folkefinansiering
– Vi kan nok trygt slå fast at det ikke blir et nytt regelverk med det første, sier Linn Hoel Ringvoll, styreleder i Norsk Crowdfunding Forening,
Egentlig trådte EUs nye folkefinansieringsforordning i kraft 10 november i fjor. Alle selskaper som allerede drev med folkefinansieringsvirksomhet hadde da et år på seg å tilpasse seg de nye reglene, men eventuelle nykommere måtte forholde seg til reglene fra dag én.
Tilpasningen har seg vist seg å være vanskeligere enn ventet. I løpet av det første halvåret var den nesten ingen eksisterende plattformer i Europa som søkte om konsesjon, og dermed også veldig få som har fått den.
Det har ført til at aktører i flere land har ønsket å utsette fristen når regelverket må være på plass med ett år, til 10. november 2023.
12. juli i sommer kom også EU-kommisjonen til den konklusjonen. Dermed tyder alt på at også norske myndigheter venter med å ha innført forordningen i henhold til EØS-avtalen inn i neste år.
LES OGSÅ: Eiendom står for mer enn halvparten av norsk folkefinansiering
For Ringvoll er utsettelsen både forståelig og frustrerende.
– På den ene siden er de tekniske kravene så detaljerte at man nesten skulle tro vi må være bank, så jeg skjønner at mange er på etterskudd med innføringen, sier hun og fortsetter:
– På den andre siden må vi bli kvitt de norske særreguleringene så raskt som overhodet mulig. Vi må dessverre anvende regler som ikke er laget for crowdfunding på crowdfunding, bare fordi det teknisk sett i norsk lov regnes som låneformidling.
LES OGSÅ: Interessen for eiendom skiller norsk folkefinansiering fra resten av Europa
Det er Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten, ESMA, og delvis EB, som utarbeider kravene. Ifølge Ringvoll handler disse om å gjøre mye mer enn bare tweake på noen vilkår, skrive om litt på hjemmesiden og presentere lån i et annet format.
– Vi må hente inn annen type data, sortere kundene på andre måter, bud- og klageordninger blir påvirket, og vi må rapportere til tilsynsmyndighetene på et helt annet nivå. Å bygge disse systemene tar tid, sier hun.
Selv om EU-kommisjonens har vedtatt å utsette fristen med et år, må vedtaket formelt godkjennes av Europaråd og -parlament. Det vil ikke være klart før veldig kort tid før den opprinnelig fristen i november i år.
– Alle antar jo at fristen vil bli utsatt, men juridisk er den ikke det. Så egentlig bør jo alle være forberedt på å lansere raskt, sier Ringvoll.
MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.
I den daglige jobben som norgessjef og juridisk ansvarlig i folkefinansieringsselskapet Kameo, har Ringvoll jobbet hardt for at selskapet skal være klare å ta i bruk det nye regelverket så raskt som mulig, men også Kameo har trykket på pause i søknadsprosessen hos det danske finanstilsynet, der selskapet har konsesjon.
Ringvoll tror heller ikke det vil bli noen rask innføring av regelverket i Norge, selv om arbeidet er i gang i Finansdepartementet.
– Om regelverket ikke vil være tvingende før om et år i EU, haster det ikke så mye med den norske implementeringen, sier hun.
I Norge ble Verdipapirlovutvalgets utredning om innføringen av nye regler for norsk folkefinansiering overlevert til Finansdepartementet rett før jul i fjor. Forslaget ble så sendt ut på høring, og i midten av april var svarene kommet inn.
Siden har det vært stille fra Finansdepartementet. Shifter har spurt departementet om fremdriften i arbeidet med en proposisjon og hvordan en EU-beslutning om å utsette den tvingende fristen vil kunne påvirke det norske arbeidet
Svarene er imidlertid vage.
«Departementet jobber for tiden med å følge opp høringen, men det er for tidlig å si når en eventuell proposisjon vil bli fremmet», skriver kommunikasjonsrådgiver Celine Lyse Augdal i et svar fra departementet.
Hvordan en EU-utsettelse av den endelige fristen vil kunne påvirke den norske prosessen blir besvart med:
«Folkefinansieringsforordningen er ansett som EØS-relevant, men foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Gjennomføring av forordningen i norsk rett koordineres med EØS-prosessen for innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen, som igjen også innebærer koordinering med de andre EØS-landene. Tilpasning av frister i forordningen for EØS-landene, er et av spørsmålene som vurderes i forbindelse med innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen. I dette arbeidet tar vi også hensyn til etterfølgende utvikling i EU.»
Når det gjelder andre spørsmål rundt mulige uklarheter i forordningen avstår departementet fra å svare med henvisning til at det ikke «kan kommentere detaljer så lenge saken fortsatt er til vurdering».
Det er nemlig ikke alt som er helt klokkeklart når det gjelder det nye regelverket. Ringvoll gir et eksempel, som også Advokatforeningen har hatt synspunkter på i sitt høringssvar.
Det er verdipapirdelen hos Finanstilsynet som skal drive med tilsyn av det nye regelverket, inspirert av Mifid. De to selskapene som driver med aksjebasert folkefinansiering, Dealflow og Folkeinvest, er i allerede i dag regulert av Verdipapirloven. Dermed har det oppstått et spørsmål om det er nødvendig for et verdipapirforetak og også søke om folkefinansieringskonsesjon.
På samme måte som en bank automatisk får lisens som betalingsforetak, er tanken at et verdipapirforetak automatisk burde få lisens som folkefinansieringsforetak. Det er imidlertid ikke mulig i dag, ettersom EUs folkefinansieringsforordning inneholder enn rekke spesifikke krav som ikke finnes i dagens verdipapirlov, og heller ikke er harmonisert med Mifid-regelverket.
– I Norge har man foreslått at selskapene kan drive crowdfunding-virksomhet om de er verdipapirforetak, men at de må ha den lisensen i tillegg og tilby tjenesten i tråd med reglene i crowdfunding-regelverket. Det er i høringsrunden stilt spørsmål ved om det er riktig, sier Ringvoll.
For de lånebaserte selskapene finnes det andre ting som kan lage problemer ifølge Ringvoll. Han nevner blant annet at skattelovens fradragsregler ikke passer, helt enkelt fordi crowdfunding ikke eksisterte da fradragsreglene ble skrevet.
– Nå får vi regulering av noe som ikke har vært regulert i Norge. Det vil påvirke skatteregler, prosessregler, finansavtaleloven og andre regler. Å se på dette, er en jobb Finansdepartementet må gjøre i høst, sier Ringvoll.
Initialt tror hun at den europeiske folkefinansieringsbransjen kommer til å minske. Flere selskaper vil ikke være beredt til å ta kostnadene for å tilpasse seg det nye regelverket. Noen kommer sannsynligvis til å velge bort folket som investorer, og bli mer av et tradisjonelt investeringsselskap. Så lenger man bare jobber med profesjonelle investorer, er kravene ikke like strenge. Andre kan komme til å legge ned, fordi de ikke vil klare å tilpasse sine systemer til det nye regelverket.
– Jeg tror det vil skje en gradvis tilpasning både i Norge og internasjonalt. Men på sikt vil dette regelverket gjøre bransjen bedre, sier Ringvoll.
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
