Elsparkesykler skaper trøbbel i flere byer. Foto: Torill Henriksen

Bøter, lisens og årlig avgift: Slik kan Oslo få bukt med sparkesykkelproblemene

Torill Henriksen

Torill Henriksen

Journalist

Publisert 5. april 2019

El-sparkesyklenes inntog har fått konsekvenser globalt. Nå krever misfornøyde brukere tiltak i Oslo. 

I de siste ukene har forbrukere vært harniske over el-sparkesyklenes inntog i Oslo, og kalt tjenesten «elendig, dyrt og treigt». Denne uken gikk også Norges Blindeforbund hardt ut mot den nye trenden med el-sparkesykler, som har inntatt Oslo den siste måneden. De krever at byrådet tar grep.

Og det er ikke bare i Norge el-sparkesykler har skapt hodebry for både myndigheter og befolkningen.

Denne uken gikk byrådet i Paris ut med at de ønsker å innføre bøter for personer som feilparkerer el-sparkesyklene, og lar dem være et hinder for fotgjengere. I tillegg vil de gi bot til personer som kjører på fortauet. Bøtene for kjøring på fortau vil ligge på 135 euro, mens feilparkeringer vil gi en bot på 35 euro.

I Paris har i alt ni selskaper brakt 15.000 el-sparkesykler til byen, og det venter at tallet skal stige til 40.000 i løpet av året.

Søke lisens

I San Francisco ble det rabalder i høst da myndighetene forbød selskaper å operere i byen uten spesiell lisens, etter at de tre store selskapene Bird, Lime and Spin hadde fylt gatene med sykler. Myndighetene åpnet så for at selskaper kunne søke om lisens, og skulle godkjenne i alt 1.250 sparkesykler i den amerikanske storbyen.

Over et dusin selskaper søkte lisens, men myndighetene ga til slutt lisens til bare to startup-selskaper, på 625 sykler hver, og nektet de store selskapene tilgang til byens marked.

I den store østkyst-byen var også byens befolkning forarget for inntoget av sparkesykler, råkjøring og dårlige parkeringer. Mange tok saken i egne hender og klippet av strømledningene til syklene eller kastet dem i elven.

Varsel om å fjerne

Også i Spania har el-sparkesykkel-selskapene møtt motstand. Før jul ble selskapene Lime, Wind og VOI, et av selskapene som har inntatt Oslo, gitt 72 timers varsel på å fjerne alle syklene fra byen. Dette kom etter en lovendring om at syklene ikke fikk kjøre på fortau og kun i sykkelfelt i gater med en fartsgrense under 30 km/t. De tre selskapene ble anklaget av Madrids byråd å ikke overholde disse reglene, og måtte trekke seg ut av byen, etter bare et halvt år.

Lovendringen kom etter at Spania i høst opplevde sitt første dødsfall involvert en el-sparkesykkel, da en 90 år gammel dame ble påkjørt.

Men til tross for problemer og fjerning av tilbudet i flere storbyer, etablerer nye og gamle selskaper seg stadig i nye byer. Senest denne uken rullet seks selskaper ut sykler i Miami, som nylig åpnet for å slippe fremkomstmidlet til. Der har de tatt forhåndsregler, og politiet vil flytte feilparkerte sykler bøtelegge selskapene 25 dollar hver gang.

– Latterlig svakt

Runar Eggesvik, gründer i Trøbbelskyter’

Gründer i Trøbbelskyter, Runar Eggesvik, mener kommunen bør ta grep. Han er stor fan av mikrobobilitet, og var i utgangspunktet positiv til at el-sparkesyklene kom til Oslo.

— Jeg har brukt både Voi og Tier aktivt, men sistnevnte leverer et latterlig svakt produkt. En av ti fungerer, så det er muligens derfra navnet Tier kommer fra? Enten har de ikke strøm, er «unavailable» eller appen krasjer når du scanner. Jeg skulle likt å se en annen bransje hvor et så elendig produkt lanseres så tydelig i bybildet, sier Eggesvik.

Eggesvik syns det er slapt av kommunen å ikke kreve at el-sparkesyklene settes inntil vegger slik at de ikke er til hinder for folk i rullestol og svaksynte.

– Brukerne finner dem uansett i appen og da ville irritasjonen fra andre brukere av sentrum blitt mindre, sier han.

Selskapets holdning

Tidligere gründer og designkonsulent Markus Aarstad.

Tidligere gründer og designkonsulent Markus Aarstad har prøvd å få selskapenes oppmerksomhet ved å dele sine erfaringer med el-sparkesykler på Twitter. Han mener det store problemet i Oslo ligger i selskapenes holdning.

— Dette er klassisk «venture capitalism». De har vært forhastede og levert et produkt som ikke fungerer. Og det er greit nok, hvis de har support i orden, men de har ikke et team til å takle pågangen, forteller Aarstad.

I dag finnes det omtrent 500 el-sparkesykler i Oslo fordelt på Tier og VOI, og flere norske selskaper er på vei inn i markedet. Den norske startupen Zvipp har tidligere uttalt at de ønsker å sette ut 1000 sykler i Oslo. Aarstad tror at det er marked for mellom 500-1500, men at mengden vil gå ned over tid.

— Det er ikke mulig å tjene penger på å ha så mange sykler i Oslo. Hver sykkel må kjøre 5-7 turer for å «break even», og med flere tusen sykler i Oslo vil ikke det gå. De store selskapene som VOI kan blø mye penger, men norske startups har ikke samme mulighet, og risikerer å måtte trekke seg.

– Lurt å avvente

Han mener kommunen ikke bør forhaste seg og legge ned restriksjoner og lovverk helt ennå.

— Jeg synes de har gjort noe lurt ved å avvente. Det er ikke en smart holdning å regulere noe vi ikke vet resultatet av ennå. De må se problemene litt lengre enn bare tre uker, og så må man begynne å gjøre inngrep.

– Vil da problemet med dårlige parkerte sykler endre seg?

— Jeg er naiv nok til å tro det beste om nordmenn. Jeg tror at når den første hypen gir seg, og de ikke lenger brukes bare fordi det er kult, men for å komme seg et sted, vil bruken også bli mer forsvarlig. Dette koster penger, og på et tidspunkt er det ikke bare «for gøy» lenger, forklarer Aarstad og legger til at utenfor kontoret hans ligger det flere sykler slengt omkring, men mens vi snakker sammen, kommer det en forbipasserende og løfter opp en av syklene og setter den opp mot veggen.

Aarstad har tro på konseptet, og tror el-sparkesyklene er kommet for å bli.

— Jeg kunne ønsket meg at NSB Bybil, kollektivtrafikk, bysykler og el-sparkesykler kom under samme billett, og gir en fullverdig by-mobilitet.

Har fått retningslinjer

Bymiljøetatens presseansvarlig Monica T. Olsen sier at det er et politisk spørsmål om man skal ty til lignende lover i Norge, men viser til at alle aktørene har fått retningslinjer.

— Det vi ønsker er å gi tjenesteutøverne en forståelse av hvilke forventninger kommunen har til dem, og at dette kan bli et tilbud som kan være et gode for byen, uten å være sjenerende.

— Mange forteller også om at de blir påkjørt av disse sparkesyklene, men finnes det noe regelverk for kjøring?

– Sparkesykler defineres i lovverket som sykkel og de samme trafikkreglene gjelder. Det er lov å sykle på fortau, men da skal det tas hensyn til de gående og sykle i gangfart. Det er heller ikke lov å parkere midt på fortauet, slik at det hindrer fremkommelighet, sier Olsen.

Les også Shifters test av el-sparkesykler: Sparkesykler strøk i test: 29 av 69 virket ikke