Det er vanskelig å irritere seg over Konkurransetilsynet hvis de vil stoppe Vipps-fusjonen
Kommentar skrevet av Lucas H. Weldeghebriel, journalist og gründer av Shifter.
Vipps spiller på nasjonalfølelsen, som tidligere EU-kamper har vist seg å virke ganske godt i homogene Norge. Men spiller Konkurransetilsynet på et foreldet lovverk?
Norske banker vil fusjonere Vipps, BankID og BankAxept, noe som har fått Konkurransetilsynet til å vurdere å stoppe fusjonen på grunn av bekymringer for at det kan begrense konkurransen i markedet.
Ved nærmere ettertanke, er det vanskelig å irritere seg over Konkurransetilsynet når de nå vil stoppe Vipps-fusjonen.
Konkurransetilsynets hovedoppgave er å håndheve konkurranseloven. Og Konkurranseloven forbyr samarbeid som avgrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling.
En slik fusjon vil definitivt kunne avgrense konkurransen. 8 av 10 betalinger gjennomføres med BankAxept, og de fleste innlogginger og betalinger i norske nettbanker verifiseres gjennom BankID.
Ingen ville reagert på Konkurransetilsynet, hvis de stoppet alle landets butikk-kjeder fra å fusjonere. Hvorfor er dette anderledes?
Gammel lov, ny virkelighet
Dette er et eksempel på gammel forretningsstruktur og regulering som møter en ny virkelighet. Dette er komplisert. De som sier noe annet, lyver.
Når infrastrukturen er i «privat» eie (delvis offentlig gjennom statens DNB-eierskap), og opplever en trussel, kan den gå fra å være nøytral til å være partisk? Skal vi i Norge legge konkurransehindre for utenlandske aktører?
Vipps og bankene vil hevde at de må stå sammen for å kunne stå i mot kampen fra tech-gigantene, som for alvor er inne i «betalingsmarkedet». Samt nye aktører som Revolut-bank, som vi tidligere har omtalt her på Shifter.
De har dessverre også rett. Men utgangspunktet er et «dem vs oss»-narrativ. Altså «det norske» i kamp mot det utenlandske. Vil Vipps akseptere lignende tilstander i de utenlandske markedene de nå vil prøve å erobre? Og burde ikke den mest kundevennlige vinne?
Vipps spiller på nasjonalfølelsen, som tidligere EU-kamper har vist seg å virke ganske godt i homogene Norge. Men er det et relevant og moderne verdensbilde i 2018?
Monopol-aktører
Peter Thiel, Silicon Valley-investor, Trump-supporter og PayPal-gründer, skrev i (den fantastiske) boken «Zero to One» at flukten fra konkurranse over i en monopoltilstand burde være målet til en techbedrift. Se på Google. Monopol på søk. Facebook dominerer sosiale medier. Apple stikker av med over 90 prosent av fortjenesten i smart-telefon-markedet, og Amazon danker ut butikk etter butikk og kjede etter kjede i USA.
Det er altså «monopol»-aktører på vei til Norge, som ikke monopoliserer via infrastruktur eller eksklusive partnerskap, men gjennom en overlegen brukeropplevelse, sterke synergieffekter og at de allerede har kredittkortet ditt lagret (det største hinderet for alle nye tjenester er å få noen til å legge igjen betalingskortet sitt).
Norsk bankbransje er spesielt utsatt, men de har også et spesielt godt vern i form av reguleringer.
Konkurransetilsynet gjør det riktige med tanke på hvilken lov som gjelder og hva de er satt til å forvalte. Utfordringen ligger i å harmonisere et nytt regelverk med den virkeligheten vi lever i.