Folkefinansierte hundesensorer sliter med hårete salgsmål

Lillbit fikk mye oppmerksomhet da selskapet plutselig dukket opp og stakk av med ny norsk rekord i aksjebasert folkefinansiering i høst.

Et nytt og forbedret halsbånd for gps-overvåking av hund og katt slo virkelig an i «crowden». For Lilbit handlet ikke kampanjen bare om å finne ambassadører for produktet. En del av pengene hadde et mer presserende formål. Årsaken var den globale komponentkrisen.

– Det var kritisk at vi fikk inn penger raskt. Vi hadde en avtale om å kjøpe komponenter til 30.000 produkter, som vi skulle betale i løpet av 60 dager etter at vi startet produksjon. På grunn av krisen fikk vi plutselig krav om å forhåndsbetale flere av dem, fortalte gründer Morten Sæthre til Shifter i september, da han skulle forklare hvorfor selskapet hadde hentet penger via Folkeinvest.

Budsjetterte for salg av 5000

Med pengene i boks, fikk Lilbit forhåndsbetalt sine komponenter. Målet var å sette i gang produksjonen for alvor i november.

– Vi har budsjettert med salg av 5000 nye enheter, og vi tror fortsatt vi skal få inn nok komponenter til å kunne produsere 10.000 før årsskiftet, men det vil bli «tight», sa Sæthre, og la til at «Plan B» var å begynne med forhåndssalg for å sikre at målene i salgsprospekt kunne holdes.

Tøffe vekstmål

Gitt at produksjonen kom i gang som planlagt, mente Lilbit nemlig at selskapet skulle selge 5200 enheter i år, 180.000 neste år og 756.000 i 2023.

Den salgsveksten skulle gi en heftig økonomisk vekst fra de seneste årenes omsetningen på 2,4 millioner kroner, til 14,3 millioner i år og 965 millioner i 2023.

Venter på komponenter

At selskapet denne uken mistet folkefinansieringsrekorden til Citybox, bekymrer nok ikke Sæthre nevneverdig. Et større problem er at den store bolken av komponenter fra Asia fortsatt lar vente på seg.

Sæthre forteller at Lilbit har nok til å kunne starte produksjonen av en serie med 200 testeksemplarer, men at produksjon i større skala før jul ikke er aktuelt.

Sæthre snakker nå om at de venter på en leveranse for 20.000 enheter.

De første produktene ble kalt «ubrukelig dritt» av sure kunder, men det snakker ikke gründerne så mye om til folkeinvestorene

– Når kommer disse komponentene?

– De får vi i Q1, rett over nyttår. Vi har fått noen nå, til testserien. Vi har fått leveringstid på resten. Når vi starter med 20.000-serien er det jo ikke slik at vi setter på 20.000 over natten og kommer tilbake dagen etterpå.

– Selvfølgelig ikke, men dere har garantier på at dere faktisk får komponentene?

– Jeg ville ikke ha brukt ordet garanti, men vi har bestilt og vi har en 20.000-serie på vei inn.

– Så for å være helt tydelig, dere venter fortsatt på komponentene som dere folkefinansierte betalingen av?

– Ja, vi venter fortsatt på den store serien, som vi fikk inn penger til å bestille.

– Hvordan påvirker det økonomien i selskapet?

– Ikke noe særlig. Vi hentet jo penger via Folkeinvest både til å kjøpe komponenter og til å «rampe» opp selskapet. Vårt første mål i folkefinansieringen for å sikre betalingen av komponentene var på 10 millioner. Vi endte jo på 28 millioner, det har jo gitt oss spillerom.

– Vi har jo også 6000 kunder som betaler til oss hver måned fra før av, påpeker gründeren.

Usikkerhet også om Plan B

I denne opprinnelige planen, var håpet at noe produksjon skulle være i gang allerede før jul. Som plan B la selskapet opp å starte forhåndssalg av produktene.

Men heller ikke det er noe Sæthre og Lilbit har fattet en endelig avgjørelse på.

– Er det usikkerheten rundt når komponentene kommer, som fører til det? At dere ikke kan garantere en leveringsdato?

– Nei, det er mer det at vi ønsker å være sikre på at vi får folk til å skjønne at det er et forhåndssalg, at de ikke får produktet innen to-tre dager.

– Om vi ikke klarer å vise det frem godt nok i innsalget, da kan vi ikke starte med det. Da vil vi starte med en dårlig opplevelse med vår merkevare.

– Jo, men henger ikke det sammen med at dere ikke kan garantere leveringsdatoen?

– Ja, jeg skjønner hva du vil frem til. Vi er jo ganske sikker på å få komponentene. Vi har gjort klart et design for forhåndssalg. Det tok cirka en måneds tid. Det er ikke så lett som å bare trykke på en knapp.

– Men da er jo jobben gjort?

– Ja, mye av jobben er gjort. Nå står det egentlig på brukerens oppfatning. Klarer vi å få frem godt nok at dette er et produkt som tar lenger tid å motta enn om de kjøper et vanlig produkt? Det er det vi tester.

– Men hvor vanskelig kan det være å forklare det?

– Det er alltid vanskelig å nå ut til absolutt alle, og det er gjerne de som ikke blir fornøyd, som kommer med dårlige tilbakemeldinger.