INTERVJU

Storbankene har brukt nesten 500 millioner på P27 – nå forteller den nye sjefen om veien videre

Etter tre år har det store nordiske betalingsinitiativet P27 brukt oppimot 500 av de nesten 700 millioner kronene som seks storbanker puttet inn i prosjektet i 2019.

Paula da Silva tok over som sjef i P27 den 17. januar i år og en den som nå skal ro det gigantiske prosjektet i havn.
Paula da Silva tok over som sjef i P27 den 17. januar i år og en den som nå skal ro det gigantiske prosjektet i havn.
Publisert Sist oppdatert

At pengebingen begynner å minke, uroer ikke den nye P27-sjefen Paula da Silva, selv om lanseringen fortsatt ligger omtrent et år frem i tid.

– Vi har langsiktige og sterke eiere som vil se til at selskapet har tilstrekkelig finansiering for å klare lansering, myndighetenes kapital- og compliance-krav og andre ting vi må ha på plass, sier da Silva til Shifter.

Den 17. januar i år tok hun over som administrerende direktør i selskapet. Den første uken som P27-sjef har stort sett gått til møter, med ansatte, med bankene som står bak og andre interessenter - samt journalister.

Noen myk start med å sette seg inn i den nye jobben, har ikke vært nødvendig for da Silva. Hun vet nøyaktig hvilken jobb hun har gått til. Ser man på CV-en hennes, er det nesten som at det å bli P27-sjef er det helt logiske neste skrittet i karrieren.

Portugal-fødte da Silva kom inn i det svenske SEB-konsernet allerede i begynnelsen av 80-tallet og jobbet noen år for banken i Brasil og Latin-Amerika. Siden har hun klatret oppover og hatt en rekke sjefsposisjoner, blant annet over ti år innen SEBs transaksjonsvirksomhet både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg satt hun i styret til det svenske Bankgirot i over ti år og var styreleder i nettopp P27 fra starten og frem til begynnelsen av 2021.

– Det meste i min karriere har handlet om transformasjon og hvordan man finner bedre løsninger på internasjonale betalinger. P27 skal se til å gjøre nordiske sanntidsbetalinger kjempelette å gjennomføre, slik at Norden kan fortsette å være best i verden på betalinger, sier da Silva og legger til:

– Hvor skal jeg da være, om ikke her …

Startpunkt i stadig bevegelse

Det er imidlertid ikke en virksomhet uten utfordringer hun har tatt over.

Helt siden starten har P27 kommet med prognoser om oppstart som har måttet skyves frem gang på gang. I 2019 var det første punktet på «to do»-listen, å gå live med sanntidsbetalinger i svenske kroner, være på plass i 2020. I 2020 var målet flyttet til 2021, og da Shifter intervjuet forgjengeren i sjefsstolen, Lars Sjögren, i fjor høst, var svaret at «2022, er det vi jobber med».

Så hva er status nå?

– Det er den samme planen vi har hatt det siste året. Vi går live på slutten av 2022 og volumene kommer i 2023. Det er neppe noen som vil gjøre de siste testene rett før jul, og vi vil trenge dette året på å gjøre plattformen helt klar, sier da Silva.

Dejligt i Danmark

Derimot fikk da Silva en tidlig julegave på vei inn i den nye jobben. Da meldte danske finansmyndigheter at de sa ja til at P27 erstatter Finans Danmark som clearinghus for bankenes oppgjør hos Danmarks Nationalbank.

– Det var en veldig viktig beskjed å få. Det viser at vår løsning trengs og vil tilfredsstille de kravene som ligger fra nordiske kunder frem i tid, sier da Silva.

At danske myndigheter litt tidligere på høsten hadde meldt at innføringen av P27 ville bli forskjøvet fra 2023 til 2025 på grunn av at danske myndigheter ville få tid på seg til å innføre eurosystemets TIPS-løsning som oppgjørssystem, var også en i hovedsak positiv beskjed, mener da Silva.

– Vi fikk en klar beskjed om at det er den rekkefølgen som gjelder. Det ga ro til både oss som skal bygge systemet og til markedet. Alle ERP-systemer som bedriftene jobber i, må jo også konverteres. Nå har de en tidsplan å forholde seg til, fortsetter hun.

Har en klar fremdriftsplan

At det er bra for P27s planlegging, råder det ikke tvil om. Rekkefølgen funksjonaliteten skal innføres i, er ifølge da Silva denne:

1. Infrastruktur for sanntidsbetalinger i Sverige i svenske kroner. Det betyr i praksis å gi den svenske Vipps-løsningen Swish en moderne infrastruktur.

2. Deretter kommer regningsbetalinger i svenske kroner. Batch-betalinger i sanntid vil føre til store endringer og gi nye muligheter for bedrifter.

3. Så følger regningsbetalinger i danske kroner, euro og til sist norske kroner, om Norge skulle velge å ta i bruk P27 likevel.

En altfor rask fremdrift i Danmark kunne blitt truet av en svensk hodepine. Et stort problem for P27 er nemlig at lisensen som svensk clearinghus fortsatt ikke er på plass. Søknaden ble sendt inn allerede i 2018 og den er nødvendig for at P27 skal kunne gjennomføre batch-betalinger av regninger i sanntid.

Problemet er at P27 ikke skal drifte noen systemer selv. Det er utkontraktert til Mastercard, og det kan potensielt utgjøre et problem når det gjelder hvem som har kontroll over prosessene, mener den svenske Finansinspeksjonen.

Regner dere med må å få et svar av Finansinspeksjonen i en nær fremtid?

– Vi håper og tror at Finansinspektionen håndterer vår nye søknad raskt. Vi er klare over at den er omfattende og at vi bryter ny mark flere valutaer og land, Derfor er det vanskelig for oss å avgjøre hvor lang tid FI trenger for å komme tilbake med beskjed, sier da SIlva.

Taksameteret tikker på

Mens P27 venter på godkjenningen, tikker taksameteret. P27s årsrapport for 2019 viser at selskapet da fikk et aksjeeiertilskudd på 693.270.800 svenske kroner, fra de seks eierbankene Handelsbanken, SEB, og Swedbank fra Sverige, Nordea og OP Financial Group fra Finland samt Danske Bank.

Men det koster å utvikle verdens første konto-til-konto-betalingsplattform som kan håndtere batch-betalinger, innenriksbetalinger og grensekryssende betalinger i sanntid og i flere valutaer. Pengene er blitt brukt i høyt tempo. I 2019 endte resultatet på minus 149,2 millioner kroner, i 2020 på minus 162,4 millioner kroner, og slik har det fortsatt i 2021.

– Kostnadsnivået for 2021 er høyere enn i 2020 på grunn av økte aktiviteter rundt lisenssøknaden, oppbygging av virksomheten i Danmark, Finland og Sverige samt kostnader for implementeringsarbeidet, forklarer da Silva.

Det betyr at nærmere 500 millioner av det opprinnelige innskuddet på nesten 700 millioner kroner er brukt opp.

– Man må regne med at dette koster penger. Vi skal tross alt flytte penger i sentralbankens debet og kredit i sanntid, og gjøre det på tvers av landegrenser. Det er noe annet enn et front-end-system mot sluttbrukere, sier da Silva.

Tar norsk tvil med ro

En gjenganger i Shifters spalter har vært den norske tvilen til P27-prosjektet.

– Hvilken infrastruktur som forener de skandinaviske valutaene og euro, gjenstår fortsatt å se. Det er mulig å se for seg flere ulike scenarioer. P27 er ikke den eneste løsningen, sa Benjamin Golding, sjef for Payments & Innovation i DNB til Shifter i september.

Og Eivind Gjemdal i Bits mente at det er viktig å snakke sammen, men at «det kan godt hende at norsk integrasjon mot verden går gjennom EU og ikke gjennom Norden».

Paula da Silva tar dette med knusende ro, og konstaterer at norske aktører likevel ikke har stilt seg helt på sidelinjen.

– I Norden er vi jo alle nesten best på dette, men vi gjør det i siloer – vi gjør det ikke sammen. Når vi har så mye handel over grensene her i Norden, er dette noe vi bare må fikse. Hvis ikke er det en risiko for at vi ender opp med at betalingene blir flaskehalsen. Det vil vi virkelig ikke, sier hun og fortsetter:

– Norge er jo egentlig enig i dette, selv om de ikke vil være med på eiersiden.

Mener regulering trumfer desentralisering

Da Silva er heller ikke særlig skremt av andre initiativer som eksempelvis fredrikstadselskapet Unite Globals planer om å bli en hub for korrespondentbanker, som vil gjøre omtrent det P27 prøver å gjøre, men på globalt nivå.

– Vi vil jo løse det samme problemet, men vi vil være i gang flere år før P27, sa medgründer i Unite Global, Tord Coucheron til Shifter i november.

P27-sjefen mener det er mange selskaper rundt om i verden som ser på om grensekryssende betalinger i sanntid kan løses på en annen måte enn i dag – ikke minst at det finnes flere kryptoinitiativ som trekker i retning av mer desentraliserte løsninger.

– Å bygge en hub eller system som kan utveksle betalingsmeldinger, tror jeg er fullt mulig å få til, men når det kommer til tillit og sikkerhet, vil man til slutt ha noe som er godkjent av en sentral myndighet.

– Alle utfordrere på betalinger som vi hittil har sett, har til sist endt opp med å bruke togskinnene som bankene har bygget. Å Jobbe med tusenvis av banker verden over, blir for tungvint,

– I en slik verden er P27 en god mellomløsning.

Powered by Labrador CMS