Mennene dominerte da Innovasjon Norge delte ut investorpott: «Fryktelig vanskelig»
Publisert
Sist oppdatert
Mennene leder investeringsselskapene som får penger, og Innovasjon Norge frir til hele samfunnet for et dytt i en likestilt retning.
For knappe to uker siden ble 50 millioner kroner fordelt på 16 av landets presåkornkapital-forvaltere. Felles for de utvalgte - blant 31 i søknadsbunken, var «evnen til å investere», ifølge Innovasjon Norge.
– Generelt var det et høyere nivå på tilbudene i år, og vi ser at kompetansen i miljøene styrkes, sa gründersjef Pål T. Næss om den to år gamle anbudskonkurransen.
To miljøer skilte seg likevel ut. Bakken og Bæch med Anne Worsøe i førersetet, samt innovasjonsaktøren ved Universitetet i Stavanger, nå forvalter av tre millioner presåkorn-kroner; «fantastisk kjekt», ifølge Anne Cathrin Østebø.
Hun er daglig leder i Validé, ett av kun to selskaper på årets liste, med en kvinne på toppen av pengesekken.
– Jeg er både overrasket og ikke overrasket, sier hun.
Etterstreber miks
0,99. Gjengangeren av et tall som viser prosentandelen kvinnelige ledere, styreledere eller gründere i norske teknologiselskaper.
– Vi er veldig bevisste på dette og etterstreber en god miks, sier Østebø - og viser til en rekke forskning på området.
– Vi vet at en god miks av kvinner, menn, unge, gamle - med nasjonal og internasjonal bakgrunn, er alle viktige faktorer for å oppnå suksess, sier hun.
Likevel sitter nå 14 menn på det siste ordet i en tidligfase-investering. Blant dem: Anders Haugland, administrerende direktør i Bergen Teknologioverføring (BTO).
– Jeg kan fortelle at 59 prosent av de ansatte i BTO er kvinner. Tre av syv personer i ledergruppen er kvinner, og det praktiseres likelønn for samme stillingskategori, og ved tilsetning i BTO blir likestilling tatt hensyn til, sier han.
Men det handler til syvende og sist om beslutningstakeren, mener Rannveig Fadum, ansvarlig for presåkornkapitalen i Innovasjon Norge.
Les også: Stereotypier bremser likestillingen: Må vise at investorer må kunne mer enn bare penger
Likelønn og likestilling
– Ta bankene for eksempel, der er det mange kvinner blant de ansatte, men som regel en mann på beslutningene, eksemplifiserer hun.
Spesialrådgiveren vedkjenner den skjeve kjønnsbalansen blant årets utvalgte presåkorn-miljøer, men ønsker heller ikke å operere med ulike seleksjonskriterier.
– Vårt oppdrag er å velge de beste forvalterne. Ingen er tjent med om vi hadde gitt kvinner andre kriterier ved utvelgelse av miljøene, sier Fadum - og kaller det et potensielt og uønsket B-lag.
– Det vi derimot ønsker at er at flere kvinner velger å bli forvaltere, ledere av TTOer, forretningsenglenettverk og inkubatorer, slik at vi også kan oppnå et større antall presåkorn-miljøer ledet av kvinner. Det ville vært svært positivt både for miljøene og bedriftene det investeres i, sier hun - og understreker:
– Vi har kjempedyktige og intelligente kvinner med høy utdanning, og all statistikk tilsier at kvinner kan starte og lede like gode bedrifter som menn, men vi må få flere til å ville. Og da er vi avhengig av hele verdikjeden.
– Hva er risikoen ved kun å ha menn som beslutningstakere i disse miljøene?
– Konsekvensen er jo at kvinner får mindre innflytelse i beslutninger knyttet til hvilke bedrifter det investeres i. Vi mister en viktig del av det mangfoldet som er viktig for team som bidrar til gode avgjørelser og vekst, sier Fadum.
Les også: Mote-startup henter kundene over på eiersiden: Over 400 kvinner vil investere i lånte klær
– Fryktelig vanskelig
Også kollega Siv Isabel Eide, ansvarlig for mangfold i gründerdivisjonen, peker på en rekke fordeler:
– Kvinner kan få øynene opp for andre forretningsideer. De innoverer jo ofte på litt andre områder en menn, og kan dermed sikre en bredere innsikt i et investor-team, sier Eide.
Hun jobber målrettet mot et likestilt investor-miljø, blant flere.
– Måten vi jobber med kvinner og mangfold, er at vi mobiliserer, inspirerer og inviterer til kompetanseprogrammer som er rettet mot å få kvinner inn i beslutninger knyttet til kapital og ledelse. En del av dette er å framheve gode rollemodeller som baner vei for flere, sier hun.
– Hvilke resultater har det gitt så langt?
– Det har ikke vært de helt store endringene de siste årene. Det er en stor jobb å gjøre, og det er det ingen som legger skjul på. Det er fryktelig vanskelig å peke på én grunn eller ett tiltak man kan gjøre, men det er mange i samfunnet som må dytte på - allerede fra oppdragelse og i utdanning for å øke interessen, sier Eide.
– Men vi håper og tror en endring er på gang, spesielt fordi stadig flere innser at mangfold kan bidra til bedre forretningsavgjørelser, økt innovasjon og vekst. Men det er en stor jobb, og Innovasjon Norge kan ikke gjøre den alene. Heldigvis er det mange andre som jobber med samme målsetning, sier hun.
Les også: Abelia og Oda-nettverk: Dette er Norges fremste teknologikvinner
