Strammer inn på lånebasert folkefinansiering: «Vi er en del av løsningen, ikke problemet»

Finanstilsynet vil ha strengere regler for lånebasert folkefinansiering. Det kan bety kroken på døra for flere norske startups. 

12. desember sendte Finanstilsynet et høringsnotat til Finansdepartementet med forslag til lov- og forskriftsbestemmelser om lånebasert folkefinansiering.

I sum skisserer tilsynet et behov for en sterkere forbrukerbeskyttelse ved formidling av lån via folkefinansieringsplattformer.

Det er blant annet foreslått forskriftsbestemmelser som i klartekst forbyr formidling av forbrukslån via slike plattformer, samt regler som stiller nærmere krav til plattformer for formidling av lån til næringsvirksomhet.

Se flere detaljer fra forslaget nederst i saken. 

Det nye forslaget rammer både aktører som PERX, Kredd og Lendonomy som opererer i privatmarkedet, samt Monner og Fundingpartner som kobler lån i bedrifters favør.

Dersom Finanstilsynets forslag følges opp av departementet, betyr det full stans av virksomheten hos de tre førstnevnte.

– Vi er i utgangspunktet positive til at vi får regler for lånebasert folkefinansiering. Det er helt klart et behov for regulering på området, sier Mona Jostedt, CEO i PERX.

– Men å forby folkefinansierte forbrukslån i sin helhet, det mener vi er en forfeilet strategi som ikke løser problemet for de som sliter med forbrukslån.

Les også: Storm mot stopp av landets ledende folkefinansieringstjeneste Folkeinvest: Gjør det vanskeligere for startups

Skrekkelig vekst

Markedsplassen for folkefinansierte lån til privatpersoner, har siden lansering i april i fjor, koblet over 50 lån, primært refinansiering av eksisterende.

– Dette er folk som sliter med at rentene er så høye at det er tungt å betale tilbake. Aktører som oss, som kan gi dem levelige og rettferdige vilkår på lånene sine, er en del av løsningen og ikke problemet, sier Jostedt.

Hun minner om at «den skrekkelige veksten i forbrukslån» har eksistert i mange år, lenge før folkefinansieringens inntog i Norge.

– Så lenge vi følger retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis, må det finnes andre måter å regulere veksten på enn å forby tilbydere som ønsker å hjelpe.

Lendonomy-gründer Anzhelika Osmanova ser også positivt på å ha Finanstilsynets fulle oppmerksomhet, men er samtidig bekymret for om innstrammede regler vil påvirke startups ønsker å operere under alternative forretningsmodeller.

– I Lendonomy håndterer vi mikrobeløp, der hensikten er å lære ungdom om ansvarlig låneformidling. Vi håper derfor de nye reglene ikke være mer belastende for oss enn nødvendig, sier hun.

Les også: Levde som fattig utenlandsstudent i Norge: Slik fikk hun ideen som ble veien til prestisjeprogrammet

Stramme reguleringer

CEO i Kredd, Knut M. Ugland Jacobsen, mener markedsplassen deres helt åpenbart kommer forbrukere til gode i form av bedre vilkår og bedre tjenester.

– Kredd er ikke en del av problemet, men en del av løsningen på utfordringene i markedet for forbrukslån, sier han.

Ugland Jacobsen hevder det er et uttalt politisk ønske gjennom Jeløya-plattformen å gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge.

– Vi forventer at denne holdningen blir videreført og forsterket i en eventuell ny regjeringsplattform, samtidig som regelverket fortløpende blir tilpasset, sier Ugland Jacobsen.

Selskapet er i dag allerede underlagt stramme reguleringer gjennom konsesjon som betalingsforetak, samt registrering som låneformidler hos Finanstilsynet.

– Vi mener at eventuelle utfordringer som folkefinansiering og andre deler av fintech-bransjen fører med seg, løses best gjennom nettopp slike reguleringer – ikke forbud, sier han videre.

Åpenbare konsekvenser

Også Jarle Holm, CEO og medgründer i crowdlending-plattformen Monner, kaller forslaget omfattende og strengt - med åpenbare konsekvenser for flere av markedets aktører. Han ser samtidig mye fornuft i forslaget.

– Generelt synes jeg at det er positivt med mer regulering av bransjen. Forslaget fra Finanstilsynet er godt gjennomarbeidet og velbegrunnet, og vil dersom det blir vedtatt som foreslått, resultere i et regelverk som dekker de fleste forhold ved virksomheten, sier Holm.

Selskapet har siden oppstarten for ett år siden, formidlet nær 50 millioner kroner i lån til 30 små og mellomstore norske aksjeselskaper.

– I mangel på tydelige regler har Monner så langt praktisert en selvjustis, sier Holm - og understreker:

– Innovasjon og nye forretningsmodeller kommer alltid før regulering. Sånn er det for finansiell crowdfunding også, sier han.

Les også: Monner fikk konsesjon fra Finanstilsynet. Nå kan bedrifter låne penger fra privatpersoner

Etterlyser dialog

Geir Atle Bore, CEO og medgründer i Fundingparter, crowdlending-selskapet som nylig hentet nær 20 millioner kroner, tviler på at det nye forslaget blir vedtatt slik det nå foreligger.

– Samtlige partier på Stortinget har stemt for at man skal lage bedre rammevilkår for crowdlending, og dette ligger også inne i regjeringsplattformen. Dersom regjeringspartiene hadde ønsket å lage et nytt regelverk for crowdlending regner vi med at vi ville blitt tatt med i prosessen og lyttet til, sier han.

Han etterlyser imidlertid en dialog med tilsynet.

– Vi har i flere år prøvd å fortelle både Finanstilsynet og politikere at det norske regelverket for crowdlending ikke fungerer særlig bra, så at tilsynet har blitt enige med oss i at regelverket må forbedres er i utgangspunktet positivt. Samtidig har de ikke hatt noen som helst dialog med bransjen, og forslaget bærer preg av dette, sier Bore.

– Dersom tilsynet ønsker å forbedre regelverket håper jeg de i fremtiden vil ta kontakt med oss aktører og invitere oss med i prosessen. Det er tross alt vi som vet hvor skoen trykker, sier Bore.

Han minner om markedets potensiale.

– Crowdlending er en helt ny næring i Norge med potensiale til å skape tusenvis av nye arbeidsplasser og langt bedre rammevilkår for små- og mellomstore bedrifter. Samtidig har vi et av Europas mest restriktive regelverk. Å stramme inn ytterligere er negativt for hele fintech-bransjen i Norge, samt tusenvis av bedrifter som mister tilgang til vekstkapital, sier Bore.

Videre behandling av Finanstilsynets forslaget vil avgjøres av departementet, opplyser tilsynet overfor Shifter.

Les også: Lei av 80-tallspolitikk: Nå kommer endringen «folkefinans»-gründerne har lengtet etter

Fakta om forslaget: