Bank OG Finans

Storbankene bereder grunnen for et «Vipps» for regnskap

– Det er ganske kraftfullt når både DNB og Sparebank 1 får en felles infrastruktur, sier DNBs Kjersti Høklingen.

Kjersti Høklingen, leder for teknologi og digitale kanaler for bedriftsmarkedet i DNB
Publisert

I Cicero-rapporten «SMB-kampen fortsetter» kommer det frem at regnskapssystemet og regnskapsførerne får en stadig sterkere posisjon hos norske små og mellomstore bedrifter. Det er dårlig nytt for norske banker, mener Stefan Astroza og Petter Solerød, som står bak rapporten.

Det er imidlertid ikke noen krise, mener DNB. Norges største bank har fulgt utviklingen helt siden systemer og programmer for alvor begynte å flytte ut i skyen, og bank og regnskap slutte å være to siloer som hadde lite automatisert overlapp.

– Når du har en dataflyt som åpner for «realtime data» på tvers av bank og regnskap, muliggjør det helt andre prosesser både i bedriftene og vi som bank kan bruke dem til å selge finansielle produkter og tjenester og ikke minst gi råd til hva bedriften bør gjør for å øke sin verdi, Kjersti Høklingen, leder for teknologi og digitale kanaler for bedriftsmarkedet i DNB.

Har fulgt utviklingen i lang tid

Hun mener at kampen om kundeflaten verken er tapt eller at den kommer til å ha en vinner som tar alt.

– Vi har fulgt utviklingen helt siden 2014–15, og har gjort noen grep underveis som vi mener er strategisk viktige, sier hun.

Det kanskje aller viktigste har ikke mer enn et drøyt år på baken. I januar i fjor ble det kjent at DNB (40 prosent) og Sparebank 1 (27 prosent) kjøpte to tredjedeler av regnskapssystemleverandøren Unimicro.

Selskapet driver med noe de kaller «headless ERP», det vil si en regnskapsplattform med all nødvending funksjonalitet der andre aktører kan lage sitt eget produkt på toppen. Det vil si omtrent som når bilindustrien bruker den samme bunnplaten til en rekke ulike modeller.

Dermed har DNB Regnskap og Sparebank 1 Regnskap sett dagens lys som to nye utfordrere på ERP-markedet, ved siden av Unimicros eget Uniconomy, tross at alle har den samme plattformen i bunn.

LES OGSÅ: Fra dopapir og russebuss til regnskap – nå vil gründerne utfordre giganten Visma

En kraftfull kombo

Det faktum at de to største bankaktørene i Norge kjøpte inn sig i samme selskap, ser Astroza og Solerød i Cicero som et tegn på at bankene har innsett at trusselen fra regnskapssiden er reell. Utviklingen ligner den som førte til at Vipps ble bankenes svar på betalingstrusselen fra utlandet, mener Cicero-analytikerne.

– Er det slik at dere har begynt å bygge et «regnskaps-Vipps»?

– Det er ganske kraftfullt når både DNB og Sparebank 1, som har så stor del av bankmarkedet, får en felles infrastruktur, sier Høklingen.

– Betyr det at flere banker kommer til å slutte seg til deres løsning?

– Vi har diskutert det. Intensjonen når vi gikk inn i Unimicro, var å lage en sterk bankinfrastrukturkomponent som kan brukes av andre. Så ja, vi er åpne for at flere banker kan bli med der, fortsetter hun.

MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.

Mener banken har distribusjonsfordel

Høklingen mener at kjøpet av Unimicro var en nødvendig vei å gå. På tross av de kraftig økte mulighetene til å sende data mellom bank og regnskap, er datadelingen langt fra friksjonsfri. Bankene er pålagt å dele data på en måte som ikke ERP-leverandører har, og Visma som dominerer på regnskapssiden er ikke veldig interessert i å dele regnskapsdata fra konsernets produkter som Tripletex, Power Office Go eller Eaccounting, ifølge Høklingen.

– Vi mener jo at bankene er en god distributør av regnskaps-software. En stor del av alle nye bedrifter starter med DNB. Først får de en konto, så trenger de regnskap og en del annet. Kan du å få alt på et sted integrert og sømløst, bør det være et lett valg for en nystartet bedrift, sier Høklingen,

LES OGSÅ: – Det finnes mange bra tech-selskaper, men de må finne sin plass inn i en verdikjede

Liten markedsandel

Cicero-undersøkelsen bekrefter delvis Høklingens utsagn. Der kommer det frem at hendholdsvis sju og åtte prosent av kundene til DNB og Sparebank 1 har også har valgt bankenes regnskapssystem i løpet av det første året.

Derimot har satsingen foreløpig ikke gjort noe særlig avtrykk i Regnskap Norges statistikk over ulike systemers utbredelse. Andelen regnskapsoppdrag står på 0 prosent, mens andelen bedriftsbrukere og regnskapsbyråbrukere begge er 1 prosent.

– Det er ikke lenge siden vi startet, så det er ikke rart at vi har en liten markedsandel, sier hun.

At det å overbevise bedrifter om å flytte regnskapene fra et system til et annet er heller ikke en enkel oppgave, men ifølge Høklingen er overraskende mange er fortsatt på manuelle løsninger. Magne av disse skal bytte til skybaserte løsninger de nærmeste årene.

– Da må de gjøre et valg og vi håper å vokse gjennom å bli det valget. Vi er tross alt bank for én av tre bedrifter i Norge, sier Høklingen.

Luca Labs ble valgt bort

– Hva skjedde med Luca Labs, som leverte regnskap til DNB frem til at Unimicro-satsingen ble kjent?

– Vi er veldig fan av Luca Labs tilnærmingsmåte. Men da vi byttet var de fortsatt i en tidlig fase og var ikke et fullskala ERP-program. Vi trengte noen med litt mer fart og størrelse og en skalerbar plattform som vi kunne vokse i, forteller Høklingen.

Hun forklarer også at alle koblinger mellom selskapene er avsluttet. Luca Labs er ikke lenger ERP-leverandør til DNB, men har fortsatt en avtale med Nordea. I 2018 gikk banken inn som eier Luca Labs via startup-satsingen DNB Ventures.

Høklingen bekrefter at også det engasjementet er over, men har ikke ytterligere kommentarer rundt den investeringen.

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Ja, takk!

Hvilke nyhetsbrev vil du motta?*

Hvilken bransje jobber du i?*