lage alternative strategier for å tiltrekke seg talenter. Det kommer blant annet de mindre byene til gode.

Eventene overtar – også i Norge

I en tid hvor faglighet blir utdatert i takt med Moores lov, så tar også fagkonferanser, workshops, hackatons og eventer over for stadig mer av tradisjonell opplæring, interne utdanningsprogrammer og kurs. Et talende tall er antallet teknologirelaterte åpne arrangementer som har vokst fra rundt 8000 i 2012 til 62000 i 2017. Samlet sett kan du i snitt delta på 170 arrangementer om digital teknologi hver dag. Oslo ligger på topp 20 listen i absolutte tall, noe som plasserer Norge på topp 4 av de mest sentraliserte landene i Europa når det gjelder fremveksten av møtesteder for teknologimiljøer. Oslo stikker av med hele 70% av den samlede aktiviteten i landet. Bare innen maskinlæring og kunstig intelligens har antallet arrangementer gått fra ca 170 i 2012 til over 6000 i fjor, og utgjør en god indikator på fremveksten av nye teknologimiljøer.
Selv om Norden har den høyeste tettheten av forskere pr. innbygger, har Norge ingen av de 100 viktigste forskningsmiljøene på kunstig intelligens, og det bør være en vekker når det er få områder som spås å ha større endringskraft for framtiden. Ingen av topp 50 teknologiuniversitetene i verden ligger heller i Norden, men 14 av dem i Europa forøvrig.

Investeringene vokser – også i Norge

Det siste året var nok et rekordår for investeringer i digital teknologi i Europa generelt, og det har aldri vært mer kapital tilgjengelig for å starte og skalere selskaper. Antall fond som rettes mot tidligfase oppstart vokser raskt, og med modning av økosystemene så kommer også kapital fra både USA og Asia i stadig større grad. Målt i antall innbyggere ligger Norge på 7. plass i Europa, og Oslo stikker av med mesteparten og er på topp 20 listen av byer, Vi er allikvel milevis bak ledende land som USA eller Israel, med ca en tiendedel av investeringstakten, og gapet tettes sakte.

Norge ligger også på 12. Plass i Europa når det gjelder investeringer i såkalt ”deep tech”, hvor særlig investeringer i kunstig intelligens, blockchain, og datasikkerhet er de største enkeltområdene, på områder de mest fundamentale samfunns og markedsendringene kommer.

Men: Kvinner er underrepresentert over alt

Under 9% av lederrollene i teknologiselskapene er besatt av kvinner, kun 5% av gründerne er kvinner, kun 7% av investeringene går til kvinnelige gründere, og 13% av beslutningstakerne i investeringsselskaper er kvinner. Kort sagt, kvinner er usannsynlig underrepresentert. Både i Europa og Norge. Både i nye og etablerte selskaper. Det er mulig mannsdominerte og ingeniørtunge miljøer har klart seg godt på spesialiserte områder til nå, men når digital teknologi veves tettere inn i alle samfunnsområder og markeder, og skal fungere på tvers av kulturer, så er ikke lenger monokulturelle Norske ingeniørmiljøer et alternativ. Atomicos analyse dokumenterer godt hvor dårlig det står til med kjønnsmangfold og hvordan det er en av de største truslene akkurat nå. Det samme gjelder forøvrig for annet mangfold. Enda verre er det store gapet mellom faktiske tall, og hvordan tilstanden oppfattes når teknologiledere blir spurt. Eller som Atomicos forskningssjef Tom Wehmeier formulerte det fra scenen på SLUSH: ”Everybody just needs to wake the fuck up!”.

Data har blitt den nye oljen, og de største selskapene i verden er heldigitale, først og fremst fordi data brukes til å påvirke, endre og manipulere økonomiske - og politiske – handlinger og kjøpemønstre, samtidig som datafangst og bruk er sentralt for å løse så og si samtlige av verdens store utfordringer. Derfor er det viktig at Europa er med å kode fremtiden, og at omstilling av Norsk politikk og næringsliv henger med i svingene. Atomics analyse viser at Europa kom litt tregt ut av startblokka, men at det foreløpig er relativ god grunn til optimisme.

Fredrik Winther er avtroppende leder av Oslo Business Region, og påtroppende investor i Tomorrow Today (2M2D)