debatt

«Vi er i ferd med å kaste bort forspranget vi har hatt innen teknologi og digitalisering»

Kraftløft og eksportsatsing er gode grep i en urolig tid. Men uten en langsiktig satsing på kunnskap og teknologi, vil Norge slite med å kapre verdiene og skape arbeidsplassene som skal finansiere fremtidens velferd.

Abelia har i samarbeid med teknologinæringen lagt frem det de kaller en ny vekstplan for Norge.
Abelia har i samarbeid med teknologinæringen lagt frem det de kaller en ny vekstplan for Norge.

Vekst i tech-sektoren krever ikke subsidier og støtte, men langsiktighet og oppmerksomhet. Derfor legger næringen selv nå frem en vekstplan for Norge.

Siden 2016 har Norges omstillingsevne stått på stedet hvil. Vi er i ferd med å kaste bort forspranget vi har hatt innen teknologi og digitalisering, og våre nærmeste naboland er allerede godt oppe i marsjfart. En femtedel av svensk tjenesteeksport kommer fra IKT, mot en femtendedel for Norge.

I dag ligger fremtidens bærekraftige løsninger – og det store verdiskapingspotensialet – i det smarte laget av data og teknologi som kommer på toppen av alle bransjer og næringer. Norsk teknologisektor sysselsetter allerede i dag over 107 000 mennesker, og står for en årlig verdiskaping på 180 milliarder kroner. Det største potensialet ligger imidlertid ikke i teknologinæringen selv, men i hvordan sektoren kan omstille arbeidslivet, næringslivet og samfunnslivet i en grønnere og mer bærekraftig retning.

Et helhetlig teknologiløft

Myndighetene har behandlet digitalisering som en pliktøvelse og et felt som mest av alt skaper trøbbel for en hellig ku i norsk forvaltning: sektorprinsippet. Ansvaret for digitalisering trenger ikke hvile på en minister, men vi trenger en regjering som tar teknologinæringslivet på samme alvor som industrien. For også industriarbeidsplassene vil være helt avhengige av teknologi for å lykkes fremover.

Næringslivet har omfavnet mulighetene til å kutte kostnader gjennom teknologi, men investerer for lite i å skape ny virksomhet. Det bør bekymre regjeringen.

Da vi fant olje på 1960-tallet var fremtidsrettet regulering og insentiver for effektivt privat og offentlig samspill selve grunnplanken for at det gikk så bra. Vi må tilnærme oss teknologinæringslivet som det det er: en gjennomgripende sektor som vil endre alle arbeidsplasser, alle bransjer og sektorer.

Fire tiltaksområder for denne stortingsperioden

Den største utfordringen: kompetanse. Vi er for få her i landet, har for lav kapasitet i utdanningsinstitusjonene og kaster bort tid og ressurser på revirkamper mellom yrkesrettede og akademiske fag. Kompetanseutvikling og livslang læring må bli normalen for alle, og må støttes av både arbeidsgivere og arbeidstakere. Og vi må gjøre det lettere og mer attraktivt å få spisskompetansen vi fortsatt mangler, til norske virksomheter. Kreativ problemløsning er det viktigste norske arbeidstakere kan bidra med. Da må vi ha flere «elektrikere med doktorgrad». Flere med teknologikompetanse som ser løsninger der andre ser problemer.

For det andre må vi bygge et forsknings- og innovasjonsøkosystem der teknologi står sentralt, der både private og offentlige investerer i utvikling og forskning, og der flere makter å gjøre kunnskap og gode ideer til kommersiell virksomhet. Vi må sikre at flere bedrifter vokser videre fra det første platået etter oppstartsfasen, og at virksomhetene som lykkes, forblir på norske hender. Ved å dra full nytte av EUs ordninger, som vi uansett finansierer, og ved å stimulere de mest lovende høyvekstforetakene til å satse stort, kan vi både forbedre eksisterende næringer og skape nye.

For det tredje har det offentlige en viktig rolle i å etterspørre ny teknologi og bærekraftige løsninger. Skal vi håndtere samfunnsutfordringene våre fremover knyttet til en aldrende befolkning og økende helse- og omsorgsbehov, må vi øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor gjennom bruk av teknologi. Den grønne vridningen av offentlige anskaffelser må innebære at også mindre aktører og norsk teknologi får mulighet til å bevise sine konsepter og bidra til effektivisering og verdiskaping.

Beviset på om vi lykkes som teknologi-nasjon er i hvor stor grad våre løsninger velges i konkurranse med internasjonale aktører. Digital teknologi og tjenesteyting bør bli en bærebjelke i vårt fremtidige utenriksregnskap. Internasjonalisering og eksport av norsk teknologi – ikke bare i form av dingser og apper, men også gjennom avanserte systemer og tjenester – krever at vi er mer ambisiøse og mer street-smarte i måten vi markedsfører oss i utlandet.

Norsk teknologi kan friskmelde fremtiden

Norsk teknologi og kunnskap kan bidra til å friskmelde fremtiden. Det vil være viktig for å sikre at vi også fremover har meningsfulle og bærekraftige jobber til alle, i en mer mangfoldig næringsstruktur. Teknologinæringslivets vekstplan for Norge inneholder 27 konkrete tiltak som kan iverksettes i denne stortingsperioden – men engasjementet for et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn må være langsiktig og robust. Både hos myndighetene og i næringslivet.

Powered by Labrador CMS