Derfor hastet det med å få tvilsomme sparkesykler ut på gata: Milliardgevinst venter den som vinner
Publisert
Sist oppdatert
Når alle kommer på den samme gode ideen samtidig, blir det viktigere å være først og størst enn best. Men det er en grense for hvor mye feil det kan være.
De nye elektriske utleie-scooterne har fått gjennomgå de siste dagene, og det med rette. Tyske Tier har fått hardest medfart. Shifter testet 69 sparkesykler, 29 av dem virket ikke. Heller ikke svenske Voi slipper unna brukernes harme. Der ser det imidlertid ut til at det er et større problem at syklene på kartet ikke er der.
Alle kan ha sine meninger om at disse farkostene ikke hører hjemme i bybildet. De opptar plass på fortauene, og det blir mindre plass for gående. De blinde fortviler over at det blir vanskelig å ta seg frem. Allerede nå blir det meldt om påkjørsler med syklene.
Selv liker jeg konseptet. Der jeg før måtte betale en dyr taxi for å komme meg til et hastemøte på andre siden av byen, kan jeg nå komme meg frem til en brøkdel av prisen. Jeg når også frem tidligere når jeg slipper å kjøre den lange veien rundt med bil. For ikke å snakke om hvor mye tid jeg ville brukt på å finne en parkeringsplass dersom jeg hadde kjørt egen bil. Dessuten er det miljøvennlig, med minimale utslipp av klimagasser (produksjon av syklene og eventuelt innslag av importert fossil strøm fra utlandet i de tilfellene ren, norsk kraftproduksjon ikke klarer å ta unna etterspørselen), svevestøv, og de tar langt mindre plass enn en bil. Jeg er også blant dem som mener at det ikke skal være nødvendig med ansvarsforsikring på et kjøretøy som går i maksimalt 20 kilometer i timen, ref en annen sak i Shifter.
Problemet mitt er at syklene ikke virker. Tier erkjenner overfor Shifter at appen ikke var klar for å takle etterspørselen de nå har opplevd i Oslo.
"Heldigvis har vi jobbet med å utvikle appen. Den nye appen som vi lanserer denne uka, vil bli rullet ut for fullt innen slutten av neste uke. Den skal klare å håndtere høy etterspørsel og øke brukervennligheten betydelig," svarte kommunikasjonssjef Bodo Braunmühl i Tier til Shifter.
Svaret virker noe snodig når de fra før har lansert i storbyer som Paris, Berlin og Lisboa. Samtidig er det en innrømmelse av at de har sluppet et uferdig produkt ut på gata, og nå jobber frenetisk for å gjøre noe med feilene, mens brukerne fortsetter å betale sykler som ikke virker.
Så kan jo vanlig folk undre seg over hvorfor i alle dager et selskap vil utsette seg for de vanskelighetene det vil føre med seg å hive noe som ikke virker ut i markedet, med den stormen som da følger fra sinte brukere.
Iveren etter å sparke raskt i gang skyldes at det henger en multimilliard-gevinst i den andre enden. Omtrent samtidig har noen titalls startups rundt i verden kommet på den unike ideen at elektriske sparkesykler er en fin måte å komme seg rundt i en by, og at dette er det mulig å tjene veldig veldig mye penger på. Sparkesykkel-selskapene har derfor ikke hatt særlig vanskeligheter med å hente millioner av dollar fra investorene.
Problemet er at det trolig bare er plass til et par aktører i det europeiske markedet. Samtidig viser historien at det ofte ikke er den beste tjenesten eller produktet som vinner til slutt, men de som er først ute med å ta et marked. Dette vet venture-investorene bedre enn noen andre, og rotteracet er i gang. Det gjelder å få pushet flest mulig sykler ut på gata, om ikke annet for å ta motet fra konkurrentene. Det er som tidligere gründer Markus Aarstad sier i en annen artikkel her i Shifter:
«Dette er klassisk "venture capitalims". De har vært forhastede og levert et produkt som ikke fungerer».
Det å lansere produkter før de er helt ferdige, er ganske så vanlig på andre områder. Det kan i mange tilfeller være klokt. Gründerne får tilbakemeldinger fra ekte brukere på ting de bør forbedre. Her i Norge mener dessuten mange at norske gründere venter for lenge med å få ekte kunder. De sitter for lenge og finsliper teknologien før de slipper det ut i markedet. Det kan føre til at konkurrentene (som nesten alltid er der, selv om gründerne mener at det selvfølgelig er veldig unikt det de holder på med) kommer dem i forkjøpet.
I sin overiver etter å være først ute, har kanskje Tier noe å lære av de mer forsiktige norske gründerne. De burde jobbet mer med teknologien før lanseringen. I løpet av noen få dager har merkevaren blitt dratt ned i rennesteinen. Tyskerne har en tung jobb å gjøre med å gjenreise tilliten i det norske markedet. Det er ikke bare å oppdatere appen, dersom brukerne synes produktet er søppel. Deres reise her i Norge kan da fort være over, når konkurrentene nå ruller inn i løpet av våren.
