Defero passerer 500.000 medlemmer

Det er vanskelig å si annet enn at Defero-gründer Eigil Arff Tarjem har klart å følge sin utviklingsplan ganske så godt. I det første intervjuet med Shifter i april 2021, fortalte Tarjem at et av målene til Defero var å få 500.000 medlemmer før 2023. På detS tidspunktet hadde selskapet nettopp passert 100.000 brukere.

Halvannen uke inn på 2023 ble halvmillion-målet innfridd. Medlemsmassen er omtrent like stor i de to landene Defero hittil har vært til stede.

– Vi er blitt desidert markedsledende i Norge, samtidig som Sverige fortsatt vokser veldig fort.

LES MER: Lønnsomhet ble lønnsomt valg for Defero-gründeren

Full fart i Finland

Tarjem tenker imidlertid ikke slå seg til ro med det.

– I forrige uke lanserte vi tjenesten i Finland. Det vil hjelpe på den fortsatte veksten å være til stede i tre land, sier Tarjem til Shifter.

Hva er den viktigste årsaken til at medlemstallene har vokst så pass raskt?

– Vi har egentlig bare vært flinke på å gjøre mer av det som har fungert bra hele veien. Men at vi har fått litt romsligere markedsbudsjetter som en konsekvens av veksten, er jo ikke en ulempe, fortsetter han.

LES MER: Da Defero kapret 60.000 medlemmer på kun to måneder i Sverige, tok den største konkurrenten kontakt

Bra med fokus på privatøkonomi

At stigende renter og høye strømpriser har gjort innhogg i privatøkonomien til mange mennesker, har også gjort til for interessen, tror Tarjem. Særlig blant dem som har måtte ta grep for å redde økonomien. For til syvende og sist er kredittscoren til en person, en veldig viktig faktor når en långiver skal avgjøre om en kunde skal få lån eller ikke.

– Det er slik mange finner frem til oss, og da oppdager de at vi kan tilby et helhetsbilde av privatøkonomien med både budsjettverktøy, analyser, data om gjeld, betalingsanmerkninger og kreditt, sier Tarjem.

MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.

Oppkjøp har ikke påvirket

I august i fjor ble Defero-gründer Egil Arff Tarjem en rik mann. Da solgte han selskapet sitt til det amerikanske oppkjøpsfondet Corsair Capital, via selskapet norske porteføljeselskap Axo Finans. Prisen lå på rundt 200 millioner kroner og Tarjem satt igjen med litt over halvparten selv.

- Når muligheten bød seg og prisen var attraktiv nok, var det greit å slå til, sa Tarjem til Shifter i august.

Salget har imidlertid hatt fint lite innvirkning på veksten og virksomheten i selskapet. For Defero har den daglige driften vært tilnærmet business as usual.

Refinansierte gjeld for over to milliarder i fjor – nå er Okida blitt lønnsomt

- Jeg har prøvd å skjerme virksomheten så mye som mulig og jobber selv med de strategiske spørsmålene og synergier med Axo Finans.

Gode tall skal bli enda bedre

Defero er tuftet på ideen at alle skal kunne gjøre en gratis kredittsjekk av seg selv. I tillegg til offentlig kredittinformasjon kan hver bruker legge til annen informasjon som er relevant. Defero henter også inn rentedata og gjør så en analyse av hvilket rentenivå hvert enkelt medlem kan få ba basert på kredittscoren. Det gelder alt fra boliglån, billån, kredittkortslån, refinansiering og så videre.

Medlemmene får så tilbud som kan bedre på situasjonen fra utvalgte annonsører. Om medlemmene velger å klikke seg videre får Defero betalt. Tarjem sammenligner det med Facebook-annonsering. Defero sender bare trafikk, ikke søknader

Med en slik modell er det volum som gjelder, og den raske medlemsveksten har gitt resultater. I 2021 omsatte Defero for 13,9 millioner. Det ga et resultat på bunnlinjen på 2,3 millioner kroner.

Hvordan ser tallene for 2022 ut?

- Jeg har ikke de eksakte tallene klarer, men vi ligger langt over 2021 både på topp og bunn, sier Defero-gründeren.