Ruters omfavnelse av Tier kan bety alt eller ingenting for markedet for sparkesykler i Oslo.
Denne uken ble det klart at den tyske sparkesykkel-aktøren Tier vant Ruters anbud. Anbudet handlet i utgangspunktet om å benytte sparkesykler som en del av Ruters kollektivtilbud, men etter seks måneder med et marked i stadig endring, fortalte Endre Angelvik, direktør for mobilitetstjenester i Ruter at mye har skjedd.
– Etter anbudet ble lagt ut, gikk dette veldig fort. Det har skjedd ekstremt mye de siste månedene, og det har kommet mange aktører i bybildet. Og noen av de vi har vært i kontakt med har ennå ikke nådd bakken i Oslo, forteller han.
Hva som skjer nå, skal partene sette seg ned og diskutere i tiden fremover. Men hva kan resultatet bli av at Ruter dypper tåen i mikromobilitet? Shifter har sett på noen av de mulige utfallene:
1. "All in" og monopol for Ruter og Tier
Ruter har ofte fleipet med at de er en mobilitetsaktør som tar deg fra et sted du ikke er, til et sted du ikke skal. Å ha el-sparkesykler som en del av månedskortet, vil fikse "last mile"-problemet. Et av kravene i det opprinnelige anbudet var at aktørens sparkesykler kun skulle benyttes i avtalt antall, og på bestemte plasser. Aktøren hadde derfor ikke mulighet til å sette ut egne sparkesykler utenfor tilbudet. Sparkesyklene skulle i tillegg ha Ruters logo.
Det er fremdeles en mulighet for at det endelige opplegget blir slik som dette, og Tiers sparkesykler vil da bli en del av Ruters billettordning. Enten med en overgangsbillett, eller som et ekstra tillegg på månedskortet for dem som ønsker det. Et høringsnotat viser at Ruter har sett på den såkalte Whim-løsningen i Helsinki. Finnene har sykler, biler og kollektivtransport i samme app, og med forskjellige månedspriser utifra hva du ønsker å ha med.
Mange brukere som i dag bruker sparkesykler relativt ofte, vil sannsynligvis benytte muligheten til å gå over til en fastpris-ordning. Det er også enklere med alt i en og samme app. Da er sannsynligheten stor for at Ruter og Tier sammen da "kupper" markedet, og andre aktører får vanskeligheter med å overleve. Det vil bli spesielt krevende for lokale aktører uten store pengekrefter i ryggen.
Allerede i april spådde innovasjonsekspert Tor W. Andreassen at avtale med Ruter ville gjøre at den aktøren sto igjen som vinner. Han spådde da at det over tid bare ville være plass til to aktører på markedet. Vi tror det likegodt kan ende med en monopol-situasjon.
2. Ruter og Tier i priskrig med de store
Aktørene som ikke vant anbudet, må se på andre løsninger for å kuppe kundene, for å hindre at Ruter og Tier får monopol. Da er en mulighet å starte med ulike abonnements-løsninger, slik at kunder kan betale en månedsavgift for å bruke sparkesykkelen så mye de ønsker, en lignende løsning som Oslo Bysykkel. Det finnes allerede flere aktører som tilbyr dette for bedriftsmarkedet i Oslo.
Dersom utfordrerne skal kunne ta opp kampen med Tier og Ruter, må de slå dem på andre faktorer, slik som pris, kvalitet og tilgjengelighet. Kun de mest kapitalsterke selskapene vil ha muskler til å vinne frem i en slik konkurranse. Svenske Voi og amerikanske Lime er tungt finansiert, og vil kunne tåle en slik priskrig. Og som i alle monopolsituasjoner er det alltid en fare for at selve produktutviklingen bremser litt opp, og at Tier ikke ser den samme nødvendigheten av å dytte nye og mer moderne sykler ut på gatene i Oslo, så lenge de uansett har en lukrativ avtale med Ruter. I Shifters podcast nå nylig pekte mobilitetsekspert Henrik Hatlebrekke på at mange av syklene har dårlig drivkraft og det tar "himmel og hav" å komme opp bakkene. Dersom utfordrerne faktisk kommer med sykler som takler topografien i Oslo, og for en like billig penge, kan det vippe brukerne i deres retning.
Hvis utfordrerne fortsetter å pøse på med sykler på alle gatehjørner, mens Tier og Ruter ikke holder samme tempo, vil brukerne også merke seg det. Men dette er nok en strategi som krever solide mengder med kapital for å få til. Det er et spørsmål hvor mye de internasjonale sparkesykkel-selskapene gidder å kjempe for å vinne et lite marked som den norske hovedstaden tross alt er.
3. "Light"-samarbeid og Tier i Ruter Reise
Det kan godt hende at Ruter går for en light-variant i samarbeidet med Tier, nå når de har sett hvordan markedet har utviklet seg siden de la ut anbudet før gatene ble fylt av tusenvis av elektriske sparkesykler. Ruters Reise-app kan for eksempel brukes til å vise raskeste vei fra A til B. I dagens løsning er det også integrert Oslo Bysykkel i appen, slik at du på kartet får opp hvor nærmeste Bysykkel-stativ er lokalisert, og hvor mange sykler og ledige plasser det er tilgjengelig.
Dette er også en mulighet for Tier. Ved å være det eneste sparkesykkel-selskapet som er tilgjengelig i Ruter-appen, og ha en fordel ved at deres sparkesykler kommer opp som alternativt transportmiddel på strekningen, vil gjøre at de får en sterkere posisjon i markedet. Da handler det imidlertid mer om branding og markedsføring. Dersom brukerne uansett må over til en annen app, får ikke Tier den samme fordelen som ved en fullintegrasjon.
Noe lignende har blitt gjort i USA, hvor den amerikanske aktøren Spin har inngått en avtale med Transit, som tilbyr en app lignende Ruter Reiser. En slik modell vil i større grad opprettholde konkurransen, og gjøre at Ruter ikke slår bena under de andre aktørene.
4. "Superlight"-samarbeid og pilotprosjekt
En av ideene Ruter nå skal se på sammen med Tier, er en pilot for å se om husholdninger kan klare seg uten bil.
– Det er et relatert, men uavhengig prosjekt, som baserer seg på et prosjekt i Gøteborg. Der testet man om 70 husholdninger kunne klare seg uten egen bil i et halvt år, og bare bruke kollektiv-tilbud. Det er noe som er veldig spennende, og vi ser på nå. Der vil sparkesykler være en naturlig del av et slikt tilbud, forteller Endre Angelvik, direktør for mobilitetstjenester i Ruter.
Ruter har også tidligere i år samarbeidet med Urban Infrastructure Partner om et pilotprosjekt på sparkesykler med stativ. Der har selskapene testet om det er mulig å bruke delte sparkesykler på samme måte som bysykler, hvor du må parkere sykkelen et spesifikt sted. Da har de brukt svært små geo-soner knyttet til bysykkel-stativer, hvor du må sette fra deg sparkesykkelen.
Det er mulig at anbudet nå kun vil brukes til å kjøre en mindre pilot for å lære mer om hvordan dette markedet utvikler seg. Alternativet vil ha lite å si for konkurransesituasjonen på kort sikt.
5. 0-alternativet og ingenting skjer
Ruter har allerede brukt et halvt år på anbudet. Kollektivselskapet innrømmer at det har tatt tid, og at anbudet som den gang ble lansert, ikke blir helt slik det var tiltenkt, fordi markedet stadig endrer seg. På det tidspunktet anbudet ble utlyst, var ingen aktører tilstede i Oslo, mens det nå har kommet fem aktører, og det er over 4000 sykler på gata. Folk bruker syklene allerede for å komme seg både "last mile" og også for å konkurrere med Ruter på mellomlange turer i byen.
Det er noe unaturlig ved at Ruter nå kaster seg inn med sin tyngde i et marked som er i ferd med å modnes, der de etterhvert erfarne brukerne ikke har vanskeligheter med å bestille en sparkesykkel selv om alt ikke ligger i én app. Kanskje ser Ruter dette, og det er derfor en viss fare for at anbudet renner ut i sanden. Dette forsterkes av at selskapet selv sier de må starte fra bunnen nå etter signering.
I en bransje med så mye aktivitet og stadige forandringer, kan det fort hende at det kommer reguleringer, lover og problemer som setter en stopper for hele anbudet før det har kommet noen vei.
6. Læring, nytt anbud
Både i light-variantene og 0-alternativene kan det etterhvert ende med at Ruter legger ut et nytt anbud, etterhvert som de har lært hvordan markedet fungerer og utvikler seg. Da får de andre aktørene mulighet til å søke på nytt.
Uansett hvilket alternativ Ruter velger, så vil utviklingen ha en betydning for hva som skjer i andre norske byer. Trondheim har allerede gått ut med at de ønsker å kjøre anbud på sparkesykler, med streng regulering på både parkeringsmuligheter og antall sykler. Kanskje kan et vellykket opplegg med Ruter i Oslo føre til at kollektivselskapet AtB i Trondheim hiver seg på, og inngår lignende avtaler. Det vil gjøre det vanskelig for andre aktører også der.
Hør også Shifters siste podcast med mobilitetsekspert Henrik Hatlebrekke, der vi diskuterer markedet for sparkesykler og veien fremover.
Last ned podcasten på Itunes, i din foretrukne podcast-klient på Android eller klikk deg inn her i nettleseren.
