debatt
«Bøddel med gummiøks»
Historien viser at kritikerne av ny teknologi og store svingninger i markedsverdier, som oftest hugger med gummiøks. Ingen dør, og fremtiden er fortsatt full av muligheter, skriver Richard Paulsen.
Richard har jobbet og investert i kryptoprosjekter i snart 5 år, men anser ikke seg selv som en Bitcoin-maximalist eller noen «spekulant» i dette markedet.
Christoffer Hernæs skriver svært godt, og timingen er upåklagelig. Etter enhver nedtur i aksje- eller kryptomarkedet er det alltid noen som ser seg tjent med å påta seg rollen som dommer og bøddel.
Historien viser at kritikerne av ny teknologi og store svingninger i markedsverdier, som oftest hugger med gummiøks. Ingen dør, og fremtiden er fortsatt full av muligheter.
Det er ikke mange selskaper fra IT krakket i år 2000 vi ser på børsen i dag, men blant dagens mest verdifulle selskaper er nær samtlige innen IT. Det samme tenker jeg skjer med krypto. Mange prosjekter går under, men noe få blir veldig store. De kommer til å løse problemer og treffe enorme brukergrupper.
Det er en lite kjærkommen oppgave å forsvare 15.000 tokens, milliarder av dollar investert fra venturebransjen eller risikovurderingen til privatinvestorer, så det skal jeg ikke gjøre, men kanskje skape flere nyanser rundt kryptobransjen enn hva Hernæs legger frem i sitt innlegg
Hvem vet hvor stort metaverset kan bli, men jeg tenker at det skal investeres store mengder kapital for å finne svaret. En stor del av denne kapitalen vil finne veien via krypto og blokk-kjeder.
Richard Paulsen
Hernæs trekker med rette frem ordet «troende», at det skal være en menighet som tror på en blokkjedes fortreffelig over alt annet. At dette leder dem inn i grådighetens fristelser.
Det kan være riktig at det finnes blandet drops blant verdens 300 millioner eiere av krypto, men jeg opplever ikke at den største delen av kapitalen er «troende». Ingen skal dømme noen for å sette seg inn i Bitcoin, utforske mulighetsrommet og konsekvensene. Selv om de gjør det på sosiale medier.
I min verden har de store institusjonene, venturefondene, kryptoteamene og store private selskaper alle gjort god research, og funnet flere prosjekter investerbare. Det er jo primært her den store veksten har vært de siste årene. Institusjonell adapsjon.
Risiko for svingninger eksisterer i alle bransjer, spesielt innen ny-teknologi der markedet ikke har satt seg enda. Investorer vet at noen ganger lykkes de, andre ganger lykkes de ikke, men underveis lærer de forhåpentligvis noe.
Jeg synes ikke volatiliteten er et negativt argument, kun et faktum. Coins og tokens svinger mye fordi det er en ung teknologi, der investorene sliter med å prise risikoen. Akkurat slik det er i andre umodne bransjer.
Finfluensere som selger råd eller driver ulovlige pump/dumps, er en ting, men informasjonsdelingen i aksje- og kryptomarkedet ser jeg som et ubetinget gode.
Da jeg gikk på BI for 20 år siden var dørene til ledelse, eiere og toppen av næringslivet lukket. Nå er deling av informasjon og toveis interaksjoner vinneroppskriften. Snakk oftere med dine eiere og stakeholders, gjør dem til ambassadører. Omfavn underskogen av innholdsprsodusenter, lag community, del KPI’er ofte, lær bort kunnskap. Åpenhet tiltrekker seg brukere, følgere og risikokapital, som gjør at vi kan innovere mer.
Dogecoin og «memestocks» blir ofte trukket frem til latter og forundring, men det er kun en liten del av en stor flora. Det er hundrevis av gode prosjekter innen L1 infrastruktur, L2 infrastruktur, DeFi, Analytics, Stablecoins, NFT, gaming, betaling, trading/børser, markedsplasser, media, sikkerhet, staking, oppbevaring/wallets og community.
Denne floraen av blokkjede-baserte prosjekter tiltrakk seg over $30 milliarder i VC kapital i 2021.
Øystein Stray Spetalen sin kommentar om at «han ikke ville stå utenfor hvis Røkke tjente penger» blir tatt til inntekt for at han lar seg rive med i en global ponzi-svindel. Den reelle analysen til Øystein var nok annerledes. Han investerte i Firi, Norges største kryptobørs med 130.000 registrerte brukere. Et veldrevet og godt selskap, slik jeg kjenner det.
Hernæs skriver også at kryptoprosjektene tyr til pyramidelignende mekanismer for å «holde sirkuset på veien».
Det er langt mellom å skape nettverks-effekter, betale vervebonus, gi tokens for å dele en tweet, til en ulovlig pyramide som kun er bygget på at nestemann betaler deg ut. Markedsføring må alle selskaper og prosjekter få lov til å gjøre, så fremt de holder seg innenfor loven. De prosjektene jeg følger, leverer produkter i markedet, og nye investorer kommer til fordi de tror at disse prosjektene kommer til å levere brukervekst og inntekter.
Han fortsetter ufortrødent: «Størstedelen av verdiskapingen skjer ved at nye investorer kommer til».
Vel, det er jo ikke riktig. Det er en stor verdiskaping i ulike prosjekter i dag, som har finansiert seg gjennom en token i tillegg til egenkapital. Akkurat som i aksjemarkedet er man avhengig av å tiltrekke seg risikokapital for å teste ut nye ideer. Disse pengene blir brukt på utviklere, produktlansering, markedsføring, organisasjonsbygging og R&D.
Når det gjelder NFT og metaverset, tenker jeg at ingen egentlig vet hvordan dette kommer til å spille seg ut. Hvem vet noe om fremtiden, men noen bets må man kanskje ta hvis man er investor. Facebook satser hele sin makt på at metaverset er «the next big thing».
Forøvrig kan jeg glede leseren med at jeg kjøpte meg en Oculus Quest VR-brille til jul.
Richard Paulsen
Store brands som Adidas og Manchester United tester ulike former for NFT på sine supportere og følgere. Kreatører og kunstnere selger nå til et globalt marked via digitale plattformer. Etter hvert som vi lever mer av våre liv digitalt, vil det kanskje oppstå andre eierformer.
Digitalt eierskap og rettigheter har vel derfor en fremtid. Det er interessant å se for eksempel hvordan Bored Apes Yacht Club NFT’er blir brukt til å organisere online nettverk og medlemsklubber. Det er et tydelig anvendelsesområde, selv om jeg ikke skal uttale meg om prisen.
Forøvrig kan jeg glede leseren med at jeg kjøpte meg en Oculus Quest VR-brille til jul. Jeg synes det var gøy å spille mini-golf med en kompis på andre siden av Atlanteren, vi snakket sammen og lo av hverandres avatar.
Jeg kommer til å ha en annen avatar når jeg drar på en konferanse eller i et businessmøte i metaverset. En ekstra fancy avatar hvis jeg skal møte noen spesielle, kanskje. Uten å være en spåmann, vil jeg anta at markedet for skins og avatarer vil fortsette å vokse i rekordfart.
Det kan også være kult å innrede private digitale rom eller kontorer for hangouts, kanskje man viser frem et NFT-bilde. Hvis noen liker det, kan de kjøpe det av deg ved et klikk.
Hvem vet hvor stort metaverset kan bli, men jeg tenker at det skal investeres store mengder kapital for å finne svaret. En stor del av denne kapitalen vil finne veien via krypto og blokk-kjeder. Digitale løsninger er naturlig i en digital verden.
