House of Math-gründer Vibeke Fængsrud. Foto: Vilde Mebust Erichsen

Vibeke (39) valgte karrieren, og på kjøpet kom et barnløst gründerliv: «Baksiden av medaljen som kvinnelig gründer, er stygg»

Vilde Mebust Erichsen

Vilde Mebust Erichsen

Journalist

Publisert 14. august 2018

Før lot hun dem bare spørre. Nå tar hun igjen. – Folk kan være utrolig frekke, sier «mattedama» Vibeke Gwendoline Fængsrud.

Gründer, daglig leder, forfatter, blogger, foredragsholder, master-student, matematiker og lærer. Men ingen barn.

«Hvorfor ikke», spør dem.  

En stor omgangskrets, gode venner, en kjærlig familie – «ikke så stor, bare stappfull av kule mennesker». Men ingen partner.

«Du aner ikke hva du går glipp av, Vibeke.» 

Fængsrud føler seg alene om å prate høyt om dette, «baksiden av medaljen som kvinnelig gründer».

«For du vet det er det vakreste du kan oppleve her i livet, ikke sant?»

– Jeg føler meg i hvert fall alene om å være så ærlig. Brutalt ærlig. Og samtidig stå i det valget jeg har tatt. Det er jo mitt valg, sier hun – også i møte med alle spørsmålene, fra fjern som nær.

– For hva vet alle andre om hva jeg syns er det vakreste i livet, spør hun nå.

Les også: Gründer og far med 37,5-timers uke: «Det hadde ikke vært noe poeng i å ha barn hvis jeg ikke hadde hatt tid med dem»

Ikke tid til barn

Et møte eller en date? En gjenganger av et valg de siste åtte årene, men hun har prioritert førstnevnte – hver gang.

– Eller … de to siste årene har jeg faktisk vært på to dater!

– Vellykket?

– Nei, ha ha. Jeg ler meg ihjel. Jeg må ha den altoppslukende kjærligheten, jeg. Det er derfor jeg er singel. «If it ain’t it, I ain’t going».

«Men det begynner jo å haste litt nå, Vibeke.»

Hun er «mattedama» bak 12 år gamle House of Math, selskapet med nå hundre lærere i stallen. De tilbyr privatundervisning på alle trinn – også på høyskolenivå, representert i Oslo, Akershus, Bergen, Stavanger, Trondheim, Vestfold og Østfold.

– Når jeg ser på mitt liv, mine valg og min karriere – det jeg har gjort, så forstår jeg ikke hvor jeg skulle ha puttet inn et barn. Når skulle jeg ha gitt det mat, kjærlighet og omsorg? Det hadde verken vært mulig eller særlig forsvarlig. Jeg får ikke tid til alt jeg vil, og da må jeg ta noen valg.

«Hva med mammahjertet ditt?»

– Det er noe av det dummeste jeg kan høre. Bare fordi jeg ikke selv er mamma, så bryr jeg meg liksom ikke om barn, da? Som om mine følelser, min omsorg og kjærlighet til barn – og de jeg er glad i, ikke eksisterer på samme linje.

Et indre kjernekraftverk

Om det ikke var et medfødt gen, så ble hun i hvert fall oppdratt til å bære med seg et «bread-winner instinct». Allerede som tiåring fikk Vibeke streng beskjed hjemme: Aldri sett deg i en posisjon hvor du ikke kan betale for ditt eget liv, aldri dra på en date uten penger, aldri si ja til en drink – «du vet aldri hva en mann forventer av deg».

Den én-nitti-høye hockey-pappaen lot Vibeke bygge hytte i toppen av et syv meter høyt tre. Hun fikk leke med biler, ble aldri kalt en prinsesse.

Men «jenta mi», sa han. «Du kan ikke belage deg på andre folks penger. Og jeg kommer til å bruke opp hver eneste krone jeg har. Du må selv bygge grunnlaget for ditt voksne liv.»

– Pappa var ærlig på livets brutaliteter, og jeg fikk tidlig et forsørger-instinkt. Jeg var klar over at jeg måtte ta ansvar for mitt voksne liv, kjøpe min egen bil og leilighet, betale regningene mine selv. Og den tankegangen tror jeg henger sammen med noe av drivkraften i å være gründer, sier hun – og definerer sitt eget «indre kjernekraftverk» følgende:

– Jeg er sulten på livet, som en glupsk ulv – og det meste er rettet mot intellektuell utvikling. Min store drivkraft er nettopp læring. Å skjønne og forstå, trekke slutninger og lage strategier. Kraftverket mitt dundrer og går – og jeg er selvforsørgende. Jeg har vært nødt til å bygge fundamentet for hvordan jeg vil leve, på egenhånd.

– Er forsørger-instinktet en forutsetning for å lykkes som gründer?

– Nei, men det gjør det mye lettere. I hvert fall som kvinne. For la oss være helt ærlige, det er forskjell på å være kvinnelig og mannlig gründer. Kvinner har «lovpålagte begrensinger».

Et uforsvarlig fravær

Gründeren har riktignok tatt valget om ikke å få barn, men heller aldri hatt den store drømmen om et.

– Heldigvis, for da tror jeg mange av de tingene jeg har valgt, aldri hadde latt seg gjennomføre, sier Fængsrud – og forklarer:

– Det er du som skal bære frem et barn, du som skal amme, du som må være hjemme. Det er du som ikke får lov til å jobbe tre uker før og seks uker etter fødselen, ikke mannen. Dessuten håndterer jo kvinner graviditet ulikt, så du aner ikke hvordan svangerskapet eller permisjonen vil være. Det å planlegge ni uker fravær fra bedriften, fremstår dermed som noe uforsvarlig med tanke på både barnet og bedriften, sier hun – og peker deretter på en rekke «sosiale krav»:

– Som kvinne opptrer du «uforsvarlig» dersom du går for tidlig tilbake til jobb, med henvisning om at du ikke burde være mor – eller at du ikke bryr deg om andre enn deg selv. Det virker på meg som om mange mødre føler på disse samfunnsnormene. Følger du ikke disse, er du en dårlig mor. Jeg syns ikke vi er noe snille med hverandre på dette punktet.

Fængsrud tror uforutsigbarheten – og særlig fraværet, kan skade gründer-bedriften.

– Jeg har for eksempel ikke tjent store nok penger å være borte fra jobb i en lengre periode. De færreste gründere er dessuten arvinger med en økonomisk buffer, men derimot vanlige folk, som gjerne kommer rett ut av studier – eller som kanskje ikke studerer, men bare satser. Bedriften min er helt avhengig av min innsats – og de inntektene jeg skaper i ulike former.

Et særtrekk ved kvinnelige gründerbedrifter, mener Fængsrud.

– De er ofte små og i form av enkeltpersonsforetak. Det gir ikke rom for store manøvreringer. Dermed tror jeg at mange kvinner velger dette bort fordi usikkerheten er stor og begrensningene alvorlige. Samfunnet har ikke strukturer som løser disse utfordringene, det er et problem.

Kvinner og valget

Fængsrud understreker at det er like enkelt for begge kjønn å starte en bedrift, men «at kvinner, i motsetning til menn, etter hvert kommer til et punkt der de er nødt til å ta et valg om å få barn eller ikke».

– Hvordan skal de organisere dette? Lar det seg gjennomføre?

Og her faller mange av, tror Fængsrud.

– Jeg tror få kvinner har et «bread-winner instinct», og det handler nok om kjønnsrollemønsteret vi har her til lands. De færreste har et bevisst ønske om å skaffe seg en mann eller partner som skal være primærforsørger, men hvor mange lever i disse konstellasjonene? Jo, de fleste.

– Hva har du ofret for ikke å falle av? 

– Jeg våkner hver morgen, og det er ingen som elsker meg. Det høres veldig brutalt ut, det syns i hvert fall venninnene mine, men det er jo sannheten. Jeg ser de gå gravide, bli gift – og uansett om de har kranglet kvelden i forkant, våkner de opp med partneren sin, kanskje også med noen barn – som elsker dem, uansett, sier Fængsrud.

– Og sånn blir det jo ikke så lenge man velger jobbing foran «dating», sier hun – og ler.

«Du er så tøff og modig, Vibeke.»

– Jeg får mange spørsmål, men også enormt mye støtte. Men for meg er det et helt naturlig valg. Mange spør også hvordan jeg får til alt sammen. Men jeg har jo verken mann eller barn, bruker all min tid på jobben. Så det skulle jo egentlig bare mangle.

– Men ville det vært helt umulig å sjonglere gründerskap med et familieliv, mener du?

– Nei, selv om jeg ikke har ønsket det frem til nå, så tror jeg du kan være både kvinnelig gründer og en veldig god mor. Det er nok helt forenlig. Men da må du ha hjelp med det praktiske, enten i form av solid støtte fra en partner – eller eksterne ressurser, samt lukke ørene for samfunnsoppfatningen.

Gründere går på trynet

Hun mener det portretteres et «helt idiotisk» bilde av gründer-tilværelsen.

– I media leser vi om hvor spennende, utviklende og gøy det er å være gründer. Gi idéen liv, se den spire og gro. Vi snakker som om gründer-livet omtrent er ekvivalent med rikdom og suksess. Den siste tiden har vi begynt å belyse det faktum at mange gründere går på trynet flere ganger før én idé har livets rett. Samtidig snakker vi lite om hva dette koster rent økonomisk så vel som personlig. For kvinner kommer dette med barn i tillegg, sier Fængsrud.

– Om vi skal oppfordre kvinner til å gå denne veien, så bør samfunnet også legge til rette for at det i større grad kan gjennomføres. De strukturene som nå finnes for karrierekvinnen finnes ikke for gründerkvinnen – om hun ikke gjør jobben så blir den ofte ikke gjort, da går bedriften til grunne. Alternativet om å prioritere litt annerledes er for gründer-kvinnen ikke alltid et reelt alternativ.

Kanskje hun en dag realiserer drømmen om å bli fostermor, gir plass til «en som trenger kjærlighet, veiledning og omsorg».

– Jeg jobber jo med barn hele tiden, og jeg har faktisk barnetekket. Og som fostermor slipper jeg å gå gravid, så da løser jeg det problemet. Det er jo det året hjemme jeg ikke får til å gå opp med mitt liv, sier Fængsrud.

Valget om å leve barnløs har kostet, men matte-gründeren ville gjort det igjen.

«Hvorfor har du barn, da», har hun begynt å respondere. 

– For meg har det vært riktig å velge det vekk, men jeg skjønner jo at for mange andre, blir det feil. Jeg respekterer og oppmuntrer de som ønsker å leve et mer normalt A4-liv, hvis det gjør dem lykkelig. For poenget må jo være å være lykkelig uansett hvordan man finner den.

Les også: Småbarnsfaren var en av landets heteste gründere, men så valgte han barna

House of Math

  • Startet i 2006. Tilbyr privatundervisning på barneskole, ungdomsskole, videregående skole og høyskolenivå.
  • I dag består HoM av over 100 lærere fordelt på Oslo, Akershus, Bergen, Stavanger, Trondheim, Vestfold og Østfold.
  • Også gjennom det nye prosjektet #ViTarAnsvar ønsker House of Math å ta et sosialt ansvar gjennom å sponse ukentlig leksehjelp som gjennomføres på skolen betalt av bedrifter som vil være med å ta sosialt ansvar, blant annet Bahr, Pareto, K/S Holmsborg, Arne Blystad AS og DnB. Skolene i prosjektet er foreløpig Apalløkka, Haugenstua, Veitvet, Sagene, Linderud, Haugerud, Oslo Montesorriskole og Granstangen, plukket ut på bakgrunn av eksamensresultater, nasjonale prøver eller at de har mange elever på vedtak.

Bransje: