Folkefinansierte eiendomslån er blitt milliardbusiness

Urolige økonomiske tider ser ikke ut til å påvirke norsk folkefinansiering noe særlig. Totalvolumet per kvartal har ligget stabilt på litt over en halv milliard kroner. Tredje kvartal endte på 569 millioner kroner, fem millioner mer enn i kvartalet før.

Dermed har norske folkeinvestorer bidratt med totalt 1721 millioner kroner i lån, emisjoner og donasjoner i løpet av året. Og at fjorårets rekordnotering på 1979 millioner kroner vil bli slått, fremstår mest som en formalitet. Årets siste kvartal pleier å være det sterkeste for folkefinansieringsselskapene.

Tallet som stikker seg ut

Tallet som virkelig stikker seg ut i rapporten er det samlede volumet for eiendomslån. Hittil i år har norske utbyggere lånt 1.025.486.434 kroner via folkefinansiering. Dermed står eiendomslån for nesten to tredjedeler av totalen.

Derimot har ikke den lånebaserte folkefinansieringen av eiendomsprosjekter bare fortsatt oppover. Eiendomsvolumet gikk ned fra 364 til 319 millioner kroner i tredje kvartal. «Venture debt» og lån til bedrifter har gått motsatt vei fra 21,6 til 38 millioner kroner i samme periode.

Det betyr at det samlede utlånsvolumet er ned syv prosent sammenlignet med andre kvartal i år, men opp 26,9 prosent om man sammenligner med tredje kvartal i fjor.

LES OGSÅ: Folkefinansiering på stø kurs mot ny toppnotering

Fundingpartner klart størst

Det finnes også et selskap som stikker seg ut. Fundingpartner har alene stått for i underkant av 500 millioner av eiendomsmilliarden.

– Vi har klart å tiltrekke oss stadig flere dyktige og profesjonelle utbyggere, som ser fordelene ved å ha en mer fleksibel finansiering. Det har gjort at vi har klart å øke utlånene, skriver daglig leder i Fundingpartner, Geir Atle Bore i e-post til Shifter.

I tillegg er selskapet det eneste som fortsatt driver med andre former for lån til bedrifter. Der har selskapet så langt lånt ut 113,5 millioner i år. Med et samlet utlånsvolum på rundt 600 millioner, utgjør Fundingpartner selv en tredjedel av hele det norske folkefinansieringsmarkedet.

– Vi opplever at flere aktører kommer til oss nå fordi de ikke lenger får den finansieringen de hadde regnet med fra banken. Ofte er det fordi bankene i tolvte time endrer på vilkår og for eksempel krever mer egenkapital. Da må utbygger enten gjøre en kostbar utsettelse av prosjektet eller finne en alternativ finansieringskilde, skriver Bore.

LES OGSÅ: Nytt regelverk skulle gi folkefinansiering et løft. Nå er det satt på vent

Et mislighold

At flere selskaper velger folkefinansiering i stedet for bank, har foreløpig ikke ført til økte problemer for Bores Fundingpartner. Han er veldig fornøyd med kvaliteten selskapet har klart å opprettholde på sine lån.

– Vi har kun hatt et mislighold så langt i 2022, og det lånet har senere blitt innkrevet i sin helhet, skriver Bore.

Taper mark mot fjoråret

For den aksjebaserte delen av folkefinansieringsleiren har 2022 vært litt tøffere. Ved halvårsskiftet lå Dealflow og Folkeinvest bare noen prosent bak fjorårets tall. Etter tredje kvartal ligger det samlede volumet plutselig klart etter. Emisjoner for 131,9 millioner var det klart beste kvartalet i år, men sammenlignet med fjorårets tredje kvartal var det 26,1 prosent dårligere.

Trenden som viste seg etter første halvår, at pilene peker hver sin vei for Folkeinvest og Dealflow, har midlertid holdt i seg også i tredje kvartal

Det samlede emisjonsvolumet er på 327 millioner kroner etter tre kvartal. Det er 53 prosent av fjorårets sluttresultat. Å nesten doble det volumet vil bli vanskelig, selv om fjerde kvartal er det beste også for de aksjebaserte selskapene.

425 prosent bedre i tredje kvartal

At Perx har klart å vekke liv i folkefinansierte lån til privatpersoner, skrev Shifter om allerede i forrige uke. Lars Hafstads snuoperasjon med sterkt fokus på å gjøre merkevaren Perx mer kjent har fått alle piler til å peke rett vei, om enn fra veldig lave nivåer.

Men mangedoblinger av volumet er uansett sterkt. Sammenlignet med tredje kvartal i fjor på var veksten for lån til privatpersoner på 425 prosent (fra 7,2 til 37,8 millioner kroner). I fjor bidro Kredd med over halvparten av volumet, så for Perx alene ville veksten vært enda høyere. Bedringen sammenlignet med andre kvartal i år, der Perx står for hele volumet selv, var på 80,8 prosent.

Det er også verdt å notere at Perx i tredje kvartal lånte ut nesten like mye til privatpersoner, som Fundingpartner klarte å låne ut til bedrifter, som driver med annet enn eiendomsprosjekter.