Kryptomarkedenes uunngåelige kollaps

Christoffer Hernæs

Direktør for Skanska Digital og tidligere CDO i Sbanken

At kryptomarkedet har kollapset dette halvåret er i skrivende stund et ubestridelig faktum.

Siden toppen i november 2021 har toneangivende kryptovalutaer som bitcoin og ethereum falt med over 50 prosent, et betydelig brattere fall enn tradisjonelle finansmarkeder. For mange av oss har kollapsen i kryptovalutaer vært en lenge varslet katastrofe, drevet frem av en serie hendelser som har bidratt til stadig flere skyer på himmelen for kryptomarkedene. Ingen ting kan vokse i evig tid, og kryptovaluta er intet unntak fra denne regelen.

For kryptovaluta henger det bratte fallet tett sammen med mekanismene som har drevet frem den sterke veksten – tro, håp og grådighet.

For de troende har krypto og særlig bitcoin helt siden unnfangelsen vært dypt fundamentert i troen på troen på et fullkomment desentralisert finansielt system for en digital tidsalder. Et finansielt system født ut av asken av finanskrisen, der det rådet en dyp mistillit til etablerte institusjoner som sentralbanker, styrende myndigheter og tradisjonelle banker. Her har kryptovaluta vært ansett som en teknologidrevet frelse fra regjerende institusjoners kontroll og ulikhet og urettferdighet.

De troene har på veien fått følge av de håpefulle. Unge investorer som opplever at toget er gått for å kunne bli rik på aksjemarkedet på samme måte som tidligere generasjoner. Forsterket av finfluensere i sosiale medier som presenterer drømmen om passiv inntekt og en ekstravagant livsstil. Fellestrekket mellom majoriteten av disse, er at de tilsynelatende har skaffet sin formue gjennom investeringer i krypto, og er overentusiastiske når det kommer til å oppfordre andre til å gjøre som dem. En iver som handler om mer enn å bare vise seg frem, men har sterke økonomiske motiver. Mer om dette senere.

For de håpefulle som har vært heldige å komme inn på rett tidspunkt i memecoins som Dogecoin, har håpet blitt konvertert til tro ved at tusenlapper over natten har blitt til millioner baserte på de enorme svingningene i denne type coins. Troen er og forblir sterk hos de som har opplevd et mirakel, og for de som har smakt på regnbuen er det vanskelig å se for seg at dette skal snu.

Symbiosen mellom tro og håp har over tid fungert selvforsterkende, og skapt et nærmest urokkelig positivt sentiment rundt krypto som fremtidens penger, finans, kunst og spill. For de som har stått på utsiden har dette manifestert seg i frykt. Frykten for å gå glipp av noe, tydelig representert av investor Øystein Stray Spetalen, som ifølge Finansavisen angivelig begrunnet sitt inntog i krypto med at han ikke orker å se at Røkke tjener penger og ikke han.

Men ikke minst stilnet skeptikere gjennom frykten for å bli stående på feil side av historien. At krypto i dag er der Internett var på midten av nittitallet har nærmest etablert seg som en vedtatt sannhet, og hvem vil vel ende opp i samme kategori som de som spådde i Dagens Næringsliv at internett ville floppe?

Men størst av alt er grådigheten. Markedet for krypto har klare pyramidelignende mekanismer, der verdiskapingen i markedet handler om å opprettholde en tilstrekkelig høy etterspørsel til at kursene stadig stiger og nye investorer kommer til. For å oppnå dette har det etablert seg et økosystem der alle som allerede er investert er incentivert og motivert for å holde sirkuset på veien.

Ikke bare vil verdien av deres investeringer stige, men nær samtlige børser for kjøp- og salg av krypto opererer med affiliate-programmer, der eksisterende kunder belønnes for å verve venner til å handle krypto. Den norske kryptobørsen NBX opplyser at vervebonusen er opptil 150 kroner for hver ny kunde som registrerer seg. Men ikke nok med det, videre opplyses det om at når vennene deres handler på NBX, får du 20 prosent av gebyrene de betaler det første året.

Kryptomarkedene slik de fungerer i dag kjennetegnes av følgende: de som kom inn tidlig har mest å vinne på videre vekst. Størstedelen av verdiskapingen skjer ved at nye investorer kommer til. Promotører som viser frem sin rikdom og livsstil, og tjener penger på å verve nye investorer. Lovnader om passiv inntekt og en frykt for å gå glipp av noe ved å avstå fra å kjøpe.

Alt dette får meg til å tenke på ordtaket, hvis det ser ut som en and, høres ut som en and og oppfører seg om en and, er det antakelig en and.

Men ingen ting kan vokse uforstyrret til himmels. Kryptomarkedene opplever nå en perfekt storm som har sørget for et bratt fall i verdien på samtlige kryptovalutaer. Visjonen om kryptovaluta som en motsyklisk aktivaklasse er ettertrykkelig motbevist, kryptomarkedene har korrelert med utviklingen på verdens børser, krypto er alt annet enn en trygg havn i møte med stigende renter og økende.

Dette er dog kun toppen av isfjellet. Krypto opplever i disse dager en tillitskrise der stablecoinen Terra, en type kryptovaluta som var lovet å ha en verdi direkte knyttet til verdien av dollar, kollapset og bidro til at verdier for 400 milliarder kroner forduftet nærmest over natten. At det var en fare for at dette ville skje, har lenge vært varslet ettersom desentralisert finans (DeFi) har vist seg å være langt mindre desentralisert og transparent enn hva som hevdes (ekstern lenke).

Etter hvert som om desentralisert finans ikke hadde den samme nyhetsverdien, skiftet narrativet til å handle om metaverse og NFTer (Non-Fungible Tokens) for å holde momentumet oppe. Her er det heller ikke skyfritt. Selv om det er stor uenighet om Wall Street Journal sitt rapporterte fall i omsetningsvolum på 92 prosent fra toppen, er det stor tvil om verdien på de digitale kunstverkene står til forventet avkastning med flere rapporterte transaksjoner der digitale kunstverk må selges til langt under opprinnelig kjøpesum, som rapportert av Washington Post.

For de som ikke allerede har hørt om metaverse og gjort seg opp en mening om det, så er det angivelig det neste store. Det vil snu opp end på alle våre sosiale interaksjoner og våre digitale liv, og krypto er på et eller annet vis en avgjørende brikke i denne fremtiden. Hvorfor og hvordan er opp til hver enkelt å tolke seg frem til. Men til tross luftige lovnader presentert av evangelister og promotører (som alle er sterkt finansielt motivert) for å fremsnakke det kryptobaserte metaverset, forteller data fra den underliggende blokkjeden en annen historie. Til tross en verdsettelse på 2,3 milliarder dollar, har plattformen knappe 1500 aktive brukere totalt, og ikke mer enn 822 månedlig aktive brukere, skriver Coindesk. Dette gir en verdsettelse per bruker på mellom 15 til 28 millioner USD. Til sammenligning er verdsettelse per bruker for TikTok rundt 360 dollar.

Fra et rent teknisk ståsted har den underliggende teknologien vist seg å være langt mindre sikker enn først antatt, her omtalt av Wired, og det går ikke lang tid mellom hvert innbrudd der verdier for milliarder blir tappet fra nettverkene.

Kryptovaluta har vært gjennom en rekke opp- og nedturer fra den tid jeg startet å følge det som da var en kuriositet og en revolusjonerende teknologisk innovasjon som gjorde det mulig å overføre verdier digitalt mellom to parter uten innblanding fra en tredjepart.

På veien har både nye troende og trosretninger kommet og gått, men aldri har utbredelsen vært så omfattende som nå, og fallhøyden tilsvarende stor. På samme måte som store formuer blitt skapt på veien mot toppen, er det tilsvarende summer som i disse dager blir destruert. Det var kryptomarkedenes desentraliserte natur som var predikert som frelsen fra institusjonenes kontroll, men mye kan tyde på at en full desentralisering uten noen form for sentralisert regulering er kryptomarkedenes akilleshæl fremfor frelse.