«Målene for teknologi og innovasjon bør være like ambisiøse, målbare og tydelige som målene vi har for klima og miljø»

Anders Mjåset

Gründer i Mesh

Da næringsminister Jan Christian Vestres svarte på kritikken fra Startuplab-sjef Per Einar Dybvik i Shifter forrige fredag, satt jeg på Mesh Nationaltheatret og hørte på mens næringsministeren presenterte resultatene sine så langt, etter to år i posisjon. Jeg var spent på hva Vestre ville trekke frem, hvor fokuset lå og også på hva det er han ikke fokuserte like sterkt på.

Enkelt oppsummert så er ministeren ekstremt fokusert på å fornye næringslivet i tråd med miljø og klimamålene, mindre fokusert på et generelt innovativt næringsliv og hvordan dette best bygges.

Et tydelig 2030 mål for 55 prosent kutt i klimagassutslipp, 150 konkrete tiltak, titalls milliarder av kroner avsatt, samt en vilje til å tilpasse lover og rammevilkår for å nå målene, gjorde meg mer positiv på vegne av klimamålene enn jeg har vært. Det gjaldt også på vegne av innovasjonskraften som ligger direkte og indirekte innbakt i disse målene. Et fremtidsrettet næringsliv er avhengig av å lykkes på dette feltet, og det er kraft i Vestres tydelige mål, konkrete tiltak og en sterkere og sterkere vilje til å gjøre det som må til for å lykkes.

«Ikke spor av gründer-ambisjoner i statsbudsjettet»

Men, det er et stort men. Fremtidens næringsliv kommer først og fremst fra næringslivet og mer presist fra det digitale nyskapende næringslivet, ledet an av startupscenen og dets vekstselskaper. 

Åtte av de ti største selskapene i verden er teknologiselskaper startet basert på venturedynamikk. Der flesteparten av verdens største bedrifter er unge, er hoveddelen av Norges største selskaper gamle. Her er bare to av de ti største selskapene tech-selskaper. Vi fokuserer i for stor grad på å modernisere tradisjonelt næringsliv fremfor å satse på det som virkelig har potensial til å skape fremtidens konkurransedyktige næringsliv - innovasjonsevne, samt teknologi og klimasatsning.

Ministeren svarer kritikken fra Startuplab-sjefen: «Det er så feil som det kan få blitt.»

Ser vi tilbake sju år så hadde Norge en neglisjerbar startupscene med noen få suksessfulle oppstartsbedrifter som tiltrakk seg rundt en milliard i venture-kapital totalt. I år investeres det rundt ti milliarder kroner i norske vekstselskaper, og vi har ti selskaper som har vært (eller er) del av den gjeve «unicorn»-klubben, samt hundrevis av spennende vekstselskaper med internasjonalt potensial. Mye har skjedd de siste sju årene, så når vi ser sju år frem i tid, til 2030, bør vi ha et mål om en ny tidobling. Målene for teknologi og innovasjon bør være like ambisiøse, målbare og tydelige som målene vi har for klima og miljø.

Om Vestres hovedfokus ligger på klimamålene for 2030, kan kanskje den nye digitaliseringsministeren Karianne Tung bli med å lage et eget prestisjeprosjekt med fokus på innovasjon og teknologi frem mot 2030. I så fall er vi med.