Politikkens Albert Åberg: «God Natt, Norge»
Kommentar av redaktør Per-Ivar Nikolaisen i Shifter
Regjeringen lover en gjennomgang av tilgangen til kapital for unge tech-bedrifter. De «skal bare» vrake noen campingvogner og gi tre kroner i bompengerabatt på landsbygda først.
I den berømte barneboka «God natt, Albert Åberg» finner fireåringen på alskens ting for å slippe å sove, mens den altfor snille faren lar han holde på. Albert pusser tennene nøyere enn noen gang. Han søler drikke i senga med vilje. Han må plutselig tisse. Han ber faren sjekke klesskapet, fordi det kan være en stor, vill løve der inne. Til slutt blir som kjent faren så sliten, at han sovner pladask midt på gulvet på jakt etter en bamse under sofaen.
Da forslaget til statsbudsjettet ble lagt frem nå i høst, viste det seg at regjeringen hadde «tatt en Albert Åberg» overfor norske gründere.
Så å si alle er enige om at Norge mangler tilstrekkelig investeringskapital for unge tech-bedrifter. Dette skyldes blant annet at eiendomsinvesteringer er skattemessig svært lukrativt. Stortingsflertallet ba i desember i fjor regjeringen om å legge frem en vurdering av skattefordeler for investeringer i tidligfase-bedrifter. Fristen ble satt til fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017.
Men regjeringen hadde i stedet funnet på alskens andre ting. Den foreslo fritak for engangsavgift til amatørbygde kjøretøy. Ville ha noen kroner billigere bompenger for bilister i distriktene. Hadde bestilt ytterligere 12 kampfly med levering i 2021. Den viet en eventuell ordning med skatteinsentiver for investeringer i unge bedrifter et par sider i budsjettet, der de også skrev dette:
«Regjeringen er opptatt av at det skal lønne seg å starte og utvikle nye bedrifter. Dette er helt nødvendig for at vi også i årene framover skal være i stand til å finansiere et høyt velferdsnivå. Framtidens arbeidsplasser vil bli skapt av mennesker som tør å ta en sjanse, og som satser på egne evner, ideer og ressurser. Norge skal være et godt land å starte og utvikle nye bedrifter i. Derfor trenger vi flere gode gründere som starter nye og lønnsomme bedrifter.»
Det ble ikke nevneverdig bedre etter at forhandlingene med støttepartiene Krf og Venstre var over. Heller ikke der var det landet skattefordeler som kan løfte bedriftene som skal bygge det nye Norge. Men partiene hadde brukt mye energi og politisk håndverk på å få til en såkalt «bilpakke» – med blant annet vrakpant på campingvogner og økning av bensinavgiften med 15 øre – en klimastraff på tre kroner og 50 øre på bilturen Oslo - Bergen.
Samlet sett hadde de flyttet rundt på en hel del penger, og regjeringssjef Erna Solberg fortalte på pressekonferansen etterpå at det hadde vært krevende:
«Man må gi og ta for å få plass til en enighet, og det har alle gjort i denne prosessen. Denne gangen har det vært behov for at partilederne har vært sterkt til stede i arbeidet for å få på plass budsjettet.»
Det kunne vært til å sovne pladask på gulvet av (som Alberts altfor snille pappa) når regjeringen og samarbeidspartiene later som om det ikke allerede skulle ha foreligget en vurdering av hvordan man skal kunne øke tilgangen på kapital, og i stedet varsler en "helhetlig gjennomgang". De skriver i budsjettavtalen:
«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilgang på venture-kapital i Norge, både offentlig og privat, og på egnet måte fremme forslag til forbedringer.»
Akkurat som Albert utsetter de det de burde gjort, i Alberts tilfelle "å sove", i politikernes tilfelle "å våkne". Man kan lure på om de egentlig skjønner alvoret og hvilken situasjon Norge står ovenfor. Hvis verden ikke går helt av hengslene, vil det gå mot et nullutslippssamfunn en gang dette århundret. I dette bildet vil det være langt mindre plass til det som i dag er landets desidert viktigste inntekt og velferdsmotor, oljesektoren. For å klare denne overgangen, uten å gå på et Kodak- eller Nokia-øyeblikk, må norske politikere gi full gass i nye næringer i dag. De må prøve og feile med en rekke ting, akkurat som en startup, for å lykkes. De siste par årenes lave oljepris har gitt oss en prøvesmak på hva som skjer når vår viktigste inntektskilde plutselig krymper. Noen tusener ledige oljeingeniører kan bli som en liten krusning i Nordsjøen, mot den stormen som venter oss.
Ett år er som en evighet i et oppstartsselskaps liv. Selskaper kan ha kommet, vunnet eller forsvunnet. Land som Island og Estland har skjønt at de må snu seg raskt om for å få momentum. Det er noe tragikomisk over at norske politikere svarer med en «helhetlig vurdering» etter at de allerede hadde lovet «en vurdering».
Det foreligger allerede en rekke gode forslag om hvordan man kan rigge gründernes økosystem for fremtida. Både Abelia, IKT-Norge og Gründeroppropet har kommet med oppskrifter som er ganske gryteklare, og som har små budsjettmessige konsekvenser. Det gjelder ikke bare skatteinsentiver for investeringer, men også en mer gründervennlig opsjonsbeskatning, og få på plass et superfond for vekstselskaper. Det er bare for politikerne å ta for seg, dersom de er så opptatt av omstilling som de hevder de er.
Boka om Albert Åberg slutter som alle vet med at Albert finner faren snorkende med nesa i været. Albert tar et teppe og brer over pappa. «God natt og sov godt,» sier han.
Nå vil nok dagens norske gründere neppe sovne inn. De er kreative, hardtarbeidende og løsningsorienterte, og hvis det skulle bli for ille, finnes det alltids et Estland eller Island å flytte til. Men dersom vi skal klare å omstille norsk økonomi i stor skala, og få til et grønt skifte, må entreprenørskap bli et alternativ for flere enn bare de mest hardføre og risikovillige blant oss. Den jevne nordmann må se det som en like naturlig karrierevei som en jobb i det offentlige. Og politikerne må fjerne absolutt alle hindre i løypa, og trykke gassen i bunn, ikke hale ut tida.
Ellers kan det om ikke lenge bli «God natt, Norge».
Du har nettopp lest en sak på nettavisen Shifter
Shifter er Norges nettavis for startups og innovasjon. Følg oss på FacebookogTwitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt.
Last også ned vår seneste podcast med Otovo-gründer Andreas Thorsheim.
I podcasten er han blant annet innom hvordan han fant teamet sitt, hvorfor solceller er undervurdert i Norge og hvorfor kraftmarkedet er utsatt for disrupsjon.
Hør på episoden her, eller enda bedre, last den ned i Itunes/podcaster eller hvis du har Android-telefon, kan vi anbefale appen podkicker.