BANK OG FINANS
For Shifters lesere fører nok kombinasjonen bruk av teknologi og bedriftslån først og fremst tankene til Aprila Bank og deres automatiserte lånesøknad for kassekreditt.
Men der Aprila har fokusert på S-en i SMB, har målet for Nordic Corporate Bank (NCB) vært M-en.
– Vi har helt ulike målgrupper. Aprila kan jobbe mot småbedrifter med selvbetjening. Vi jobber med skreddersøm og konkurrerer ikke på pris, men på kvalitet, sier Erling Astrup, daglig leder og gründer av Nordic Corporate Bank, for å forklare forskjellen på bankene.
Sammen med erfarne kolleger og et mildt sagt og tungt lag av investorer; Stein Erik Hagen, Knut Axel Ugland, Wilh. Wilhelmsen Holding, og Christen Sveaas, er de største aksjonærene ved siden av Astrup selv. Astrup har bygget et bank som har gått fra 0 til et resultat etter skatt på 49 millioner kroner (årsresultat 2021) på litt over to år.
Shifter er på besøk i bankens kontorlokaler bak slottet i Oslo, for å finne ut av hva banken har gjort for å komme seg dit.
– Det er i begynnelsen du taper penger. Vi var veldig fokusert på å stoppe blødningen i begynnelsen og klarte å dekke driftskostnadene bare et halvt år etter starten, forteller Astrup.
Det første halve driftsåret endte med et tap på 26 millioner kroner, men siden har det gått i pluss. 15,6 millioner i 2020, 49 millioner i fjor og i år sikter Astrup og Nordic Corporate Bank på et resultat på rundt 70 millioner kroner.
Det til tross for at Astrup mener at NCB ikke konkurrerer om lånekundene på like vilkår. Les mer om dette her.
Året har også begynt bra, tross global uro, krig og økende priser og inflasjon. Allerede etter første kvartal hadde volumet i lånesøknader nådd over 40 prosent av hele 2021, eller nesten 2,5 milliarder kroner.
Siden starten og frem til utgangen av 2021 har NCB vurdert kredittsøknader for 12,3 milliarder kroner og innvilget lån for 5,3 milliarder kroner fordelt på 352 kreditter.
– Kun et av disse er misligholdt mens de andre har gitt en god avkastning på oppimot åtte prosent, sier Astrup fornøyd.
LES OGSÅ – Det finnes mange bra tech-selskaper, men de må finne sin plass inn i en verdikjede
En viktig årsak til det er at NCB bare yter sikrede lån til mellomstore bedrifter og deres eiere. En hoveddel av panten ligger i eiendom, men det kan like gjerne være fordringer, aksjer, eller andre eiendeler.
– Ja vi har høye inntekter per kunde, men så har vi også alltid en person som kjenner kunden, er spesialist på feltet og skreddersyr en løsning eksakt utfra kundens behov. Eier ikke bedriften egne lokaler, kan vi se på sidesikkerheter og ta pant i boligen til kunden. Vi finner fleksible sikkerhetspakker som gjør at kundene får pengene de trenger, sier Astrup.
MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.
For å kunne gi en slik service, er det helt nødvendig å kjenne til mest mulig om både potensielle og eksisterende kunder. Det er her teknologien kommer inn. NCB har helt fra starten vært en teknologidreven bank, og begynte tidlig å samarbeide med noen utvalgte norske teknologiselskaper som har bidratt med avgjørende puslebrikker.
Astrup er litt ekstra stolt over samarbeidet med Entity Insights, Enin. Selskapet tar seg av «KYC»-arbeidet (Know your customer) og skraper alle offentlige kilder i Norge for informasjon hver dag.
Informasjonen samles i det Astrup beskriver som en stor datasjø. Ikke noe lagres på navn, så GDPR er ikke nødvendig. Ved hjelp av maskinlæring har så Enin finjustert systemet slik at det kan levere akkurat det NCB ser etter.
– Står det noe om en av våre kunder i Fædrelandsvennen i Kristiansand eller i berammingslisten i Nord-Troms Tingrett så får vi vite det. Har et styremedlem vært gjennom konkurs eller revisor hatt en kommenter i et regnskap så vet vi det også. Det er meget effektivt, sier Astrup og legger til:
– Det er noe av det råeste som har skjedd innen banking og vi var Enins første kunde.
Ifølge Astrup har systemet 1200 variabler og kombinasjoner av variabler som brukes for å hente ut informasjon fra de offentlige kildene for og så vurdere om et selskap risikerer å gå konkurs eller ikke.
– Det har bidratt til at vi bare jobber med kunder vi er veldig sikre på, sier Astrup.
Han forteller også at åtte av bankens ansatte har latt seg begeistre så mye at de har investert egne penger i Enin for tilføre selskapet vekstkapital.
Men det er ikke bare mennesker og selskaper NCB ønsker å ha kontroll på. Siden majoriteten av all lånepant er i eiendom er det viktig å vite mest mulig om bygningene som utgjør grunnlaget.
Der bruker banken Placepoint, et kartverktøy i 3D som kan vise alt fra regulering, lys- og siktforhold til gjennomsnittspriser og inntektsnivåer i området. Ifølge Astrup viser det også eierstrukturer og er koblet til Nav, slik at man kan vite hvilke leietakere som finnes. Bak Placepoint står Bonum Utvikling og Daimyo Eiendom.
– Når vi tar sikkerhet i en eiendom, må vi vite hva vi kan selge den for. Vi stoler ikke blindt på vurderingene fra eiendomsmeglere. Vi vurderer alt selv, og dette systemet er uovertruffent, sier Astrup.
På onboarding finner vi en tredje norsk bedrift. Der bruker NCB, Quesnays Construo-svite. Ifølge Astrup har samarbeidet gjort NCB til den første banken i Norge som har helautomatisert onboarding for bedrifter. Quesnay ble i fjor sommer kjøpt opp av Stacc, or er nå blitt en del av bergensbedriftens tilbud av bankteknologiløsninger.
Det kunne kanskje ha vært en fjerde løsning Astrup hadde hatt lyst til å trekke frem. Den minnegode Shifter-leseren husker kanskje at Nordic Corporate Bank var en av partene som kjempet om å ta kontroll over kriserammede Optin Bank i fjor sommer. Både NCB og 24 Seven Office var på jakt etter teknologiløsningene som fantes i Optin, men det hele endte med at Optin ble den første banken siden finanskrisen som ble satt under offentlig administrasjon og så avviklet.
For Astrup er historien i dag et avsluttet kapittel. Men han er fortsatt overbevist om at NCB kunne fått ut mye av teknologien i Optin, hadde de fått kjøpe selskapet.
– Alle disse løsningene har gitt oss store fordeler. Men det er nå vi virkelig kan begynne å tenke ordentlig på teknologi.
– Til forskjell fra mange startups som begynner med en veldig tung investeringsfase, og så må hente mer penger til rabatt etterpå, har vi raskt klart å bygge tilstrekkelige finansielle muskler til både å kunne støtte selskaper som leverer fremtidsrettet teknologi, og også investere i internutvikling, sier Astrup.
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
