«Jeg kan forsikre om at finansministeren er på saken.», skrev næringsminister Jan Christian Vestre nylig da han skulle svare på et debattinlegg i Finansavisen fra Kameo-sjefen Sebastian Martens Harung.
Harung hadde da skrevet om at norsk folkefinansiering «i årevis har vært begrenset av et utdatert, særnorsk regelverk i utakt med resten av Europa»
Med tanke på EU-fordordningen det er snakk om trer i kraft med full virkning i EU- og EØS-området den 10. november, vil Kameo ikke lenger vente på å finne ut av hva det betyr at finansministeren er på saken.
I disse dager mottar alle Kameos investorer et brev
der selskapet forteller at selskapet ensidig vill innføre de nye og betydelig
strengere reglene for forbrukerbeskyttelse i EU-forordningen.
Reell forbrukerbeskyttelse
Veldig kort forklart betyr det at de som plasserer penger deles
opp i erfarne eller ikke-erfarne investorer. De som mangler erfaring får ikke
plassere mer enn 1000 euro, cirka 12.000 kroner per prosjekt, med mindre de kan
dokumentere grunnleggende kunnskap om investeringen og hvilken risiko den bærer
med seg.
– Det er jo en reell forbrukerbeskyttelse av uerfarne
investorer, noe som mangler helt i det regelverk vi følger i dag, sier daglig
leder i Kameo Sebastian Martens Harung.
– Den begrensningen vi har i dag på at ingen
investor får investere mer enn én million per år, beskytter ikke småinvestorene,
de færreste har så mye penger. Den beskytter bare bankene mot konkurranse fra
folkefinansiering, gjennom at vi ikke kan tilby familiekontorer,
investeringselskap, pensjonsfond og andre investorer med mye penger muligheten
å investere større beløp hos oss, fortsetter han.
Fundingpartner skiller på land
Konkurrenten Fundingpartner, som har virksomhet i Norge og Sverige har foreløpig valgt en annen vei.
– Vi vil bruke norske regler i Norge og svenske regler i Sverige. Det betyr at våre norske brukere som vil investere i svenske prosjekter vil forholde seg til den nye reguleringen. Men vi gleder oss til at Finansdepartementet får implementert de nye reglene i Norge, sier daglig leder i Fundingpartner, Geir Atle Bore til Shifter.
Kameo-toppene har tatt valget fordi de har gitt opp håpet om
at det vil komme en beskjed fra Finansdepartementet før deadline.
Snart to år siden utredningen var klar
Finansdepartementet har fortsatt ikke klart
å legge frem en proposisjon som Stortinget kan til stilling til, på tross av at det i
desember er to år siden Verdipapirlovutvalget overleverte utredningen som rekommanderte
at EUs folkefinansieringsforordning blir innført i Norge. Og nesten halvannet år siden departementet mottok alle høringssvar på utredningen.
– Det burde ikke komme som et sjokk på noen. Det er svært
lenge siden EØS-komiteen slo fast at reglene var EØS-relevante og da følger det direkte av EØS-avtalen at reglene skal implementeres i norsk rett som de er, sa juridisk ansvarlig i Kameo, Linn Hoel Ringvoll, til Shifter i desember 2020, men da i rollen som styreleder for Norsk
Crowdfunding Forening.
Skylder på EØS-avtalen
På det punktet synes Finansdepartementet være av en annen
mening. Shifter sendte av gårde flere spørsmål om hvor i prosessen departementet befinner
seg og hva som gjøres for å komme i mål?
Alt Shifter fikk tilbake var følgende generelle svar fra senior
kommunikasjonsrådgiver Helene Megaard:
«Forordningen er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen.
Finansdepartementet arbeider fortsatt med den videre oppfølgningen av
Verdipapirlovutvalgets utreding om folkefinansiering, med sikte på å legge frem
en lovproposisjon for Stortinget etter at forordningen er innlemmet i
EØS-avtalen.»
Etter at artikkelen var publisert fikk Shifter ytterligere et svar fra Megaard på oppfølgingsspørsmålet: Synes finansdepartement at det er viktig at Norge har en fungerende og aktiv folkefinanseringsnæring? Svaret lød:
«Det norske kapitalmarkedet og banksystemet fungerer godt, og de fleste har god tilgang til finansiering. Folkefinansieringsmarkedet kan fungere som et alternativ til mer tradisjonelle finansieringskilder. Finansdepartementet er opptatt av at vi skal ha et godt regelverk som sikrer investor- og forbrukervern.»
Samme dag som spørsmålene ble sendt, var en rekke norske fintech-aktører sammen med intresseorganisasjonen Fintech Norway på besøk hos Finansdepartementet for å orientere seg om departementets syn på fintech-næringen.
Etter det Shifter kjenner til fikk ikke heller de noen nærmere
svar om hva departementet planlegger.
Rapportering av mislighold standardiseres
Et minst like viktig krav i den nye EU-forordningen er, ifølge
Ringvoll, at EU innfører en standard for hvordan mislighold skal rapporteres.
Også disse planlegger Kameo å følge.
– Bransjen har alltid hatt vanskelig for å svare
på spørsmål om mislighold fordi det har manglet enhetlig krav til rapportering.
At EU nå stiller veldig spesifikke krav på den rapporteringen, gjør at alle
plattformer Europa skal kunne sammenlignes. Frem til nå har det ikke funnets
noen garanti for at vi i Norge rapporterer mislighold helt på den samme måten,
sier Ringvoll.
Krav om grundigere prospekt
Ytterligere et nytt moment i EU-forordningen er at det blir
krav om et såkalt prospekt. Disse vil minne en god del om de som allerede finnes for selskaper
som hente penger via de aksjebaserte plattformene Dealflow og Folkeinvest.
Ringvoll forklarer at prospektene er inspirert av
verdipapirlovgivningen, og vil bety at aksje- og lånebasert folkefinansiering får
et felles standardformat som vil gjøre det mye enklere for dem som investerer å
finne frem til relevant informasjon på tvers av investeringskategoriene.
– For meg fremstår det som helt ubegripelig hvorfor
man ikke kan få fingeren ut å innføre dette, når en samlet bransje står og sier
at vi ønsker det velkommen, sier Ringvoll oppgitt.
Forbereder seg på utenlandsk konkurranse
I denne sammenhengen bør det tillegges at selv om Kameo velger
å frivillig innføre strengere krav enn nødvendig i Norge, så er det også en
konsekvens av at selskapet også har virksomhet i Sverige og Norge og derfor må
ha alt på stell fra 10. november.
Men det handler også om å forberede seg på den dagen de 200-300
europeiske folkefinansieringsplattformene, som må tilpasse seg den nye forordningen allerede nå,
kan begynne å konkurrere på like vilkår på tvers i Europa, inkludert i Norge.
Ifølge Sebastian Martens Harung har de to internasjonale aktørene Seeders
og Kickstarter allerede vist stort interesse for å etablere seg i Sverige takket
være EU-reguleringen. Frem til i dag har det bare vært enkelte skandinaviske
selskaper som har valgt å hente penger via disse plattformene. Lendwill er et
sjeldent norsk eksempel på dette. Men for plattformene har det vært helt enkelt for dyrt å etablere seg i land med særegne reguleringer har.
– Med et felles marked og én myndighet å forholde seg til i hele Europa blir det noe helt annet for disse aktørene å komme å banke på døren til Norge den dagen vi får EU-regelverket på plass. Problemet er
bare at den dagen risikerer vi i Norge å være sjanseløse til å nå ut, fordi vi
ligger flere år etter resten av EU, sier Harung.
Abonner på nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen