Det går mot et rekordår for folkefinansiering, men nå flater den ville veksten ut

Totalt hentet de 13 selskapene som er med i statistikken til Norsk Crowdfunding Forening 418,8 millioner kroner i andre kvartal 2021. Dermed klarte man ikke å toppe rekordresultatet fra første kvartal på 423,3 millioner kroner.

Men en nedgang på én prosent sammenlignet med kvartalet før er ikke noe som uroer, Linn Ringvoll, styreleder i Norsk Crowdfunding Forening, når summen samtidig er 151 prosent bedre enn andre kvartal i 2020.

Hun mener tvert imot at det er imponerende at tallene nå klarer å være nesten identiske med første kvartal.

– Hvis vi får fire slike kvartal i år, dobler vi volumet fra 2020, så så alt i alt er tror jeg bransjen er ganske så fornøyd med disse tallene, sier Ringvoll til Shifter.

Lån til eiendomsprosjekter er fortsatt desidert størst og står for 46,5 prosent av totalsummen. Men samtidig er det her man finner svaret på at kvartalet som helhet bremset noe.

Nedgang på 20 prosent

De fire selskapene, Monner, Kameo, Fundingpartner og Oblinor formidlet eiendomslån for 194,5 millioner kroner i andre kvartal, men det var faktisk en nedgang på nesten 20 prosent sammenlignet med første kvartals 241,8 millioner kroner.

– Jeg vet ikke helt om jeg kan se en trend her. Vi har ikke hatt noen endring i konkurransebildet mot bankene, sier Ringvoll.

– Jeg tror flere aktører kanskje jobber med litt større lån. Og totalvolumet er ikke større enn at det er nok med to til tre større prosjekter som blir forskjøvet fra et kvartal til en annet, før det gir utslag.

Rene bedriftslån går derimot noe fremover. 19 millioner i første kvartal var blitt til 26 millioner i andre kvartal. Utviklingen blant de lånebaserte selskapene går i to retninger. Mens Monner, Kameo og Oblinor reindyrker eiendomssatsingen, satser Fundingpartner på «venture debt», lån til vekstselskaper, parallelt med eiendomslån.

Skal man tro Fundingpartner-sjefen Geir Atle Bore, vil denne delen av norsk folkefinansiering fortsett å styrke seg utover høsten.

– Jeg tror vi kommer til å levere mange flere ikke-eiendomslån på sensommeren og i høst, sa han til Shifter tidligere i sommer.

De første folkefinansierte venture-lånene ble gjennomført allerede i juli da No Isolation og Skiwo lånte henholdsvis fem og syv millioner kroner.

Økning med 46 prosent

Om eiendomslån stoppet opp noe i andre kvartal, kompenseres det av at de aksjebaserte folkefinansieringsselskapene Dealflow og Folkeinvest har hatt en solid vekst. Norske selskaper har gjennomført emisjoner for 122 millioner kroner på de to plattformene. Det var en økning med 46 prosent fra kvartalet før og med 192 sammenlignet med samme kvartal i 2020.

Det forklarer også hvorfor Dealflows daglige leder Stine Sofie Grindheim var optimistisk i Shifter for en måned siden:

– Det er ikke mange crowdfunding-selskap som kan skilte med at de begynner å nærme seg lønnsomhet. Vårt ambisiøse budsjett tilsier at vi skal ende på 2,4 millioner i pluss i år, sa Grindheim i slutten av juli.

Når det gjelder donasjoner viser tallene fortsatt vekst sammenlignet med andre kvartal 2020, men noe nedgang sammenlignet med de siste kvartalene. Ringvoll mener utviklingen er stabil, men ser også at korona og ekstraordinære hendelser som Gjerdrum-raset bidro til at donasjoner har hatt en ekstremt sterk periode.

Fortsatt liv i privatlån

Til sist kan det også noteres at folkefinansierte privatlån, eller peer-to-peer-lån, har en oppgang på 55,5 prosent fra andre kvartal i 2020. Men det totale lånevolumet på 4,2 millioner kroner blir et veldig lite kakestykke i den store folkefinansieringskaken på nesten 420 millioner.

Til tross for det har Andreas Talseth i den største aktøren Kredd ikke gitt opp håpet:

– Problemet er at slik det er i dag, kan vi ikke skalere virksomheten lønnsomt gjennom folkefinansierte lån alene. Vi håper nye regelendringer gjør at vi kan lage den skalerbare og brukervennlige tjenesten som vi ønsket da vi startet Kredd, sa han til Shifter i juni.