BANK OG FINANS

Utfordrerbank fortviler over «helt absurd» kapitalkrav i Norge

Sjefen i Nordic Corporate Bank mener særnorske krav gjør at små banker ikke kan å konkurrere på like vilkår med de store.

Daglig leder i Nordic Corporate Bank, Erling Astrup, mener norske kapitalkrav rammer ramme mindre banker på en helt urimelig måte.
Daglig leder i Nordic Corporate Bank, Erling Astrup, mener norske kapitalkrav rammer ramme mindre banker på en helt urimelig måte.
Publisert

Etter finanskrisen er det blitt innført stadig strengere kapitaldekningskrav til bankene. Norske myndigheter har gått strengere til verks enn i de fleste andre land.

Det har i lang tid uroet daglige leder Erling Astrup i ferske utfordrerbanken Nordic Corporate Bank. Bankgründeren har i løpet av et par år gjort NCB til en lønnsom nisjebank ved hjelp av avansert norsk teknologi og skreddersydde lån til mellomstore bedrifter.

– Det norske embetsverket synes det er bra med mye kapital i norske banker, da blir det et solid system. Det er ikke noe feil i det, men de ser alt som en helhet. Det blir litt som at du har hodet i ovnen og føttene i fryseren og måler temperaturen til 37 grader på maven, sier Astrup i sin beskrivelse av det han mener er feil med den norske bankreguleringen.

Legger vekt på ulike risikokrav

På et litt mer tørt bankspråk betyr det at han har lite til overs for prinsippet om at de største norske og utenlandske bankene, såkalte IRB-banker, kan bruke egne risikovekter for å beregne hvor mye egenkapital banken trenger for å låne ut penger, mens alle andre, såkalte standardbanker, må operere med en risikovekt på 100 prosent på alle lån.

Om vi for enkelhetens skyld sier at kapitaldekningskravet er på 20 prosent, betyr det at NCB, eller en vanlig norsk lokal sparebank for den del, må ha 20 kroner i egenkapital og 80 kroner i innskudd for hver hundrelapp som lånes ut.

Om DNB, Nordea eller noen av de andre storbankene gjør den samme øvelsen, kan de komme frem til at risikovekten bare er 40. 20 prosent av 40 er åtte. Dermed kan en IRB-bank klare seg med åtte kroner i egenkapital på det samme lånet.

– Dette betyr at vi må ha mellom to og fire ganger så mye egenkapital bak et lån som de store bankene må ha, sier Astrup og fortsetter:

– Vi har betalt ut 352 lån og har hatt et mislighold. Likevel må vi ha samme regler som en forbrukslånsbank. Vi mener det er helt absurd. Hvis vi har mye lavere tap burde vi kunne yte mye mer lån med den samme egenkapitalen.

LES OGSÅ DNB-sjefen om oppkjøpet av Sbanken og fremtidsplanene

Så håp i plattform

I årsrapporten for 2021 mente banken at den så tegn til håp i regjeringens Hurdalsplattform og henviste til løfter som:

«Vi vil legge vekt på at reguleringen av norsk banksektor ikke skal påføre mindre banker unødig strenge regulatoriske krav»

«Vi skal legge til rette for et mangfoldig bankmarked med kjennskap til lokalt næringsliv, blant annet gjennom å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen og utvide rabatten for små og mellomstore bedrifter (SMB-rabatten).»

Foreløpig har Astrup sett lite til noen forbedringer. SMB-rabatten er verktøy som gjør det lettere for banker å låne ut penger til selskaper med en årsomsetning på opptil 50 millioner euro. Den ble innført i 2019 og gir en rabatt på 23,81 i risikokravet til standardbanker på lån opp til 1,5 millioner euro.

MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.

Forsinket bankpakke

I juni 2020 besluttet EU å utvide den eksisterende rabatten som en del av bankpakken som ble vedtatt for å bedre situasjonen under pandemien. Dermed skulle bankene få mulighet til å trekke fra 23,81 prosent på lån opp til 2,5 millioner euro og 15 prosent på lån utover det.

– Det er de 15 prosentene på større lån som var det viktige for oss. Det vil bety at alle våre lån til mellomstore bedrifter vil kunne få noe rabatt, sier Astrup, som foreløpig har måttet vente og vente på forbedringen.

Snart to år etter at EU innførte endringene, venter nemlig norske banker fortsatt. Ikke før 30. mars i år kom det en beskjed fra Finansdepartementet. Målet er at rabatten skal være på plass fra 1. juni år.

– Det er jo gledelig at den endelig kommer, men det er så langt på overtid at gleden blir kort, sier Astrup.

LES OGSÅ – Det finnes mange bra tech-selskaper, men de må finne sin plass inn i en verdikjede

Vil være spist opp på mindre enn et år

Varslede økninger i kapitalbufferkrav fra myndighetene gjør at hele lettelsen vil være spist opp innen mars 2023, hevder Astrup.

– Det er nesten så man kan tro at de øker bufferkravene med vilje for å motvirke SMB-rabatten, sier Astrup.

Han peker på to faktorer der Norge skiller seg kraftig ut fra resten av Europa. Motsyklisk kapitalbuffer og systemrisikobuffer. Den førstnevnte finnes i fem av 30 land i Europa. I de fire andre er den på 0,5 eller 1 prosent. Norge Bank har varslet tre økninger frem til 31. mars neste år slik at den da vil være 2,5 prosent.

Når det gjelder systemrisikobufferen er den innført i åtte av 30 land. Fem av dem har satt den til null for alle standardbanker, mens kun Bulgaria, Island og Norge har en lik buffer for både IRB- og standardbanker. Igjen er Norge på topp med 4,5 prosent.

Norske krav krav strengere enn alle andre

En sammenstilling NBC har gjort over de samlede bufferkravene for standardbanker i ulike europeiske land viser at Norge stiller langt høyere krav til bankene enn noen andre land.

Om vi bare sammenligner de nordiske landene så er Norge per i dag klart i topp med 7,0 prosent (øker til 9,5 prosent 31. mars 2023), så følger Island med 5,5 prosent (øker til 7,5 prosent 29.september i år), mens Danmark, Finland og Sverige alle står på 2,5 prosent. (Sverige øker til 3,0 prosent i høst

– Norge er helt enkelt i en særklasse, sier Erling Astrup

Han mener at Bank Norwegian og Instabank ble solgt ut av landet, til henholdsvis svenske Nordax og danske Lunar, nettopp fordi utenlandske banker som opererer i Norge har langt lavere kapitalkrav enn norske standardmetodebanker.

– Norge innfører heller ikke proporsjonalitetsprinsippet, som er grunnstenen i EUs bankpakke. De særnorske kravene vil derfor koste Distrikts-Norge dyrt fordi 85 lokale sparebanker mister all konkurransekraft og må prise sine lån høyt. sier han

– Alt vi ber om er konkurransenøytralitet avslutter Astrup.

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Ja, takk!

Hvilke nyhetsbrev vil du motta?*

Hvilken bransje jobber du i?*

Powered by Labrador CMS